Januar har ikke alltid vært årets første måned!

Janus

Romerne har satt sitt preg på oss, noe vi kanskje ikke tenker så mye over i dag. En av de eldste romerske gudene, Janus (Giano) har gitt navn til årets første måned januar (gennaio). I antikken het denne måneden - mensis Ianuarius - som betyr Janusmåneden. Janus var portens gud, han var også porten selv og kunne dermed herske over alle porter og alle dører i husene i Roma. Janus kjennetegnes ved at han har to ansikter, ett ser bakover mot det som har skjedd og ett forover mot fremtiden. 


Ifølge en av legendene hindret Janus romernes nabofiender, sabinerne i å åpne portene på Kapitol. Dette førte til at romere og sabinere sluttet fred. Som et minne om denne seieren i fredens ånd skulle døren til Janustempelet på Forum alltid stå åpen i krigstid, slik at Janus kunne komme romerne til hjelp øyeblikkelig. Fred ble ensbetydende med en lukket port og krig det motsatte. Dette sagnet utnyttet også keiser Augustus til sin fordel, han skryter i sitt testamente, Res Gestae divi Augusti (kap. 13) av at han hele tre ganger sørget for at Janusporten ble lukket.

Janus  (fra Vatikanmuseet)

Janusbuen
På Forum Boarium, antikkens kvegmarked står Janusbuen - Ianus Quadrifrons - en firesidet marmorbue. Den er antagelig reist av keiser Konstantin i første del av 300-tallet e.Kr. Området mellom Kapitolhøyden og Tiber var i antikken et stort markedsområde like ved elven og het den gangen Velabrum (som betyr sump på latin). Navnet kom av at Tiberen med jevne mellomrom gikk over sine bredder dermed ble dette området en sump. Dagens via del Velabro var i antikken antagelig en av veiene i et travelt veikryss i utkanten av Forum Boarium. Her stod Janusbuen som en inngangsport til kvegmarkede, med sine fire buer. Ifølge sagnet var det her et sted kurven med Romulus og Remus fløt i land. Kurven ble funnet av en ulvinne som ammet tvillingene, inntil en gjeter fant dem og fostret dem opp. 


Vel, alle sivilisasjoner trenger sin skapelsesmyte og sagnet om Romulus og Remus er Romas opprinnelsesmyte. Romerne regner grunnleggelsen av byen til det mytiske årstallet - 21. april 753 f.Kr. - den dagen Romulus inntok Palatin-høyden og grunnla Roma. 

Janusbuen - Arco di Giano

Vår tids kalender hvor kommer den fra?
Den eldste romerske kalender ble innført allerede i kongetiden (753-509 f.Kr.) og kom antagelig fra etruskerne (de dominerte i de nordlige og sentrale delene av dagens Italia, før Romas dominans).Til å begynne med hadde kalenderen bare ti måneder, fra mars til desember (januar og februar ble lagt til senere). Mars var opprinnelig årets første måned helt frem til år 153 f.Kr, da ble det bestemt at konsulene skulle tiltre 1. januar. Dermed måtte man også endre årets begynnelse, fordi romerne navnga sine år etter de to menn som var konsuler det året. Navnene deres ble brukt i alle dateringer, for eksempel "Augustus ble født da Marcus Tullius Cicero og Gaius Antonius var konsuler", dvs. i år 63 f.Kr.


Julius Caesar innførte en mer varig kalenderløsning i rollen som pontifex maximus (yppersteprest), fordi til nå hadde den tradisjonelle romerske kalenderen kommet i utakt med solåret. Prestene måtte følge med på kalenderen for å vite hvilke datoer de religiøse festene falt på. Ved å vilkårlig tilføye ekstra dager og uker her og der, kompenserte de for manglende dager. I ca.46 f.Kr. innfører Caesar en kalender etter egyptisk mønster, med 365 dager, delt opp i 12 måneder. Dette året ble kalt "forvirringens år", fordi det ble forlenget med 90 dager for å få solåret til å stemme overens med kalenderåret. Etterhvert tilføyde man også et skuddår med 366 dager hvert fjerde år, fordi jorden gjør sitt kretsløp rundt solen på ca. 365 1/4 dag. 

Pave Gregorius XIII

Denne Julianske kalenderen ble beholdt helt frem til 1582, da pave Gregorius XIII nedsatte en komisjon som utarbeidet en ny kalender. Disse nye beregningene tillot en justering der man hoppet over en skuddårsdag nå og da. Riktignok gikk det ganske tregt å innføre den Gregorianske kalenderen, mange var skeptiske til disse nye utregningene. Dette førte til at kirken følte det nødvendig å sette opp store meridianer som kunne måle solens gang, slik at sammen med andre observasjoner kunne man nå kontrollere beregningene som ble lagt til grunn av pavens komisjon. Den store meridianen i Santa Maria degli Angeli (kirken som er bygget inn i den sentrale hallen i Diokletians termer, ved Stazione Termini), er et resultat av denne skepsisen. I de katolske områdene skiftet man kalender i løpet av 1500 og 1600 tallet, men i de protestantiske landene, så sent som 1700-1900 tallet. I Danmark-Norge ble dagen etter 18. februar i år 1700 til 1. mars. Sverige var enda treigere enn oss, de skiftet i 1753. Uansett treige protestanter, følger (nesten) alle den Gregorianske kalenderen i dag og januar har vært årets første måned helt siden 153 f.Kr.!

Pavens bulle fra 1582