Morgentur på Gianicolo
Strålende vær i Roma - joggesko og solbriller på - en løpetur på høyden bak Trastevere. Gianicolo-høyden regnes ikke som en av de syv romerske høydene, fordi den ligger vest av elven og dermed utenfor det historiske sentrum. I antikken var høyden stedet der Januskulten ble dyrket, her kunne prestene fritt stå på høyden for å "lese" himmelen og "snakke" med gudene. Gianicolo har en fantastisk utsikt over Roma og er i dag mest kjent for alle monumentene som hyller motstanden mot pavemakten og de franske troppene i 1849. Guiseppe Garibaldi var en av de sentrale frontfigurene i Risorgimento eller Unità d'Italia, den italienske bevegelsen for nasjonal enhet. Dette var både en politisk og en sosial prosess som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøya ble forent til kongedømmet Italia på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
 |
| Garibaldimonumentet (Foto Marianne/Mitt Roma) |
 |
| Detalj av Garibaldi |
 |
| Og kona, Anita Garibaldi (Foto worldpress) |
 |
| Et glimt av San Pietro kuppelen (foto Marianne Mitt Roma) |
 |
| Byster av partisanerne som kjempet for å samle Italia (Foto Marianne/Mitt Roma) |
 |
| En lidende partisan (Foto Marianne/Mitt Roma) |
Gianicolo-høyden har mer å by på, så fortsettelse følger.
Nå venter studier av "litteraturens rolle under Augustus"!
Flott, Marianne! Herlig!
SvarSlettMinner om øyeblikk, om dager, i hverdag og fest:
På vei til Det norske instutt i Roma (DNIR), som også ligger på Gianicolo-høyden, stopper jeg hver morgen ved den store fontenen Acqua Paula, også kalt Il Fontanone, for å la øynene glede seg over utsikten over Roma. I det bleke morgenlyset lar jeg blikket gli fra Justispalasset, via Monte Pincio og Borgheseparken til presidentpalasset, Pantheon og Vittoriano, Capitol, Forum Romanum og videre helt til Lateran-basilikaen langt, langt der ute. Foran og under meg ligger den, Den evige stad, - og en varm og lykkelig følelse går gjennom kroppen på meg, det er en opplevelse av evighet på mer enn en måte ...
Kirkeklokkene i min egen Santa Maria in Trastevere bringer meg tilbake til hverdagen, og den er ikke uten lykkefølelse, den heller ...