Mitt Romas Julekalender

Fjerde desember

Dagens Curia på Forum Romanum er bygget opp igjen av keiser Diokletian etter en brann i år 283 e.Kr. Innvendig er salen 27 meter lang og 18 meter bred og gulvet er belagt med kostbare steinsorter i mange farger. På hver side av gulvet er det tre rader med lave trinn der 300 senatorer satt på sine marmorseter. Under avstemningene gikk de som stemte ”for” til den ene siden av salen og de som stemte ”imot” til den andre siden. 

Et høyst aktuelt tema, fordi i dag skal italienerne stemme ”Sì” eller ”No” til statsminister Matteo Renzis nye grunnlovsreform. Selv har han varslet sin avgang hvis han ikke får folkets ”ja”. Man skulle kanskje tro at det var enkelt å forholde seg til et valg mellom et ”ja” eller ”nei”, men det er det dessverre ikke!

"Ja" eller "nei" til Statsminister Matteo Renzis reform (Foto:via)

Renzis reform dreier seg i korte trekk om to ting: For det først skal loven begrense senatets innflytelse over italiensk politikk. Antallet senatorer skal reduseres fra 315 til 100. Senatorene skal ikke lenger velges, men være utvalgte borgermestere og medlemmer av regionale myndigheter. I lovsaker vil deres innflytelse være kun rådgivende. I dag har senatorene i Senatet (Overhuset) like stor innflytelse som medlemmene av Deputerkammeret (Underhuset). En slik grunnlovsendring skal gjøre det politiske systemet mer handlekraftig, ved at man gjør Underhuset til en mer reell og mer effektiv lovgivende forsamling, enn det nåværende to-kammersystemet. Det andre momentet er at reformen vil overføre makt fra landets 20 regioner til de statlige myndighetene i Roma. Målet er at dette skal begrense pengebruken og gi mindre byråkrati.

Valget i Italia har kommet litt i skyggen av Brexit-avstemningen og Trumps valgseier, men et ”nei” kan faktisk utløse en avgang for statsminister Matteo Renzi og hans regjering. Mange mener at det har vært en stor tabbe av Renzi å true med å gå av, de siste meningsmålingene (vel, hvis vi fremdeles tror på meningsmålinger!) viser at folket kommer til å stemme ”nei”. Det paradoksale er at de antakelig sier ”nei” til Renzi og ikke nødvendigvis til grunnlovsreformen.

Reformforslagene er nemlig også knyttet til en ny valglov for Underhuset – Italicum – som ble vedtatt i sommer. Denne nye loven gir partiet som får størst oppslutning i et valg, ekstra plasser i parlamentet, dette for å sikre et absolutt flertall. Gjennomføringen av denne loven avhenger av et ja-flertall i dagens valg. Renzis motstandere frykter at denne nye valgloven skal gi statsministeren og den sittende regjering for mye makt.

Italias grunnlov fra 1948 ble nemlig laget for å forhindre en ny Mussolini. Men, ved å spre makten likt mellom Deputerkammeret og Senatet har gjort det vanskelig å få gjennomslag, dermed er det sjelden at regjeringer sitter ut perioden på fem år. Italia har hatt 65 regjeringer etter 1945. Og siden Italias samling i 1861 har den gjennomsnittlige regjering, unntatt Mussolinis styre fra 1922 til 1943, sittet ett år og 25 dager.

Samtidig har motstanderen av både innvandring og euroen, Beppe Grillo lederen for den populistiske protestbevegelsen ”Femstjernersbevegelsen”, fått en velgeroppslutning på høyde med Renzis parti. Grillo mener at et ”ja” vil gi for mye makt til den sittende regjeringen, og de har støtte fra det høyrepopulistiske Lega Nord-partiet ledet av Matteo Salvini. Et ”nei” derimot vil antakelig føre til et nyvalg og gi begge disse partiene et kraftig oppsving. Begge partiene vil også ha en folkeavstemning om euroen, da kan det bli et nytt italiensk kaos!

Demonstrasjon for et "nei" (Foto:via)

Vi kan i mellom tiden gå til Forum Romanum og noen tusen år tilbake til Curiaens opprinnelse. Da Romulus og sabinerkongen Titus Tatius besluttet å regjere sammen, dannet de et råd av ”de eldste” (seniores) og kalte det Senat. Senatorene ble etter hvert beslutningstakere for Romas politikk og de trådte sammen i Curiaen, i friluft ved foten av Kapitol. Da Curiaen ble utvidet og fikk tak ble den kalt Curia Hostilia etter kong Tulus Hostilius, Romas tredje konge. Da Lucius Cornelius Sulla og sønnen Faustus utvidet bygget etter en brann fikk den navnet Curia Cornelia. Kort etter besluttet Julius Caesar å forandre Forums retning og da ble Curia Cornelia revet og bygget opp på et nytt sted, nå med navnet Curia Julia etter den juliske ætten.

Curia Julia (Foto:via)

Republikken ble innført i 509 f.Kr. som et opprør mot Romas kongedømme som hadde utviklet seg til et tyranni. Curiaen der patrisierne satt ble det politisk viktigste stedet i romersamfunnet og dette varte helt frem til Julius Caesar. Senatet hadde også stor betydning i keisertiden, men etter hvert som den enkelte keisers rolle utviklet seg, svant også Curiaens betydning. Pave Gregor oppløste senatet tidlig på 600-tallet og da ble Curiaen omgjort til kirke. Paven overtok funksjonen som Romas leder. Han kalte til og med sitt råd av kardinaler for Curia. Bygningen ble restaurert tilbake til et mer opprinnelig utseende i 1930.

Mens vi venter på valgresultatet kan vi lese et lite utdrag av Per Anders Madsens artikkel i Aftenposten ”EU holder pusten”:

”De siste meningsmålingene tyder på at Renzi taper, men Italia kommer uansett ikke til å klappe sammen. Kanskje fortsetter til og med det meste som før. Det politiske systemet har hatt en forunderlig evne til å ri stormene av. Under alle skandaler og partikriser preges landet av en seig stabilitet.” (Aftenposten 2.12.2016. av Per Anders Madsen)