Mitt Romas Julekalender

Tjueandre desember

I 356 forbød keiser Konstantius II all ofring til hedenske guder og beordret templene lukket. Da keiseren var på besøk i Roma i 357, fjerne han også seiersgudinnens alter fra senatet. I 392 forbyr keiser Teodosius i et omfattende edikt alle former for offer, spådomskunst og dyrkelse av guder og husguder. Ingen får hemmelig dyrke husguder (lares) med ild, skytsånd (genius) med vin eller forrådsmakter (penates) med røkelse, og heller ikke tenne lys, brenne røkelse eller henge opp kranser. Fra nå av var kristendommen noe alle måtte forholde seg til, selv om det nok var en periode hvor folk var både kristne og hedninger på samme tid. Kirkelæreren Hieronymus skriver i et brev i 404 : "hedendommen er blitt forlatt i selveste Roma!"

I Peterskirkens skattekammer, Museo del Tesero, står Junius Bassus-sarkofagenen, som regnes som det best bevarte kristne kunstverk fra antikken. Gravkisten som ble funnet under Peterskirken i 1597, lagt så nær Peters grav som mulig, er laget i 359 til den rike kristne byprefekten i Roma, Junius Bassus. Den er utsmykket med ti scener fra Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Her fremstilles Peters arrestasjon i Roma, som en høflig samtale mellom den arresterte og myndighetene, og øverst i midten sitter Jesus på en tronstol plassert mellom Peter og Paulus. Her er apostlene fremstilt som lærde forfattere som mottar bokruller av sin lærer, og ikke med de vanlige attributtene som Peters nøkler og Paulus’ sverd.

Junius Bassus sarkofagen fra 359. "Peters arrestasjon" nr to øverst og "Jesus på tronstol omgitt av Peter og Paulus" i midten øverst  (Foto:via)

Dette tidlige kristne kunstverket viser hvordan de nyomvendte romerne på keiser Konstantins tid tenkte. Trond Berg Eriksen skriver i boken Roma. Verdensteater og kulturreservat:

”Feltene forteller ni historier om konflikter som kunne ha vært løst gjennom forhandlinger. Det er en ansvarlig jurist som står både for motivvalget og tonen … Junius Bassus stiller både sin fromhet og sin rikdom til skue. Lenge hadde de to størrelsene vært like uforenelige som makt og rett. Men også denne motsetningen var de karriere-kristne villige til å revurdere. Den største revolusjonen her er at det kristne kunstverket faktisk ble laget. Utviklingen av et billedspråk var livsnødvendig for Kirken i århundrene som fulgte. I Junius Bassus’ samfunnsklasse kunne alle lese og skrive. Men 200 år senere var det en sjeldenhet. Det vi ser på prefektens sarkofag, er de første, famlende skritt mot en kristen billedverden som kunne fortelle hele frelseshistorien slik at episodene kunne gjenkjennes av alle – også av dem som ikke hadde lært å lese tekster.”

(Roma. Verdensteater og kulturreservat av Trond Berg Eriksen s. 89)