Largo dei Librari,
en liten plass med mye innhold!
Rett ved Campo de'Fiori ligger plassen viet til Lauget for bokhandlerne - Largo dei Librari. En nydelig, men ofte oversett plass, så liten at menneskestrømmen på Via dei Giubbonari går rett forbi. Jeg stopper alltid her, fordi plassen representerer mye av det jeg liker ved Roma, vakker asymmetri!
 |
| Santa Barbara dei Librari (Foto: Marianne/Mitt Roma) |
Her er kirken Santa Barbara dei Librari, inneklemt mellom husene, med fasade fra 1680 tegnet av Guiseppe Passeri. Antakelig har kirken ligget her siden 1000-tallet. Det som fascinerer meg er at denne lille kirken står på ruinene av Pompeius' teater som ble bygget som et seiersmonument i 61 f.Kr. av hærføreren Gnaeus Pompeius Magnus og stod ferdig i 55 f.Kr.
 |
| En rekonstruksjon av Pompeius' teater. Ytterst til venstre, Campo de'Fiore, så teateret og deretter Pompeius'porticus som ender ved dagens Largo Argentina (det var her Caesar ble myrdet) (Foto: Wicipedia) |
Tegningen viser en rekonstruksjon av hele anlegget, til venstre selve teaterbygningen, med scene og tilskuerplasser i halvsirkel (i Via di Grotta Pinta på baksiden av Largo dei Librari, kan kurven tydelig sees, her har ettertiden bygget oppå de gamle fundamentene). Videre et stort rektangulært gårdsrom 180 x 135 m - en porticus - som både var et hageanlegg med søyleganger og en helligdom med templer. Til høyre på tegningen ligger dagens Largo Argentina og ruinområdet Aera Sacra. Muren langs ruinparken er enden av bygget - Pompeius' Curia - som fungerte som en møtesal på Caesars tid. Pompeius hadde vært Caesars kompanjong og svigersønn, men svek ham og ble drept i 48 f.Kr. I 44 f. Kr. møttes senatet her fordi curiaen på Forum Romanum var under ombygging. Her ble Julius Caesar myrdet den 15. mars 44 f.Kr.
 |
| Santa Barbara (Foto: Marianne/mitt Roma) |
Den hellige Barbara ble dyrket i middelalderen som en kristen jomfrumartyr, men fortellingene om henne (i likhet med mange andre helgener) har ingen historiske referanser. Ifølge tradisjonen var hun den vakre datteren til den hedenske Dioskuros, som var en tjenestemann hos keiser Maximian på slutten av 200-tallet. I en versjon stengte han henne inne i et tårn for at ingen mann skulle få kaste sitt blikk på henne, i en annen versjon var det for å beskytte henne mot kristendommen. Men i sin fars fravær hadde Barbara blitt kristen og hun fikk også anlagt et tredje vindu i tårnet til ære for den Den Hellige Treenighet. Dioskuros ble rasende og befalte at hun skulle dømmes til døden. Da faren halshugget henne ble han selv slått av lynet og drept i samme øyeblikk. Dette skal ha skjedd den 4. desember 306 e.Kr. Med bakgrunn i dette ble Barbara anropt av folk i nød og hun ble skytshelgen for alle som jobber i farlige yrker, hun ble påkalt spesielt ved brann, lynnedslag eller storm. Hennes attributt er et tårn og en palmegren (et martyrsymbol). Ser du nøye etter på fasaden til Santa Barbara dei Librari står Santa Barbara her i en nisje med en palmegren i venstre hånd, foran et tårn med tre vinduer. Under nisjen skyter lynet ut på hver side.
 |
| Yogurteria (Foto: Marianne/Mitt Roma) |
 |
| Filetti di Baccalà (Foto: Pete Marovich) |
Om kvelden åpner Filetti di Baccalà, her serveres byens beste frityrstekte klippfisk. I restaurantboken The Terroir Guides, Food Wine Rome skiver de "If Rome where London. This would be the City's favorite fish'n'chips joint. The locals [have] been flocking for decades to this cult fry shop".
 |
| Largo dei Librari (Foto: Marianne/Mitt Roma) |
 |
| A room with a view! (Foto: Marianne/Mitt Roma) |
Kilder
Amanda Claridge. Rome, An Oxford Archaeological Guide.
Oxford University Press. 2010.
David Downie. The Terroir Guides. Food Wine Rome.
The Little Bookroom. 2009.
Wicipedia - "uten Wicipedia - ingen blogg"
Ja, ja, Marianne,jeg har jo bodd her på Largo dei Librari, jeg, midt mellom Yogurteria'en og Baccalà'en. Vet ikke om jeg vil anbefale det ;-), i hvert fall ikke akkurat der jeg var ... Har for øvrig bodd mye bedre "på baksiden" av Santa Barbara, i halvsirkelen som danner Pompeius' Teater, i øverste etasje over trattoria'en Der Pallaro, som serverer en fast meny hver dag. Sønnene kommer om morgenen med ferske varer fra markedet på Campo de' Fiori, og mamma Paola bestemmer og lager de rettene som inngår i "dagens". Det er ikke noe valg der! En krukke vin blir satt på bordet, og så: værsågod, spis! Vel, vel ...
SvarSlettDer Pallaro i i Largo der Pallaro 15 (Campo de'Fiori) er en trattoria jeg har gått forbi mange ganger, men ikke gått inn. Det er nok plasten utenfor utebordene som ikke virker så tiltrekkende! Men mange skryter av dette stedet, en typisk romersk institusjon med mamma på kjøkkenet, billig og enkelt! Åpent til lunsj (12-16) og middag (19.30), stengt mandager.
SvarSlettEr så enig, hater disse plastveggene. Om det er nødvendig pga kulde, vind, regn e.l., så holder jeg meg lengst unna plasten! For øvrig er ikke maten så enestående at det gjør noe på Der Pallaro (har spist der kun én gang, og da var plasten vekk), og inneområdet vil man gjerne slippe. Jeg liker jo også selv å velge hva jeg skal spise! Det er ganske pussig at mange så absolutt mindre gode steder har fått kultstatus av en eller annen grunn. Jeg kjenner mange steder som er like billige, og som serverer gode, kone-, mamma- eller tante-lagede retter man blir glad av å spise ...
SvarSlett- eller faktisk laget av meget flinke bangladeshere eller srilankere, som er blitt lært opp til å lage autentisk italiensk mat, og som virkelig får det til!
Slett