To levende og to hellige paver 

på Petersplassen i dag.......

Pave Frans besluttet i fjor å kanonisere de to pavene Johannes XXIII og Johannes Paul II på miskunnssøndag 27. april 2014. Et snedig grep fordi disse to representerer henholdsvis den "liberale" og den "konservative" siden av paveembete i vår tid. Pave emeritus Benedikt XVI, (pave fra 2005-2013) som er Johannes Paul IIs etterfølger og pave Frans' forgjenger skal være tilstede ved helligkåringen. Det vil si at da vil det være tilstede to levende og to hellige paver - en enestående begivenhet!

Petersplassen 27. april 2014 (Foto via)

Helligkåringen finner sted på Petersplassen og det ventes et ekstra stort antall pilegrimmer hit denne helgen, men ingen er sikre på hvor mange! 2500 frivillige vil distribuere 4 millioner gratis vannflasker og 150.000 liturgiske brosjyrer. Det er satt opp 1000 ekstra toaletter og 17 gigantskjermer som vil overføre messen "live" rundt om i byen, inkludert en skjerm på terminal 3 på flyplassen Leonardo sa Vinci-Fiumicino utenfor Roma.

Den Guddommelige Miskunns søndag er alltid den annen søndag i påsketiden. På 1930-tallet fikk den polske nonnen den hellige Faustina Kowalska flere syn og drømmer der hun hadde samtaler med Jesus. Han forteller henne at hun skal fordype seg i bønnen til Hans Miskunn (Guds barmhjertighet). Først ved å søke Guds miskunn, deretter lære seg å stole på Guds miskunn og til slutt dele denne kjærligheten Gud viser oss med alle andre. Jesus ba henne om å feire denne søndagen som den guddommelige barmhjertelighets søndag. Pave Johannes Paul II sa at "det finnes intet håp for menneskeheten utenom Guds miskunn" og på samme dag som han helligkåret Faustina Kowalska (i år 2000) utropte han denne feiringen til en universalkirkelig feiring. 

Litt om de to pavene som skal kanoniseres i dag:

Den hellige pave Johannes XXIII: 

Den hellige pave Johannes XXIII (Foto: via)

Han var født 25. november 1881 i Bergamo i regionen Lombardia i Nord-Italia og het opprinnelig Angelo Giuseppe Roncalli. Da han i 1958 ble valgt til pave som 77-åring etter Pius XII, ble han sett på som en enkel og vennlig overgangspave (papa de transizione) som garantert ikke kom til å gjøre hverken gagn eller ugagn mens han regjerte. Men hans regjeringstid skulle få den største betydning for kirkehistorien. I sin tale til kardinalene den 25. januar 1959 regnet Johannes opp tre oppgaver for sitt pontifikat: Innkalling av en romersk bispedømmesynode, samling av et allment konsil og revisjon av kirkeretten. Innkallingen av Annet Vatikankonsil ( Det 21. økumeniske konsil) var en sensasjon. For etter nesten hundre år, (Første Vatikankonsil varte fra 1869-70, men ble stoppet på grunn av den tysk-franske krig og hjemkallingen av de franske beskyttelsestroppene fra Roma) skulle igjen verdens biskoper samles for å oppdatere og tilpasse seg tidens krav. I sin tale til medlemmene av det pavelige greske kollegiet av 14. juni 1959 nevnte paven for første gang ordet tilpasning - aggiornamento - noe som senere skulle medføre store endringer i Kirken.

Konsilet ble åpnet 11. oktober 1962 og var den tallmessige største kirkeforsamling som historien kjenner med 2860 konsilfedre samlet i Roma. Temaer for konsilet skulle være; liturgisk liv, sosiale forhold, Kirken og den moderne verden. Det ble åpnet for nasjonale språk ved gudstjenesten istedenfor kun latin. Videre åpnet man for en nær økumenisk holdning ovenfor andre kristne kirkesamfunn. Og biskopenes stilling ble også noe styrket ovenfor paven. Mange konservative katolikker var kritiske til endringene som ble vedtatt, men den 7. desember 1965 ble konsilet høytidelig avsluttet. 

Før konsilet ble avsluttet ble pave Johannes XXII alvorlig kreftsyk og døde 3. juni 1963. Gjennom sin utpregede enkelhet, sin fromhet og sin menneskelige godhet fikk han tilnavnet "Johannes den Gode" der han innledet et nytt kapittel i pavehistorien som konsilpaven. Johannes XXIII ble saligkåret på Petersplassen den 3. september 2000 av pave Johannes Paul II og hans minnedag den 11. oktober er den dagen Andre Vatikankonsil ble åpnet i 1962.


Den hellige Johannes Paul II:

Den hellige pave Johannes Paul II (Foto: via)

Han var født 18. mai 1920 i Wadowice en liten by i sørvest for Kraków i Polen og het opprinnelig Karol Josef Wojtyla. Den 28. september 1978 døde pave Johannes Paul I uventet etter bare 33 dager på Peters Stol. 16. oktober 1978 ble Wojtyla valgt med en overveldende majoritet på 103 av 109 stemmer. Han hadde tenkt å kalle seg pave Stanislas, men gav etter for det folkelige kravet om at han skulle kalle seg Johannes Paul II etter sin forgjenger (det hadde kommet opp plakater over hele Roma med et krav om: "pave Johannes Paul II"). Med sine 58 år var han den yngste pave siden den 54-årige Pius IX ble valgt i 1846.

Med valget av kardinal Wojtyla til pave hadde Kirken fått et nytt tegn på sin universalitet, da den for første gang på 455 år valgte en ikke-italiensk pave. Den nye paven lovte uten reservasjoner å fremme oppfyllelsen av Andre Vatikankonsils bestemmelser. Men det så ut som Johannes Paul IIs pontifikat skulle være over før det var begynt. Fordi før den ukentlige generalaudiensen på Petersplassen 13. mai 1981 gikk paven som han pleide rundt blandt folket på Petersplassen, da løsnet tyrkeren Mehmet Ali Agca flere skudd mot paven, og paven ble hardt såret. Johannes Paul overlevde og et drøyt halvår senere var han tilbake i Vatikanet igjen, selv om hans helse aldri ble den samme igjen. Etter attentatet ble det konstruert en Papamobil med høye skjermer av skuddsikkert glass, noe som gjorde at han fikk begrenset kontakt med folkemassen på Petersplassen.

En polsk nonne holder et portrett av pave Johannes Paul II på Petersplassen
(Foto via)

Med pave Johannes Paul II kom en tilbakevending til tradisjonell teologi og fromhet. Dette viste seg snart i fordømmelsen av læren til progressive teologer som Hans Küng og Edward Schillebeeckx og avvisningen av den latinamerikanske frigjøringsteologien og dens forkjempere. Mens hans konservative holdninger i politikk, teologi og etikk skuffet de progressive, mente andre at han gjenskapte Kirkens sans for ledelse. De "konservative" applauderte for hans gjenopprettelse av orden og katolsk identitet, og mente at det var forvirring og holdningsløshet under forgjengeren Paul VI. De "liberale" derimot mente at paven gjenskapte det monarkiske pavedømmet og underminerte biskopenes kollegialitet som ble erklært av Andre Vatikankonsil. Paven prioriterte reisevirksomhet og kontakt med omverden fremfor å styre kurien. Han besøkte 100 land mer enn noen av sine forgjengere, og er den eneste pave som har besøkt Norge. 

Paven led av Parkinsons sykdom de ti siste årene av sitt liv og han døde 2. april 2005, 84 år gammel. Dette utløste den største pilegrimsferd i kristendommens historie da ca fem millioner mennesker kom til Roma mellom dødsfallet og begravelsen. Den 1. mai 2011 ble pave Johannes Paul II saligkåret på Petersplassen av pave Benedikt XVI og hans minnedag er 22. oktober.

Pave emeritus Benedikt XVI er også tilstede på Petersplassen (Foto: via)

Vokt deg for midten av mars......

En spåmann rådet Julius Caesar til å være på vakt på idus martius, (idus betyr den dagen i den romerske kalenderen som markerte tilnærmet midten av måneden). Det var mars og akkurat denne måneden falt idus på den femtende. I år 44 f.Kr. skal det holdes senatsmøte denne dagen. Men, møtet holdes ikke i dagens kjente senatsbygning, Curia Julia på Forum Romanum, fordi oppføringen av dette bygget var bare såvidt påbegynt. I påvente av ferdigstillelsen holder senatet til i Curia-bygningen i Pompeii-teatret, på vestsiden av dagens ruinpark Largo di Torre Argentina, i dag mest kjent som tilholdssted for Romas hjemløse katter. Under gaten Via de Torre Argentina har spanske arkeologer funnet stedet de mener drapet på Caesar fant sted. Octavian (Caesars etterfølger) skal angivelig ha oppført et minnesmerke på det stedet Caesar ble dolket ned. Det var 3 meter bredt og litt over 2 meter høyt. Denne strukturen ble avdekket av spanske arkeologer i oktober 2012.

En denarius bestilt av Brutus i år 43/42 f.Kr. På den ene siden et portrett av Brutus, baksiden har to forskjellige dolker for å vise at det var flere enn én som stod bak mordet på Caesar. På denne tiden var denne hjelmen et frihetssymbol som ble gitt til slaver den dagen de ble frigitt. Denne mynten understreker at mordet som skjedde på Idus Martius var et forsvar for republikken og dens folk mot Caesars forsøk på å undergrave senatet og republikken. (Foto: via)

Da Caesar blir båret av sted i bærestolen sin denne morgenen, får han øye på den samme spåmannen som hadde advart ham og sagt "Vokt deg for midten av mars". Ifølge historikeren Cassius Dio skal Caesar smilende ha sagt til spåmannen: "Den dagen du advarte meg mot, er her og jeg er fortsatt i live." "Ja", lød svaret, "men den er ikke over ennå." Caesars kone Calpurnia har hatt mareritt om at han kom til å dø og ber ham innstendig om å ikke å gå på møtet denne morgenen, men forgjeves. I det hele tatt er det mange tegn på ulykke, som da Caesar ofrer et dyr i tempelet noen dager før kunne han ikke finne dyrets hjerte, et dårlig tegn! Informanter hadde fortalt Caesars støttespiller og med-konsul, Marcus Antonius, om en sammensvergelse som planla et attentat mot Caesar, fordi han krenket republikkens tradisjoner. Men Caesar ville ikke arrestere konspiratørene.

 "La Mort de César" av Jean-Léon Gérôme fra 1867 (Foto: via)

Da Caesar nærmer seg teatret, blir han møtt av flere senatorer som leder ham til et rom i curiaen og her blir han påført 23 dolkestikk, men antakelig var det likevel bare ett sår som var dødelig. Gruppen av senatorer som sto bak attentatet, med Cassius Longinus og Marcus Brutus i spissen, kalte seg for Liberatores. Deres mål var ikke et statskupp, men å rydde det de oppfattet som en tyrann av veien. 

Byste av Brutus (Foto: via)

Da Caesar oppdager Brutus iblant dem, sa han på gresk "Kay su teknon" (som betyr "også du mitt barn") og dekket ansiktet med klesdrakten sin og resignerte. Ordene tillagt Caesar på latin - et tu Bruté - "også du Brutus", kommer fra Shakespeares skuespill Julius Caesar fra 1599. Shakespeare fant stoffet til tragedien i den greske historikeren Plutarks Vita parallelae, biografier om parvis grupperte kjente romere og hellenere. Disse verkene var blitt oversatt (til engelsk via fransk) av engelskmannen Sir Thomas North i 1579, og Shakespeare overtar Plutarks ord og vendinger mer eller mindre direkte i sin egen tekst. Mens andre scener er fri fantasi som for eksempel  "et tu Brutus", romerske aristokrater snakket ikke sammen på latin, men gresk! I den berømte "begravelsesscenen" holder Antonius en tale, dette snur handlingens gang, samtidig som han gir en overlegen innføring i retorikkens knep, og er helt og holdent Shakespeares frie diktning. 

Marlon Brando som Marcus Antonius fra filmen Julius Caesar (Foto: via)

Som en følge av drapet på Caesar ble den romerske republikken kastet inn i en kortvarig borgerkrig. Stridighetene førte frem til etableringen av triumviratet bestående av Marcus Antonius, Marcus Lepidus og Octavian (den senere keiser Augustus). Nå var en av Romerrikets mest kjente skikkelser borte, da Caesars testament ble lest opp fremgikk det at han etterlot sin rikdom til byens befolkning. Da folk skjønte at han ikke hadde til hensikt å etablere et kongelig dynasti, snudde stemningen. Flere av husene til attentatmennene ble satt i brann og mange av dem flyktet. Innen to år var alle døde, mens Caesar ble erklært guddommelig. Et tempel ble satt opp til hans ære i ca 29 f.Kr. på Forum Romanum, på stedet det sies at Caesar ble kremert.

Ruinene av Tempio del Divi Giulio på Forum Romanum (Foto: via)

Da Caesar masjerte mot Roma med sin hær, krysset elven Rubicon, knuste all motstand og overtok makten, erklærte han seg som diktator, først for en begrenset periode, senere for livstid. Caesar stod nå på høyden av sin makt, men disse handlingene brakte ham i direkte konflikt med senatet, de fryktet et nytt kongedømme og dermed ble han ryddet av veien. Ordene "vokt deg for midten av mars" er blitt et stående uttrykk brukt som et forvarsel om katastrofe! 

Hvor ble apostelen Peter korsfestet.....

Ingen oppholder seg lenge i Roma uten å støte på pavekirkens første leder, apostelen Peter. Ifølge legenden drev han misjonsvirksomhet i Roma noen år, men kom i konflikt med venner av keiser Nero, ble arrestert og led martyrdøden en gang mellom 64 og 67 e.Kr. Den mest kjente legenden om Peters martyrium er at han ble hengt (med hodet opp ned) i Neros sirkus som lå keiserfamiliens hager i Vatikanet (der Peterskirken ligger i dag). 

Peterskirken sett fra Gianicolohøyden (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I Bibelen står det derimot ingenting om at Peter oppholdt seg i Roma, og antakelig får vi aldri et historisk sikkert svar på dette mysteriet. Men dette hindrer ikke at Peter ofte er til stede i byens mange legender. En legende påstår nemlig at Peter også skal ha blitt korsfestet med hodet ned der Il Tempietto (det lille tempelet) står i dag, i klostergården til kirken San Pietro in Montorio på Gianicolohøyden. 

Il Tempietto (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Il Tempietto ble bygget som et minnetempel over en krypt med relikvier på stedet man på et eller annet tidspunkt trodde var Peters martyrium. Den lille sirkelrunde bygningen fra 1502 er tegnet av Donato Bramante. Mange mener at Bramante forsøkte å rekonstruere det antikke romerske rundtempel, som for eksempel Vestatempelet på Forum Romanum og Sibyllens helligdom i Tivoli. Andre mener det er Pantheon som er forbildet med sitt fullkomne harmoniske sentralrom. Il Tempietto regnes som høyrenessansens mest fullkomne byggverk og mange mener dette er den første virkelige renessansebygningen i Roma.  

Detalj av tempelets balustrade over en klassisk frise med metoper og triglyffer 
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Med Il Tempietto skapte Bramante en ny selvstendig stil - den romerske høyrenessansen - og tempelet ble umiddelbart en modell for samtidens arkitekter. Bramante brukte klassiske proporsjoner for å skape en harmonisk helhet. Sirkelen ble betraktet som den reneste av de geometriske formene og var et bilde på Gud, kosmos og universet. Et ideal for renessansehumanistene på begynnelsen av 1500-tallet, som var opptatt av fullhendte proporsjoner. Den lille bygningen viser hvordan man opptok antikke former som ble tilpasset ens egen tids ånd og har lite til felles med det klassisk-greske tempelet. 

Il Tempietto (Foto: via)

Alle de individuelle delene i bygningen står i et bestemt forhold til hverandre, med den runde tretrinnssokkelen, det sentrale rommet omkranset av en dorisk søylerekke med 16 granittsøyler (men søyleskaftene er en forenklet italiensk oppfinnelse med glatt overflate i stedet for de greske kannelyrer og kalles en toskansk søyleorden), som bærer arkitraven med en klassisk frise delt opp i metoper og triglyffer. Over den en balustrade og en tambur med nisjer, kronet med kuppel og lanterne.

Kirketårnet til San Pietro in Montorio og lanternen til Il Tempietto (Foto: Marianne/mitt Roma)

Bramantes plan om å ombygge det omliggende bygget slik at det lille tempelet skulle stå midt på en sirkelrund gårdsplass med søylegang, ble dessverre ikke realisert. Dermed ble det vakre bygget liggende inneklemt i San Pietro in Montorios trange klostergård slik vi ser det i dag.

Kikk inn gjennom porten (Foto: Marianne/mitt Roma)

Romerske legender er vindunderlig inkonsekvente så et rimelig svar på hvor Peter led martyrdøden kan bare den katolske kirke oppdrive og det er - der Peterskirken ligger - selvsagt, hvor ellers? Men, andre igjen hevder at det var her på Gianicolo man pleide å korsfeste kriminelle og slaver og Peter kan ha vært anklaget for å være kriminell av tilhengerne til trollmannen Simon Magus, fordi han avslørte ham som juksemaker! Uansett, tempelet er vel verdt et besøk. Dessverre er det ikke faste åpningstider her, slik det står på skiltet festet på porten! Men er du forbi for å nyte den fantastiske utsikten over byen, kan du kikke inn gjennom porten til klostergården, da ser du ganske mye likevel. Kanskje er det åpent neste gang du kommer - Gianicolo - har mye å by på!

Utsikt fra plassen foran Il Tempietto (Foto: Marianne/mitt Roma)

Et postkontor.....

I Roma er min leveregelen: gå aldri forbi åpne dører, kikk alltid inn! En nydelig fasade med en høy buet inngang med innskriften POSTE E TELEGRAFI fikk meg til å stoppe opp. Jeg forventet ikke mye da jeg gikk inn, det så litt bank-aktig ut med moderne glassdører, men på den annen side åpnet nettopp glassdørene opp rommet og fristet til en nærmere titt.

Det var taket, jeg ble nok en gang overveldet over estetikken i å rett og slett bare bevare de gamle freskene. Glemt var moderne glassdører med med den litt kjedelige innskriften: Poste italiane. Inne var det lyst, det vakre rommet var ivaretatt på beste måte med store vinduer vendt ut mot en grønn bakhage. Dette gjorde rommet lyst og trivelig både for ansatte og for kunder. Her kunne jeg sittet lenge og ventet på min tur uten å irritere meg over at det var kun èn postfunksjonær på jobb....... 

Jeg var kommet inn i Romas hovedpostkontor, som ligger på den nyrestaurerte piazza di San Silvestro, mellom via del Corso og Scalinata di Spagna. Før var denne plassen en travel busstasjon, nå er den pusset opp og omdisponert til en innbydende bilfri plass. Kanskje det var derfor jeg denne gangen la merke til fasadene her. Dessverre fikk jeg bare tatt noen få bilder av de nydelige takfreskene inne, før en vakt høflig geleidet meg ut, det er nemlig strengt forbudt å ta bilder her fikk jeg vite!

Alle foto: Marianne/Mitt Roma

En takterrasse i Roma

Jeg har alltid lett etter den perfekte takterrasse på mine vandringer i Roma. Stedet skal være hyggelig, ha bar, trenger ikke å være "fancy", men må ha flott utsikt, gjerne vendt mot solnedgangen. Etterhvert har jeg funnet noen jeg liker, denne her er på toppen av Albergo Cesàri i via di Pietra rett ved Pantheon og kan brukes av alle etter kl 18.00..........

Alle foto: Marianne/Mitt Roma

  

Nytt år og nye muligheter....

Litt over to år har gått siden jeg startet bloggen Mitt Roma! Dette har vært en spennende tid med fantastisk mange hyggelige tilbakemeldinger fra kjente og ukjente lesere, tusen takk! Nå er det tid for litt fornyelse, jeg har lyst til å bruke mine kunnskaper om Roma og andre steder i Italia mer. Derfor har jeg begynt et samarbeid med reiseselskapet - Tiramisu - reiser med smak - som arrangerer tematurer til blandt annet Sicilia, Toscana, Verona og Roma. Jeg skal fortsette å skrive om Roma her på bloggen, men nå skal jeg også skrive om andre steder jeg liker i Italia. Under temaet: "Utenfor Roma" kommer det innlegg om steder i Italia jeg har et forhold til og om steder jeg skal være med å arrangere turer til i samarbeid med Tiramisu. 

Tiramisu

Første tur med Tiramisu, som jeg har involvert meg i, er en kulturell vandring på vestsiden av Sicilia: "Sicilia for kropp og sjel" fra 6. - 12. april. Denne regionen på Sicilia er kanskje mindre kjent, men har like vakker natur som i øst, her er det også mange flotte kulturminner og arkeologiske serverdigheter. Vi bor på et firestjerners hotell i den lille araberinspirerte byen Mazara del Vallo, ikke langt unna byen Marsala (som er kjent for sin hetvin). Her skal vi på vinsmaking hos regionens kjente vinprodusent Florio eller til fabrikken Pellegrino med omvisning i vinkjelleren. Til lunsj får vi selvsagt smake på Marsalavinen. 

Katedralen i Mazara del Vallo (Foto:via)

Den lille flate øya Mozia med levninger fra fønikerne og kartagerne ligger mellom Marsala og Trapani. En liten åpen ferge tar oss over lagunen, forbi forlatte vindmøller og saltutvinningsdammer, en næringsvei som har pågått siden fønikernes og romernes tid. Øyas museum Villa Whitaker (opprinnelig hjemmet til etterkommeren etter Joseph Whitaker) huser en unik samling av kunst og gjenstander fra Whitakers utgravninger på øya, med den vakre "ynglingen fra Mozia" som et høydepunkt. Funnene på øya er av stor betydning for vår viten om den fønikiske sivilisasjonen rundt middelhavet.

Fergen til Moiza (Foto:via)

Selinunte er en arkeologiske park med ruiner av storslåtte greske templer, og en eldgammel by - Akropolis - på høyden ved havet. Vi går på krokete smale stier som går på kryss og tvers mellom steinkolossene. Det er flott å vandre rundt i vakker natur med lysegule ville primulaer mellom gigantiske antikke søyler som ble reist for 2600 år siden. Byen ble grunnlagt av grekere som kom fra østsiden av øya på midten av 600-tallet f.Kr. Overalt vokser det selleri - selinon - og har antakelig gitt oldtidsbyen navnet. Andre derimot mener at byen fikk sitt navn fra en av de to elvene som renner på hver side av byen, og som en gang het Selinus. 

Tempel E i Selinute (Foto: via)

Vi skal også besøke øya Favignana "sommerfugløya" som blir kalt la farfalla fordi øya ser ut som en litt usymmetrisk sommerfugl. Her leier vi sykler (det er også mulig å gå) og sykler på stiene langs sjøen som går gjennom små bosettinger med steinhus. Cala Rossa "den røde bukta" på nordøstsiden av øya var stedet romerne vant sjøslaget over kartagerne og med det endte den første punerkrigen i 241 f.Kr.

Cala Rosso på nordøst siden av Favignana (Foto: via)

Vi skal også til Sicilias første naturreservat, nasjonalparken lo Zingaro, som er kjent for sitt dramatiske landskap og sin rike flora med ville orkideer og dvergpalmer. Vi starter i den lille landsbyen Scopello, går så langt vi vil, og returnerer til utgangspunktet. Her spiser vi lunsj med spektakulær utsikt over Middelhavet. Dagen etter tar vi buss til Monte Cofano, nær San Vito lo Capo, der vi skal vandre delvis over fjellet og deretter på god sti rundt kysten av halvøya. Her er det fantastisk utsyn over havet mesteparten av tiden. 
   

lo Zingaro (Foto: via)

Jeg gleder meg til å reise med Tiramisu til Sicilia i april, hvis det er noen av dere som har lyst til å være med, er det fremdelse ledige plasser! Men fristen for påmelding går ut snart så vær rask, påmelding her!    

Mitt Romas julekalender

Tjuefjerde desember

I hele den vestlige verden har vi bygget vår tidsregning etter Jesu fødsel. Men ble han født i desember, og i hvilket år så han dagens lys? Og skrev keiser Augustus "hele verden" inn i mantall? Ifølge Lukasevangeliets forfatter ble Jesus født da keiser Augustus besluttet at "hele verden skulle innskrives i mantall:

"Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i mantall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted."(Lukas 2: 1-20)

Bysantinsk kopi av Lukasevangeliet fra 1020 (Foto: via)

Men var det virkelig det som skjedde?  Ifølge Lukasevangeliet skal fødselen ha skjedd da Publius Sulpicius Kvirinius var stattholder i Syria. Men andre kilder sier at Kvirinius tiltrådte sitt embete først i 6 e.Kr. Han var den første romerske guvernøren med direkte ansvar for administreringen av Judea og Samaria. Historieskriveren Josefus forteller at Kvirinius gjennomførte en folketelling i Judea, men det er ingen enighet om når dette fant sted, bare at det må ha skjedd etter år 6 e.Kr. Ingen andre kilder nevner noen verdensomspennende innskrivning i mantall under Augustus. Men folketellinger spilte en viktig rolle i Romerriket, som grunnlag for både beskatning og militære utskrivninger. Vanligvis regnet man bare antall voksne menn. Derfor er det ikke godt å si hvor mange som egentlig bodde i Romerriket på denne tiden, men man regner som regel med at det var omtrent 60 millioner.  

Mosaikk i Santa Maria in Trastevere(Foto: via)

Ifølge Matteusevangeliets forfatter var det Herodes den store, som var konge i Judea den gang Jesus ble født:

"Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte "Hvor er jødenes konge som nå er født?"(Matteus 2:1)


Men Herodes døde brått allerede i år 4 f.Kr. Ifølge Matteus 2:16 skal Herodes ha massakrert guttebarn under to år i Betlehem og omegn fordi han ønsket å drepe Jesus. Det er uenighet om denne massakren fant sted. Uansett, Herodes hadde vært død i mange år da Kvirinius ble guvernør av Syria i år 6.e.Kr og dermed vil de aller fleste mene at Jesus ikke kan ha blitt født i år null. De fleste religionshistorikere mener at Lukas tar feil når han refererer til Kvirinius og at Jesus faktisk kom til verden under Herodes - i praksis senest år 4 f.Kr, da man sier at Herodes døde. Altså, at Jesus ble født før han ble født og minst ti år før den store folketellingen til Kvirinius. Hva som skjedde hvor og når blir nok et evig uløst mysterium, men det vi kan være helt sikre på er at: Det skjedde i de dager da keiser Augustus regjerte...... eller kan vi det?

Keiser Augustus (Foto: via)

Med dette ønsker Mitt Roma alle leserne en lang, fredelig og deilig jul. Takk til alle for entusiasme, hyggelige tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, både på e-post og på Mitt Romas facebookside. Buon natale!