onsdag 16. mai 2012

17. maifeiring i Roma

Del 1: Cimitero Acattolico kl. 11.00


Hver 17. mai samles nordmenn som bor eller ferierer i Roma på Den ikke-katolske kirkegården (eller Den protestantiske kirkegården, som noen feilaktig sier) for å hedre Norges store historieprofessor Peter Andreas Munch, som ble gravlagt her i 1863. 


Cimitero Acattolico (Foto: Marianne/Mitt Roma)


 P.A. Munch døde i Roma bare 53 år gammel, da hadde han skrevet 6600 sider av Det norske folks historie. Han rakk ikke å fullføre sitt hovedverk, men kom bare til Kalmarunionen i 1397.  Med dette verket ville Munch vise at Norge hadde en historie før dansketiden, fordi han mente at danskene tok hele den oldnorske historien til inntekt for seg. Munch var overbevist om at nordmennene skilte seg ut fra øst og sørskandinavene. Munch var den første ikke-katolske forsker som fikk adgang til Vatikanets arkiver. Hans arbeid i Roma omhandlet Norges katolske århundrer. Her gransket han middelalderske reiseberetninger, korrespondanse mellom de geistlige i Roma og Norge og religiøse regnskaper.  


P.A. Munchs grav i Roma av Edvard Munch 1927 (Munch-museet) 

P.A. Munchs nevø Edvard Munch reiste for siste gang til Italia i 1927, i Roma besøkte han sin onkels grav og han malte gravstøtten. Nordmenn bosatt i Roma m.fl. går i prosesjon hver 17. mai til denne grå obelisken til høyre oppe ved bymuren. I år holdes minnetalen av Det norske institutts leder professor Turid Karlsen Seim og kransnedleggelse ved ambassadør Bjørn T Grydeland. 

"Et ærbødig portrett av Norges Herodot er inngravert i den ruvende obelisken. Han har utsikt mot storhetene nedenfor; Keats Shelly, Gramsci, Munthe. Men interessant nok er blikket hans vendt mot den egyptiske pyramiden som huser det totusen år gamle skjelettet til Caius Cestus" (Bromark og Herbjørnsrud.Cappelen 2005. s.13)

Kirkegården ligger inntil Den aurelianske mur ved Cestius-pyramiden og Porta S. Paolo, (fra porten går veien mot S. Paulo fuori le mura, før het denne porten Porta Ostiensis fordi dette var veien ut til den viktige havnen i Ostia). Den egyptiske pyramiden er grav og minnesmerke over den romerske retoren og folketribunen Gaius Cestius, som døde i år 12 f.Kr. En av innskriftene på pyramiden forteller at den ble bygget på 350 dager i henhold til Cestius testament.


Cestius-pyramiden (Foto: Marianne/Mitt Roma)
Den aurelianske mur (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Omtrent 4000 navngitte personer er gravlagt tett i tett her, det de har felles, er at de var utlendinger i Roma og ikke-katolikker. De var protestanter, ortodokse og ikke-kristne. Helt til Roma ble hovedstad og byens forvaltning ble trukket ut av Kirkens hender, ble begravelsene her bare utført om natten. Kirken forbød bruk av kors eller andre kristne symboler, helt til 1870 måtte alle innskrifter godkjennes av en pavelig kommisjon.


John Keats grav (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Mange diktere ligger begravd her. John Keats er en, han døde ung, av tuberkulose. Gravstøtten er uten navn, (A Young English Poet), men på gravstøtten til maleren og vennen Joseph Severn ved siden av står også Keats navn. 

Percy Bysshe Shelly  skrev om denne kirkegården "It might make one in love with death to think that one should be buried in so sweet a place." Han druknet i en storm utenfor Viareggio i 1822, asken hans er begravd i denne gravlunden, men hjertet sies det ble fraktet til familiegraven i Bournmouth. Shellys sønn som bare ble tre år gammel er også gravlagt her. Johann Wolfgang von Goethes eneste sønn August ble begravd - navnløs - på graven står det Goethe Filius død 1830.


The Angel of Grief over the Dismantled Altar of Life (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Sorgens engel er kirkegårdens mest besøkte gravstøtte.  Skulpturen er til minne om Emelyn Story (1820-1894) laget av hennes ektemann  skulptøren William Wetmore Story, som selv døde kort tid etter. Mange kopier av statuen er laget verden over, motivet blir også brukt av flere Tung-rocke-band,  som for eksempel på de finske Nightwishs album: Once fra 1994. Dermed er det ikke uvanlig å se unge svartkledde hevymetal folk ruslende rundt blandt gravstøttene.


En sørgende engel (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Sigrid Undsets roman Jenny avsluttes med at Gunnar besøker Jennys grav på Den ikke-protestantiske kirkegården:

"Jenny Winge var blitt begravet lengst borte på kirkegården, nær kapellet. Det var i ytterkanten av en lysegrønn og tusenfrydspettet gressbakke" (Undset 1911/Aschehoug 2004 s.316)

Den dag i dag kan du spørre de to søte engelske damene fra Friends of the Non-Catholic Cemetry in Rome om gravplassen til Jenny og de vil peke mot kapellet. Ved kapellet er det ikke lenger gressbakker og tusenfryd, nå er denne delen overfylt med gravstøtter under høye sypresser. Men på den andre siden av gravlunden derimot vokser det fremdeles tusenfryd! 



Fremdeles vokser det tusenfryd her slik Sigrid Undset beskriver i Jenny (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Praktiske Opplysninger
Minnehøytidelighet ved P.A. Munchs grav - kl. 11.00
Adresse: Via Caio Cesto 6, Monte Testaccio
Informasjon og program for dagen her
www.protestantcemetery.it

(Foto: Marianne/Mitt Roma)



2 kommentarer:

  1. Gratulerer med dagen, Marianne! Her i Roma er det foreløpig litt kjølig, men full sol! Vi begynner, som du også forteller, kl 11, og da er det sikkert praktfullt! Kanskje mer siden...? (Du har til fulle beskrevet dagen, men det er jo det offisielle ;-)))))

    SvarSlett
  2. Ambassadøren hadde vel pølsefest i hagen vil jeg tro!

    SvarSlett