Mitt Romas Julekalender

Niende desember

70.000 katolske pilegrimer var allerede på plass på den regntunge Petersplassen, da paven holdt messe før han gikk gjennom Den hellige dør på åpningen av Barmhjertighetens år i går. For første gang har paven instruert alle katedraler i hele verden om å åpne sine hellige dører i jubileumsåret. På den måten oppfordres pilegrimer til å markere Det hellige året hjemme, fremfor å komme til Roma. Forrige gang det var hellig år, i år 2000, reiste nemlig 25 millioner pilegrimer til Roma. I dette jubelåret er det ventet rundt 10 millioner.

Pave Frans i bønn etter åpningen av Den hellige dør 8. desember 2015
(Foto:via)

Åpningen av Den hellige dør 8. desember 2015 (Foto:AFP/Vincenzo Pinto)

Paverekken regnes tilbake til apostelen Peter og ifølge den offisielle listen fra Vatikanet hadde Peter sitt pontifikat fra år 32-64/67. Dagens pave, Jorge Mario Bergoglio – pave Franscesco I – er nummer 266 i paverekken. Han er den første latinamerikanske pave, den første jesuittpave, den første som tok navnet Frans etter Frans av Asissi, de fattiges forkjemper og den første paven på over 1000 år som ikke er født i Europa (men, forfedrene hans utvandret fra Piemonte-området i Nord-Italia).

Han har vist seg å være en kontroversiell og utradisjonell pave, som vekker både glede og uro blant katolikker. Da han møtte den internasjonale pressen for første gang etter valget presenterte han sitt primære mål: ”jeg vil ha en kirke som er fattig og for de fattige”. Pave Frans prøver å være en tilgjengelig pave, så i stedet for å tilbringe kveldsmessen skjærtorsdag i en basilika og vaske presters føtter, slik tradisjonen foreskriver, vasket han føttene til et titalls innsatte i et av Romas fengsler, blant annet både kvinner og muslimer. Det hadde ingen pave gjort før. Eller da pave Frans i et karakteristisk retorisk øyeblikk uttalte som et mildt svar på et spørsmål om homoseksuelle prester :”Det tilkommer ikke meg å dømme om det.”

Allerede da han kom ut på Peterskirkens balkong første gang, kledd i en enkel hvit prestekjole med det samme brystkorset av jern han brukte som erkebiskop og uten den tradisjonelle røde kappen og stolaen med gullbroderier, hilste han den brølende folkemassen på plassen med karismatisk folkelighet – ”fratelli e sorelle, buona sera” – god kveld brødre og søstre! Og han avsluttet med oppfordringen: ”Be for meg”. Da han trakk seg tilbake fra balkongen gikk han forbi den ventende limousinen og gikk på bussen med kardinalene som akkurat hadde valgt ham til overhode.

Pave Frans i åpen vogn på Petersplassen (Foto:Marianne Schibbye Bergesen)

Akkurat som så mange andre institusjoner er nok ikke Vatikanet begeistret for forandring. Vatikanets embedsmenn prøver fremdeles å skjønne seg på sin nye pave der han kjører rundt i åpen vogn bland folkemassene på Petersplassen i blendende hvite klær – tilgjengelig i all sin enkelhet – han bruker nemlig ikke pavebilen med skuddsikkert glass som har vært brukt siden attentatet mot pave Johannes Paul i 1981. Han bor i en toroms leilighet i Vatikanets internathus Domus Sanctae Marthae, i stedet for i den tradisjonelle paveresidensen i Det apostoliske palasset.

Pave Frans i åpen vogn på Petersplassen (Foto:Marianne Schibbye Bergesen)

Noen dager etter pave Frans ble valgt sa han til noen av de argentinske vennene sine at han måtte begynne å skape forandring med en gang. Mange håper at kanskje er det det som er pavens oppdrag: 

”å starte en revolusjon i og utenfor Vatikanet, uten samtidig å bryte ned de gamle forskriftene… ”Han vil ikke endre doktrinen”, insisterer den argentinske vennen Ramiro de la Serna. ”Men han vil styre kirken tilbake til den sanne doktrinen – den som har blitt glemt; den som bringer mennesket tilbake i sentrum. Kirken har altfor lenge satt synden i sentrum. Når menneskets lidelse og dets forhold til Gud er tilbake i sentrum, vil de strenge holdningene til homoseksualitet, skilsmisse etc. Også endre seg.”

(av Robert Draper National Geographic nr. 8 - 2015) 

Om denne revolusjonen lykkes eller ikke, gjenstår å se!