lørdag 17. mai 2014

Årets 17. mai feiring i Roma.


I dag er det 200 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Norges Grunnlov. Den er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk. Grunnloven Norge fikk i 1814 var startpunktet for det moderne norske demokratiet, den satte folket i sentrum for statens styre og vi kan i dag feire 200 år med folkestyre! 


Norges Grunnlov. Bildet viser siste side med noen av delegatenes underskrift og segl. Øverst til venstre kan man lese: "Vi undertegnede Kongeriget Norges Repræsentanter, erklære herved denne Constitution, som af Rigsforsamlingen er antaget, for Kongeriget Norges Grundlov, hvorefter alle og enhver sig have at rette. Dets til Bekræftelse under vor Haand og Seigl. Eydsvold d: 17de May 1814." (Foto: via)


Selv om Norges Grunnlov var startpunktet for det norske demokratiet var den ikke demokratisk i dagens betydning av ordet. Kun et fåtall menn fikk stemmerett i 1814 og kvinner fikk ikke delta. I tillegg utelukket Europas mest liberale grunnlov både munkeordener, jesuitter og jøder, de ble nektet adgang til riket! 

§ 2 fra 1814 lyder slik:

"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjende seg den, ere forpliktede til at oppdrage sine børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maa ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riket."


Norges Grunnlov fra 1814 

Den 4. mai 1814 begynte de 112 riksdagsmennene debatten om konstitusjonskomiteens utkast til teksten i Grunnloven. I løpet av dagen vedtok de 20 paragrafer, blandt dem § 2. Idéhistoriker og forlegger Håkon Harket har skrevet om hvordan noen av Norges fremste intellektuelle kunne skape denne jødefiendtlige paragrafen, i boken Paragrafen. Eidsvoll 1814han sier:  

"Innføringen av paragrafen innebar en radikal stillingtagen i en debatt om jøders borgerrett som var blitt ført siden 1780-tallet, og som riksforsamlingens fremste medlemmer kjente svært godt." (Harket. Dreyer, 2014. s. 387)

Det tok faktisk 37 år før jøder igjen fikk innreise. I 1834 fikk jøder først adgang til å søke om leidebrev for å drive handel med norske kjøpmenn, og i 1851 etter lang debatt ga Stortinget jøder adgang til Norge. 

Da riksdagsmennene behandlet paragraf 2 i 1814, som i utgangspunktet skulle dreie seg om statens offentlige religion og religionsfrihet sier Karsten Alnæs i boken 1814. Miraklenes år at det var innlegget til Wilhelm Frimann Koren Christie som ble det avgjørende i diskusjonen:

"Fri religionsutøvelse bør bare gis til de "christelige Religions-Secter", slo han fast. Hverken jøder eller tilhengere av andre ikke-kristne religioner bør ha adgang til landet. Årsaken er at nordmennene er lett bevegelige. De er "fyrige" og har en levende fantasi.....bedrageren, under skinn av hellighet og religiøs iver, kan komme til å lure formuen fra den enfoldige og forlede ham til å kaste seg ut i et lastefullt liv, og sette seg opp mot landets øvrigheter. Det ville igjen kunne føre til menneskeofringer, avgudsdyrking og bigami!" (Alnæs. Schibsted, 2013. s. 248)


Koren Christe la etter dette innlegget frem et forslag som utelukket både jøder, jesuitter og munkeordener og forslaget ble vedtatt. I 1897 oppheves forbudet mot munkeordenen, det vil si det tok 83 år før munkene slapp inn og hele 142 år før jesuittene var velkomne i Norge, da forbudet mot jesuitter ble opphevet i 1956. (mer om dette i Aftenposten se her)


Det var først i 1964 at det innlemmes full religionsfrihet i Norge. I 2012 blir Grunnlovens paragrafer endret slik at kongen ikke lenger er overhode for Kirken og flertallet av regjeringens medlemmer trenger heller ikke lenger være kirkemedlemmer for at de skal være vedtaksdyktige!

Vel, det var litt om § 2 - en paragraf med bismak - i den ellers så entusiastiske feiringen av mirakelåret 1814  - Gratulerer med dagen!

For dere som er i Roma og ønsker å feire dagen:

Program

Kl 11.00Il cimitero acattolico (Den ikke-katolske kirkegården)
Adresse: Via Caio Cestio 6, (ved Cestus-pyramiden)

Minnehøytidelighet ved Peter Andreas Munchs gravsted der den norske historieprofessoren ble gravlagt i 1863. Tale for dagen ved leder for Det norske institutt i Roma, professor Turid Karlsen Seim og kransnedleggelse ved ambassadør Bjørn T. Grydeland.

Se hva jeg skrev i 2012 om Den ikke-katolske kirkegården her


P.A.Munchs grav i Roma malt av Edvard Munch i 1927 (Munch-museet)



Kl 16.00 - Da samles mange nordmenn til 17.mai gudstjeneste ved St. Olavsalteret i San Carlo al Corso, midt i Romas hovedgate Via del Corso 437. Gudstjenesten forrettes av Sigurd Markussen.

Se hva jeg skrev i 2012 om St.Olavsalteret og San Carlo al Corso her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar