Viser innlegg med etiketten Trevi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Trevi. Vis alle innlegg

fredag 19. desember 2014

Mitt Romas Julekalender

Nittende desember

Akvadukt

Jeg er en akvadukt. Jeg leder vann
fra dype sjøer høyt i fjellene
til byen Roma over sletteland.
Agrippa planla meg. Men trellene
la teglsten over teglsten; deres hender
var liksom teglsten solbrente og rue.
Jeg reiste meg i bue efter bue.
Og så en dag: et brus av vann som renner!
       Siden har det strømmet over meg
       kildeklart til termer og fontener;
       er blitt velsignet av en tørst lakei
       og sprinklet over segnende syrener.

Å ”aqua virgo” – vann for vaskekoner
var du, og i deg gikk smusset av.
Men Neptun kallet på deg: Blant tritoner
i Trevi ble du gjenskapt – du ble hav!
       Nå har jeg stått i flere tusen år
       og alt er annerledes enn det var.
       Der engang gjetere drev sine får
       i døsig kveldssol mot et bekkefar,
       er nå en vei hvor blanke vogner dundrer
       forbi med verre larm enn fra et slag.
- En rastløshet har steget i århundrer,
og som en feber slår den ut en dag. -
         Jeg ser ruiner. Skal jeg rives ned?
  Er vannet mitt blitt urent? Har min by
  Kan hende søkt til kilder annet sted?
  Jeg aner uro . . . Er det krig påny?
  Hvem vet – om ikke Roma står i brann!
  - Jeg er en akvadukt. Jeg leder vann.

(av Jon H Rydne)


Ruiner av akvedukten Aqua Virgo (Foto:via) 


I boken Roma – Fontenenes by, skriver Hugo Flaten at ingen vet sikkert hvor mange fontener det er i Roma i dag, men det anslås at det er omtrent 2000 og i tillegg kommer et like stort antall vannposter. Flaten skriver om akvedukten Aqua Virgo fra år 19 f.Kr, bygget av keiser Augustus’ hærfører og svigersønn, Marcus Agrippa. Dette er den eneste akvedukten som har fraktet vann til Roma uavbrutt gjennom 2000 år og som blant annet leverer vann til Trevifontenen:

Da Aqua Virgo ble restaurert til Acqua Vergine på midten av 1400-tallet, hentet man ikke vannet fra den opprinnelige kilden, men fra et sted som heter Salone, ca. 15 km øst for byen. Derfor ble vannets navn endret til Salone-vann, men det smakte ikke like godt som det opprinnelige ”jomfruvannet”. Det ble gjort flere utbedringer av denne vannledningen, og i 1570 ble den originale kilden reaktivert. Det ble lagt flere ledninger rundt inne i byen. Et kjent gatenavn bærer minne om dette, Via Condotti, (vann-) ledningen, som jo er en av de fasjonable handlegatene i byen. Ledninger ble ført til berømte steder som Piazza del Popolo, Piazza Navona, plassen foran Pantheon og Campo de’Fiori for å nevne noen. ” (Flaten s. 66)  

Kilder
Dikt av Anne Berit Skeie i Roma, oktober 2014.
Roma – Fontenenes by, Hugo Flaten, 2014.

torsdag 18. desember 2014

Mitt Romas Julekalender

Attende desember

Dikteren Olaf Bull hadde et lidenskapelig forhold til Romas fontener. Da han var i Roma for andre gang, vinteren 1904-05 forteller Niels Hoffmeyer at han badet i Fontana della Barraccia:

Olaf Bull var en Aften efter et muntert Gilde i Kafe Greco, den ælddgamle Kunstnerkafe i Via Condotti, sprunget op i Fontænen paa Piazza di Spagna og svømmede rundt. Det var i Februar, og der laa et tyndt Lag Is paa Vandet (…) To Dage efter maatte han ligge i Sengen, ikke fordi han havde optrækkende Lungebetændelse, men fordi hans eneste Sæt Tøj skulde tørre.” (Wandrup s. 108 – 109)

Bull hadde nemlig bare en dress! Bjørnstjerne Bjørnson ble rasende da han hørte om svømmeturen og tok sterk avstand fra unge Bull og kalte ham heretter for ”alkoholisten”.

Den unge Bull hadde også et nært forhold til Trevifontenen - Fontana di Trevi - og skriver:

Ud af disse Klippemasser kjæmper Tritoner og Havheste sig frem. Tritonerne tuder i Konkyliehorn, der de staar til Livet i Vand -. De og deres Heste har samme luftige Fart mod Havet som de hundrede nedstrømmende Bække.” (Wandrup s. 108).


Fontana di Trevi restaureres frem til høsten 2015. (Foto:Marianne/Mitt Roma)


Barokt Vandfald
Fontana de Trevi

Nej det er ikke Moses
              der slog dette vand af klippen
              og slap disse vande løs
-      de kommer andetsteds fra.

Soldaten stiller endnu sin tørst
              ved  deres kilde
              den jomfrueligt læskende
mens den ledes her til stedet
              ved kejserlig akvadukt.

Vandene kommer langvejs fra
fra bjergene
fra Okéanos dybt under os
og vælter pludselig frem
              synligt foran os
              som styrtende kølighed

Okéanos står selv styrende bag
              hav-hestene
              de vingede delfiner
              vandkåde
              netop trukket ud af
              deres våde stald.

Og de flinke havkarle Tritonerne
              lægger bidsel på
              blæser på konkylje
              flodens overflødigheds-
                                   trompet.

Vandmasserne vælter frem
skyller alle ørken-golde hæmninger til side
kaster sig udover
              afgrunden
              går under i en torden
              for at splintres
              og gjenfødes
              i dette stille bassin.

Vi indfanges uafladeligt
              i dette drama
              lytter  henført til vandet
              forført af et fald
                     inden i os selv

              vandet er i os

Jeg river mig vanskeligt løs
og kaster min offermønt
rituelt i denne skål
              hvor solen udmøntes
              i skinnende tegn

              og hver lire fiskes op
                            magnetisk.

(av Hans Mjølberg)


Fontana di Trevi restaureres frem til høsten 2015. (Foto:Marianne/mitt Roma)

Kilder
En uro som aldri dør. Olaf Bull og hans samtid. Av Fredrik Wandrup, 1995.
Edvard Hoems forelesning i Roma, oktober 2014.
Dikt fra Anne Berit Skeie, Roma oktober 2014.

fredag 13. desember 2013

Mitt Romas julekalender

Trettende desember

Lenge før dagens Fontana di Trevi ble anlagt (den stod ferdig i 1762), ble det fraktet vann hit gjennom akvedukten Aqua Virgo. I 19 f.Kr. ble akvedukten tegnet av Augustus' rådgiver, venn og svigersønn general Marcus Agrippa (han som bygget det første Pantheon). Vannet som forsyner Fontana de Trevi går under jorden og er en av de få originale romerske kanalene som ennå er i bruk. Fontenens historie blir fortalt på to baserelieffer over figurene som flankerer Neptunstatuen. På venstre side en ung kvinne som leder Agrippas ingeniører til kildens utspring, derfor ble den kalt Virgo. Vi finner navnet igjen i den moderne Aqua Vergine som ender ved Fontana di Trevi. På den andre siden er Agrippa avbildet i ferd med å godkjenne planen over Aqua Virgo. Vannet skulle forsyne Agrippas termer i nærheten av Pantheon. Noen sier at navnet Trevi - "tre veier" - skriver seg fra de tre åpningene på fontenen. Andre tror at det kan ha vært en hentydning til tre veier - tre vie - som møttes der. Skikken med å kaste mynter i fontenen er gammel og en morgen i uken vasser menn i sjøstøvler rundt i bassenget med koster. Vannet stanses og havhestene vaskes og mynter fra alle kanter av verden blir sopt opp, en viss del blir gitt til veldedige formål. Jeg anbefaler på det sterkeste å unngå Trevifontenen på dagtid og heller stå opp tidlig en dag og gå dit før frokost, da ser det sånn ut:


Fontana di Trevi (Alle foto: Marianne/Mitt Roma)

søndag 18. november 2012

Galleria Sciarra

Denne Art Nouveau passasjen like ved Trevifontenen mellom Via Minghetti og Piazza del'Oratorio, er en av Romas hemmelige små perler. Her finner du et atrium med alle veggene malt. Utsmykningen ble gjort mellom 1886 og 1888 av Giuseppe Cellini. Art Nouveau-stilen ble av italienerne kalt Stile Liberty etter Londons varemagasin Liberty & co, som på den tiden ble forbundet med det fremste innen Art Nouveau. Galleria Sciarra er en passasje som ligger litt bortgjemt, dermed er det nesten bare romere som bruker den når de haster igjennom på vei til og fra jobb.



Galleria Sciarra (Foto: via)
Foto: Marianne/Mitt Roma
Foto: Marianne/Mitt Roma

Det var Prince Maffeo Sciarra som hyret arkitekten Giulio De Angelis til jobben. Bygget ble oppført rett etter Italias samling på 1880-tallet og ble bygget som et shoppingsenter. Denne moderne ideen gikk dessverre så dårlig at bygget ble omgjort til hovedkvarteret for kulturmagasinet, Cronaca Bizantina, eiet av prins Maffeo Sciarra. Atriumet har et tak av stål og glass, noe som var veldig innovativt for denne perioden i Roma.


Taket (Foto: via)

Utsmykningens tema dreier seg om 1880-tallets idealkvinne og skulle kanskje minne de kvinnelige shopperne om deres eksemplariske rolle innen familien og samfunnet. Her vises flere stadier i en kvinnes liv fra liten pike, til brud og mor. Den øverste raden viser tolv kvinneportretter personifisert gjennom dyder som: trofasthet, mot, tålmodighet, barmhjertighet, måtehold, rettferdighet osv. I nederste rad fremstilles scener fra idealkvinnens liv der hun beskjedent konverserer, jobber grasiøst i hagen, er en jomfruelig brud, serverer mannens gjester, spiller piano, tar seg av barna.......ja kort sagt "in your dreams", et for lengst tilbakelagt kvinnesyn, heldigvis!


Foto: Marianne/Mitt Roma

Er du i nærheten, er Galleria Sciarra absolutt noe å ta en nærmere titt på. Her er det også helt turistfritt i motsetning til den overfylte Fonata di Trevi-plassen noen kvartalet bortenfor. 

NB: Passasjen er bare åpen på hverdager!