Mitt Romas Julekalender
Fjerde desember
Dagens Curia
på Forum Romanum er bygget opp igjen
av keiser Diokletian etter en brann i år 283 e.Kr. Innvendig er salen 27 meter
lang og 18 meter bred og gulvet er belagt med kostbare steinsorter i mange
farger. På hver side av gulvet er det tre rader med lave trinn der 300
senatorer satt på sine marmorseter. Under avstemningene gikk de som stemte ”for”
til den ene siden av salen og de som stemte ”imot” til den andre siden.
Et høyst aktuelt tema, fordi i dag skal italienerne stemme ”Sì” eller ”No” til statsminister Matteo Renzis nye grunnlovsreform. Selv har han varslet sin avgang hvis han ikke får folkets ”ja”. Man skulle kanskje tro at det var enkelt å forholde seg til et valg mellom et ”ja” eller ”nei”, men det er det dessverre ikke!
Et høyst aktuelt tema, fordi i dag skal italienerne stemme ”Sì” eller ”No” til statsminister Matteo Renzis nye grunnlovsreform. Selv har han varslet sin avgang hvis han ikke får folkets ”ja”. Man skulle kanskje tro at det var enkelt å forholde seg til et valg mellom et ”ja” eller ”nei”, men det er det dessverre ikke!
Renzis reform dreier seg i korte trekk om to
ting: For det først skal loven begrense senatets innflytelse over italiensk
politikk. Antallet senatorer skal reduseres fra 315 til 100. Senatorene skal
ikke lenger velges, men være utvalgte borgermestere og medlemmer av regionale
myndigheter. I lovsaker vil deres innflytelse være kun rådgivende. I dag har
senatorene i Senatet (Overhuset) like stor innflytelse som medlemmene av Deputerkammeret
(Underhuset). En slik grunnlovsendring skal gjøre det politiske systemet mer
handlekraftig, ved at man gjør Underhuset til en mer reell og mer effektiv
lovgivende forsamling, enn det nåværende to-kammersystemet.
Det andre momentet er at reformen vil overføre makt fra landets 20 regioner til
de statlige myndighetene i Roma. Målet er at dette skal begrense pengebruken og
gi mindre byråkrati.
Valget i Italia har kommet litt i skyggen av
Brexit-avstemningen og Trumps valgseier, men et ”nei” kan faktisk utløse en
avgang for statsminister Matteo Renzi og hans regjering. Mange mener at det har
vært en stor tabbe av Renzi å true med å gå av, de siste meningsmålingene (vel,
hvis vi fremdeles tror på meningsmålinger!) viser at folket kommer til å stemme
”nei”. Det paradoksale er at de antakelig sier ”nei” til Renzi og ikke
nødvendigvis til grunnlovsreformen.
Reformforslagene er nemlig også knyttet til en
ny valglov for Underhuset – Italicum
– som ble vedtatt i sommer. Denne nye loven gir partiet som får størst
oppslutning i et valg, ekstra plasser i parlamentet, dette for å sikre et
absolutt flertall. Gjennomføringen av denne loven avhenger av et ja-flertall i
dagens valg. Renzis motstandere frykter at denne nye valgloven skal gi
statsministeren og den sittende regjering for mye makt.
Italias grunnlov fra 1948 ble nemlig laget for
å forhindre en ny Mussolini. Men, ved å spre makten likt mellom Deputerkammeret
og Senatet har gjort det vanskelig å få gjennomslag, dermed er det sjelden at regjeringer sitter ut perioden på fem år. Italia har hatt
65 regjeringer etter 1945. Og siden Italias samling i 1861 har den
gjennomsnittlige regjering, unntatt Mussolinis styre fra 1922 til 1943, sittet
ett år og 25 dager.
Samtidig har motstanderen av både innvandring
og euroen, Beppe Grillo lederen for den populistiske protestbevegelsen ”Femstjernersbevegelsen”, fått en velgeroppslutning på
høyde med Renzis parti. Grillo mener at et ”ja” vil gi for mye makt til den
sittende regjeringen, og de har støtte fra det høyrepopulistiske Lega Nord-partiet ledet av Matteo Salvini. Et ”nei” derimot vil antakelig føre til et
nyvalg og gi begge disse partiene et kraftig oppsving. Begge partiene vil også
ha en folkeavstemning om euroen, da kan det bli et nytt italiensk kaos!
Vi kan i mellom tiden gå til Forum Romanum og noen tusen år tilbake
til Curiaens opprinnelse. Da Romulus og sabinerkongen Titus Tatius besluttet å
regjere sammen, dannet de et råd av ”de eldste” (seniores) og kalte det Senat.
Senatorene ble etter hvert beslutningstakere for Romas politikk og de trådte
sammen i Curiaen, i friluft ved foten av Kapitol. Da Curiaen ble utvidet og fikk tak ble den kalt Curia Hostilia etter kong Tulus Hostilius, Romas tredje konge. Da Lucius Cornelius Sulla og sønnen Faustus utvidet bygget etter en brann fikk den navnet Curia Cornelia. Kort etter besluttet Julius Caesar å forandre Forums retning og da ble Curia Cornelia revet og bygget opp på et nytt sted, nå med navnet Curia Julia etter den juliske ætten.
Republikken ble innført i 509 f.Kr. som et
opprør mot Romas kongedømme som hadde utviklet seg til et tyranni. Curiaen der patrisierne satt ble det politisk
viktigste stedet i romersamfunnet og dette varte helt frem til Julius Caesar. Senatet
hadde også stor betydning i keisertiden, men etter hvert som den enkelte
keisers rolle utviklet seg, svant også Curiaens betydning. Pave Gregor oppløste
senatet tidlig på 600-tallet og da ble Curiaen
omgjort til kirke. Paven overtok funksjonen som Romas leder. Han kalte til og
med sitt råd av kardinaler for Curia. Bygningen ble restaurert tilbake til et
mer opprinnelig utseende i 1930.
Mens vi venter på valgresultatet kan vi lese et
lite utdrag av Per
Anders Madsens artikkel i Aftenposten ”EU holder pusten”:
”De siste
meningsmålingene tyder på at Renzi taper, men Italia kommer uansett ikke til å
klappe sammen. Kanskje fortsetter til og med det meste som før. Det politiske
systemet har hatt en forunderlig evne til å ri stormene av. Under alle
skandaler og partikriser preges landet av en seig stabilitet.” (Aftenposten 2.12.2016. av Per Anders
Madsen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar