Martyrene Cosma og Damianos festdag.....

Å blogge om Roma er både utfordrende og spennende. Da jeg begynte i 2011, var jeg fast bestemt på å ikke være for personlig. Jeg ville heller prøve å videreformidle noe av det jeg har lest, liker og har kunnskap om. Selv mener jeg at jeg har fulgt denne strategien stort sett, men i dag gjør jeg et unntak og feirer fødselsdagen min sammen med martyrene Cosma og Damiano! 

Apsismosaikken i Santi Cosma e Damiano, fra venstre: Cosma, Paulus, Kristus, Peter og Damiano (Foto: via)

Første gang jeg var i Roma som kunststudent og skulle velge semesteroppgave i Senantikk og tidlig kristen kunst, valgte jeg å skrive om apsismosaikken i kirken Santi Cosma e Damiano. Jeg ble veldig fasinert av denne mektige apsiden, som er i kirken dedikert til legebrødrene og martyrene Cosma og Damiano. Da jeg begynte å lese om disse to martyrene, viste det seg at deres festdag var på samme dag som min fødselsdag - 26. september - tilfeldig? 

Kristus i kolossalstørrelse (Foto: via)

Møtet med apsismosaikken er et visuelt møte med Kristus i kolossalstørrelse (over tre meter høy). Han stiger ned, svevende på skyer og stirrer rett ut mot oss. Skyenes fargespill gir oss et inntrykk av dybde og vektløshet, med farger som minner om soloppgang eller solnedgang. Mosaikkens små tessera i forskjellige fargenyanser fanges opp av lyset som kommer inn gjennom vinduene fra motsatt ende, og hele komposisjonen lyser.

Kristusfiguren fyller hele kirkerommet med sin tilstedeværelse. 
I oppgaven jeg leverte diskuterte jeg blandt annet: "Hva slags visuelt inntrykk skulle apsismosaikken gi menigheten i Santi Cosma e Damiano i 526? Taes det i bruk keiserdømmets visuelle maktbilder for å visualisere Kristi allmakt? Eller er det slik Mathews hevder, at Kristus fremstilles som et alternativ til keiserkulten?" 

Santi Cosma e Damiano sett fra Forum Romanum
(til høyre i bildet)

Vel, jeg skal ikke trette dere med den diskusjonen, men heller si litt om kirken. Den ligger på Forum Romanum, men med inngang fra via dei Fori Imperiali. I keisertiden var det som nå er kirke, to bygg som går under benevnelsene: Romulustempelet og Templum sacrae urbis som pave Felix IV fikk  i gave i 526-530. Han omgjorde bygningene til en kirke med Romulustempelet som en slags vestibyle. Dette var de første hedenske bygninger som ble tatt i bruk som kristen kirke i Roma. Dette er også den første kristne kirke i Roma sentrum. Til nå hadde kirkene vært plassert utenfor murene, som for eksempel Peterskirken og Laterankirken. Gjennom hele keisertiden har det vært mange forskjellige bygg akkurat her, men de ble enten rammet av jordskjelv eller de brant ned, for så å bli bygget opp igjen. Blandt annet Forum Pacis, bygget av keiser Vespasian, med Biblioteca Pacis, som lå omtrent der hvor kirken står i dag. 

Damiano holder frem en forgylt martyrkrans. Apostelfyrsten Peter presenterer ham for Kristus.
(Foto: via)

Paven dedikerte kirken til legemartyrene Cosma og Damiano, og legenden forteller at de to hellige brødrene fra Syria var kjent for sin medisinske praksis i det øst-romerske riket. De ble kjent som dyktige leger, men var nøye med å ikke ta seg betalt for sine velgjerninger. Cosma og Damiano ble kalt anargyroi, som betyr "de hellige uten sølv", dette var nemlig den beste form for kristen nestekjærlighet de kunne drive med. Tvillinglegene kunne kurere både mennesker og dyr, og et eksempel ifølge Legenda Aurea var at en troende mann fikk et nytt ben påsydd fra en nylig avdød etiopisk mann. Dermed fikk han både et sort og et hvitt ben! Ifølge legenden var ikke de kristne legene populære hos den romerske guvernøren i byen. Han klarte derimot ikke å rokke ved deres kristne tro, og deres stigende popularitet gjorde at guvernøren dømte Cosma og Damiano til døden. De ble både forsøkt druknet, brent, kokt og steinet før de tilslutt ble halshugget i 287 e.Kr. 

Asklepios (Foto: via)

Det kan ha vært mange grunner til at nettopp disse martyrene ble dedikert til kirken. En grunn var at man håpet på at de kunne overta funksjonen som medisinske helbredere istedenfor den hedenske medisinske guden Asklepios. Hans kult ble innført i Roma i 201 f.Kr og holdt til på Tiberøya midt i Tiber. Selv om de hadde kommet langt innenfor legevitenskapen i antikken, var det verre med den medisinske helbredelsen. Legekunst og magi eksisterte side om side, og ofte ofret man til Gudene for å oppnå helbredelse. Asklepios hadde lenger enn de andre tradisjonelle Gudene taket på massenes tilbedelse og slik ble han den Guden som konkurrerte lengst med Kristus som helbreder.

Dioskurene Castor og Pollux på toppen av Cordonata (Foto: via)

Også basilikaens beliggenhet på Forum, like ved tempelet for de hedenske tvillinggudene Castor og Pollux kunne være en annen grunn for valget. Legenden om de helbredende legegjerningene til Cosmas og Damiano, kunne være et passende substitutt for de hedenske tvillingene. En tredje grunn var at Biblioteca Pacis var opprinnelig en forelesningshall for Claudius Galen, en hoffmedisiner hos keiser Marcus Aurelius og senere hos Commodus. I flere hundre år var dette området kontorer for medisinere. Denne medisinske tradisjonen har blitt opprettholdt helt frem til våre dager, med både et universitet innen medisin og et sykehus vegg i vegg med kirken.

Inngangen til Santi Cosma e Damiano (Foto: Nina Aldin Thune)

Jeg skal gi meg her, men håper jeg har klart å formidle litt av historien bak nok en kirke som drukner litt i alt det andre som er å se i Roma. Neste gang jeg reiser til Roma skal jeg ta med mine venner hit, og da må de nok tålmodig høre på resten av resonnementene i min gamle semesteroppgave!