Mitt Romas julekalender

Femtende desember

I basilikaene på Forum Romanum møttes romerne for å handle og forhandle eller bare søke skygge eller møte kjente for å slå av en prat. Forum var møtestedet og under basilikaenes svale portikoer fant man rettslokaler og offentlige møtesteder. Her var det en salig blanding av kjøpmenn, pengevekslere, pengeutlånere og skatteinnkrevere.

Computer gjenskapelse av Basilica Aemilia (Foto:via)

Selve ordet Basilika er gresk – stoa basiliké – ”kongelig søylehall”, man antar at den romerske basilikaen var en videreutvikling av romernes møte med greske templer. Som regel hadde en romersk basilika midtskip, sideskip og en eller flere apsider (halvsirkelformet nisjer). Et lite besøk i en hvilken som helst kristen basilika, kan danne et bilde av hvordan de romerske basilikaene så ut. Unntatt tverrskipet, som deler midtskipet og danner et kors, det er en kristen tilføyelse. Men hovedelementene er de samme: høye søyler eller pilastre deler rommet inn i fløyer, midtskipet er høyere enn sidefløyene, koret tilsvarer den romerske basilikas apsis, gulvet er fritt uten benker eller stoler og ofte er det kasett-tak dekorert med forgylte rosetter. Det var da Konstantin anerkjente kristendommen som offisiell religion i 312 e.Kr. det ble lov å holde kristne gudstjenester, og basilikaen ble rett og slett tilpasset de kristnes behov.

Dagens Basilica Aemilia (Foto:via)

  

Restene av Basilica Aemilia, mellom Curia Julia og Faustinatempelet, kan stå som prototypen for alle senere basilikaer. Den ble bygget i år 179 f.Kr av censoren Marcus Fulvius Nobilior og fullført av censoren Marcus Aemilius Lepidus.

Aemiliaslekten sto for vedlikehold og ombygginger i mange generasjoner senere. For eksempel i år 54 f.Kr. river og bygger Lucius Aemilius Paullus basilikaen og bygger en ny på restene av den gamle. Pengene hadde han fått som bestikkelser fra Caesars krigsbytte fra Gallerkrigene. Arbeidene ble fullført av sønnen til Paullus i 34 f.Kr. og basilikaen ble heretter kalt for Basilica Pauli. Etter en brann i år 14 f.Kr gjenoppbygger Augustus basilikaen nå også med en portiko i to etasjer på forsiden. Fragmenterte rester av første etasje kan fremdeles ses i dagens ruiner. Bygget var 100 meter langt og 30 meter bredt i to etasjer med en indre omløpende søylegang. En 180 meter lang og 60 cm bred frise dekorerte salen innvendig. 

På plassen foran basilikaen var det opprinnelig mange handelslokaler – tabernae – disse ble senere bygget sammen med selv basilikaen. Mange av disse var slaktebutikker. Livius kan fortelle om den respekterte plebeieren Lucius Virginius og hans vakre datter Verginia som Appius Claudius begjærer, men hun var forlovet med den respekterte Lucius Icilius. Da hun avviser Claudius, fikk han en medsammensvoren til å hevde at hun egentlig var slaven hans. Faren blir kalt til Forum for å forsvare datteren, men han nektes å snakke, men han får lov å gå bort til datteren som står i nærheten av Venus Cloacina-helligdommen foran Basilica Aemilia:

"Han tok med seg datteren og ammen bort til bodene nær Venus-helligdommen - de som nå kalles Nybodene. Der rappet han en kniv fra slakterboden. "Jeg stadfester din frihet på den eneste måten jeg kan, kjære datter," sa han, og stakk kniven gjennom brystet på piken. Så vendte han blikket mot tribunalet og utbrøt, "Med dette blodet forbanner jeg deg og ditt liv, Appius!"" 
(Livius, ab urbe condita, Kap III - 49, oversatt av Gunn Haaland/Thorleif Dahls Kulturbibliotek)

Da visigoteren Alarik inntok Roma i 410 e.Kr. brant basilikaen og det er funnet flere runde irrgrønne flekker i marmorgulvet, som er mynter som har smeltet inn i marmoren da det brennende tretaket falt ned. Bygget ble gjenoppbygget og restaurert også senere, men nå var Romas glansperiode over og rundt år 1000 gror stedet igjen og basilikaen forsvinner.