Konstantin den store - en resirkulert keiser
Keiser Konstantin den store døde den 22. mai år 337 e. Kr. Han omtales ofte som Romas første kristne keiser, men først på dødsleiet lot han seg døpe. Et paradoks, fordi han arbeidet utrettelig for at kristendommen skulle være den offisielt foretrukne religion i det romerske riket.
 |
| Kolosshodet av keiser Konstantin (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Konstantinkolossen ble funnet i 1486 i den vestre apsiden (utbygget fra koret) i bygningen som vanligvis omtales som Maxentius' basilika eller Konstantins basilika på Forum Romanum. Maxentius, Konstantins rival til tronen, hadde påbegynt flere byggeprosjekter som Konstantin etterhvert endret og gjorde til sine da han fikk makten. Basilica Nova, som bygningen ble kalt, var et gigantisk prosjekt med grunnflate som dekket et område på omtrent 100 x 65 meter. Opprinnelig skulle basilikaen ha et langt midtskip og sideskip fra øst til vest, men Konstantin snudde orienteringen og laget tre korte og brede tverrskip og en hovedinngang midt på den lange sørveggen. Frem til 600-tallet glitret også taket på basilikaen med forgylte takstein, men disse ble i vanlig "romersk ånd", gjenbrukt på taket til den gamle Peterskirken. Deler av bygget, særlig de tre tønnehvelvede tverrskipene, kan fremdeles nytes på Forum.
 |
| En av de to høyrehendene (Foto: Marianne/Mitt Roma) |
Blandt de bevarte delene av den ti meter høye, sittende kolossfiguren, var hodet som viste at statuen representerte keiser Konstantin. Det ble også funnet to høyrehender og en fot. Fragmentene er det eneste bevarte eksempel på en keiserstatue av så stort format fra romersk tid og er antakelig det største keiserportrett som noen gang er laget. I dag finnes fragmentene av kolosstatuen på gårdsplassen i Palazzo dei Conservatori i Musei Capitolini på Kapitolhøyden.
 |
| Konstantins fot (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Under Konstantin var det ikke vanlig å importere store mengder marmor til Roma, noe som gjør produksjonen av en slik koloss på hans tid vanskelig å forstå. I 1991 påviste en fransk forsker, Cécile Evers, ved hjelp av tekniske analyser at Konstantinkolossen opprinnelig var keiser Hadrian. Man har altså gjenbrukt en opprinnelig kultstatue av den guddommeliggjorte Hadrian, antakelig laget av etterfølgeren Antonius Pius etter Hadrians død. Derav kolossens store øyne, fordi de opprinnelige måtte hugges vekk!
 |
| Konstantinbuen sett fra Colosseum (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Arco di Constantino, Konstantinbuen utenfor Colosseum er også et resirkulert monument, satt sammen av spolier (relieffer, medaljonger og statuer hentet fra tidligere monumenter), bare relieffene langs kantene har med Konstantin å gjøre. Mesteparten er antakelig laget av kunstnere som arbeidet på Trajan-søylen (reist i 113 e.Kr.). Triumfbuen ble innviet i 315 e.Kr. for å feire Konstantins seier tre år tidligere over sin rival Maxentius. I oktober 312 sto slaget ved Milviusbroen, en bro som krysser Tiberen nord for sentrum.
I følge legenden hadde Konstantin før slaget en guddommelig visjon som oppfordret ham til å gå til kamp under kristendommens banner. Han så et skinnende kors med innskriften "ved dette tegn skal du seire!" Konstantin ga ordre om at alle soldatene skulle male de greske bokstavene XP (khi-roh), initialene for Kristus, på skjoldene sine med hvitmaling.
Selv om Konstantins hær var tallmessig svært underlegen, klarte han å slå Maxentius, som druknet da den midlertidige broen over elven raste sammen. Konstantin marsjerte mot Roma, der folket og senatet villig aksepterte ham som keiser. Konstantins overraskende seier overbeviste mange om at de kristnes Gud hadde grepet inn. Korset ble gjort til seierstegn og det ble fra nå av assosiert med krig og fysisk forsvar av kristendommen, som en truiumf over døden. Etter dette favoriserte Konstantin kristendommen fremfor de tradisjonelle romerske gudene, han utstedte lover som beskyttet de kristne mot forfølgelse og innførte religionsfrihet. Konstantin ga oss søndag som helligdag og han grunnla Konstantinopel, som han kalte Nova Roma. Da Konstantin flyttet rikets hovedstad til Bysants, dagens Istanbul ble det et avgjørende brudd for byen Roma. Nå ble Roma liggende i periferien langt unna det nye økonomiske og kulturelle sentrum.
Kilder:
Amanda Claridge. Rome an Oxford Archaeological Guide.
Marina Prusac Lindhagen/Klassekampen
Praktiske opplysninger
Forum Romanum:
Åpningstider: 8.30 - 19.00
Pris: € 12
Adresse:
1. Largo Salara Vecchia (fra Via dei Fori Imperiali)
2. Via san Gregorio 30 (Palatin siden)
3. Bare utgang: ved Curia, mot Kapitol
www.archeoroma.beniculturali.it
Roma Pass: Et "must" hvis du skal til Palatinhøyden, Forum Romanum og Colosseum! Egen kort kø og mange fordeler. IKKE gå med guider, som sier at du kommer rett inn, ofte må du vente til gruppen er full, noe som kan ta lang tid!!
Musei Capitolini:
Åpningstider: 9.00 -20.00, stengt mandag.
Pris: € 12
Adresse: Piazza del Capidoglio
 |
| Slaget ved Milviusbroen av Giulio Romano 1520-24(Foto: Wikipedia) |
I følge legenden hadde Konstantin før slaget en guddommelig visjon som oppfordret ham til å gå til kamp under kristendommens banner. Han så et skinnende kors med innskriften "ved dette tegn skal du seire!" Konstantin ga ordre om at alle soldatene skulle male de greske bokstavene XP (khi-roh), initialene for Kristus, på skjoldene sine med hvitmaling.
 |
| (Foto: Wikipedia) |
Selv om Konstantins hær var tallmessig svært underlegen, klarte han å slå Maxentius, som druknet da den midlertidige broen over elven raste sammen. Konstantin marsjerte mot Roma, der folket og senatet villig aksepterte ham som keiser. Konstantins overraskende seier overbeviste mange om at de kristnes Gud hadde grepet inn. Korset ble gjort til seierstegn og det ble fra nå av assosiert med krig og fysisk forsvar av kristendommen, som en truiumf over døden. Etter dette favoriserte Konstantin kristendommen fremfor de tradisjonelle romerske gudene, han utstedte lover som beskyttet de kristne mot forfølgelse og innførte religionsfrihet. Konstantin ga oss søndag som helligdag og han grunnla Konstantinopel, som han kalte Nova Roma. Da Konstantin flyttet rikets hovedstad til Bysants, dagens Istanbul ble det et avgjørende brudd for byen Roma. Nå ble Roma liggende i periferien langt unna det nye økonomiske og kulturelle sentrum.
Kilder:
Amanda Claridge. Rome an Oxford Archaeological Guide.
Marina Prusac Lindhagen/Klassekampen
Praktiske opplysninger
Forum Romanum:
Åpningstider: 8.30 - 19.00
Pris: € 12
Adresse:
1. Largo Salara Vecchia (fra Via dei Fori Imperiali)
2. Via san Gregorio 30 (Palatin siden)
3. Bare utgang: ved Curia, mot Kapitol
www.archeoroma.beniculturali.it
Roma Pass: Et "must" hvis du skal til Palatinhøyden, Forum Romanum og Colosseum! Egen kort kø og mange fordeler. IKKE gå med guider, som sier at du kommer rett inn, ofte må du vente til gruppen er full, noe som kan ta lang tid!!
Musei Capitolini:
Åpningstider: 9.00 -20.00, stengt mandag.
Pris: € 12
Adresse: Piazza del Capidoglio
Du er jo som en historiebok man bare kan slå opp i, så har man alle opplysninger, Marianne! Flott. "In hoc signo vinces" er den latinske, og mest kjente varianten, av de greske ordene Konstantin så i et syn natten før slaget ved Ponte Milvio 28. oktober 312. Milano-ediktet i året etter ble kalt toleranse-ediktet, siden det ga full religionsfrihet til alle, inklusive de kristne. Konstantins mor, Helena, var kristen og ble senere helgen. Hun fikk på Konstantins ordre sin fødeby omdøpt til Helenopolis. Konstantin innførte søndagen som helligdag, som du sier, det var i 321,og han ga Lateran-palasset til Pave Sylvester I, som satte opp sin cathedra (bispestol) der, og han igjen var dermed den som gjorde Lateran-basilikaen til Romas katedral. Peterskirken, over apostelen Peters grav, ble påbegynt først 2 år senere. Konstantin ble, som du også sier, først døpt rett før sin død. Han følte seg dårlig ved påsketider 337, og bar fremdeles de nydøptes hvite kjortel da han døde pinsedag, 22. mai 337. R.I.P. bør man vel kanskje si ...
SvarSlettTakk det samme Terje! Jeg valgte den norske oversettelsen av "in hoc signo vinces", fordi den latinske også er en oversettelse fra den opprinnelige greske. Å blogge innebærer å ta mange vanskelige valg særlig når det gjelder mengde og detaljer i innleggene. Tenkte jeg skulle ha et eget innlegg om Konstantins mor St. Helena og kirken Santa Croce in Gerusalemme med Helenas relikviesamling fra Jesu lidelseshistorie..... en spennede dame som trenger fullt fokus! Men mangler bilder, så det blir en tur dit neste gang jeg er i Roma. Også byens katedral San Giovanni in Laterano, med dåpskapellet og Scala Santa trenger et eget innlegg..... mye å ta tak i, noen som melder seg som gjesteskribenter?
SvarSlettJeg synes jeg gjester hele tiden, jeg - hahahahaha!
SvarSlett