Mitt Romas julekalender

Sekstende desember

Basilica Julia ble oppført av Julius Caesar, og antakelig ble en eldre basilika og en del av de gamle handelsbodene revet for å gi plass til den nye store basilikaen som var over 100 meter lang og 49 meter bred utvendig. Den hadde ikke yttervegger, men var omgitt av arkader i to etasjer. Selve sentralhallen var 82 x 16 meter med doble rekker av marmorsøyler. Basilikaen ble fullført av Augustus, men allerede før den rakk å bli innviet, ble den ødelagt av brann. Først i år 14 e.Kr. ble Basilica Julia innviet. De fragmenterte ruinene av basilikaen finner du mellom Kastor og Pollux temepelet og Saturntempelet.

Ruinrestene av Basilica Julia (Foro:via)

Basilica Julia ble bygget for å oppfylle det voksende behovet for flere møtesteder på Forum. Her holdt domstolen for sivile saker om eiendom og arverett til. Det var opprinnelig et kollegium på hundre menn – centumviri - som fungerte som dommere. I republikansk tid var antallet blitt til 105 og under keisertiden var det 180 personer. De var delt i 2 eller 4 kamre som tok seg av de forskjellige rettssakene. Ved store rettssaker kunne hele basilikaen bli benyttet, men vanligvis ble den delt opp i fire saler av provisoriske forheng. Problemet var at det var lytt, og flere nevner at, en veltalende advokat som prosederte i en sak, kunne få applaus fra tilhørere i rommene ved siden av. Rettssakene på Forum foregikk i full offentlighet, alle interesserte kunne møte opp. Noen syns nok likevel dagene i rettssalen kunne bli lange, det er funnet flere brettspill risset inn i steintrappene rundt basilikaen. Romerske rettssaker var nemlig normalt en langdryg prosess som fordelte seg over to høringer på mange dager hver, med timelange taler fra både aktor og forsvarer. Deretter møysommelige kryssforhør av vitner, nye taler og flere vitneinnkallelser.

Brettspill risset inn i steintrappen foran Basilica Julia (Foto:via)

Ius Romanum ”romerretten” var først sedvaner som ble overlevert muntlig. Men, dermed sto eliten fritt til å manipulere den til egen fordel. Plebeierne forlangte å få en skriftlig lov alle kunne gjøre seg kjent med. Kravet ble etterkommet i 451 f.Kr. med den såkalte – tolvtavleloven –. Kanskje ikke en veldig demokratisk eller folkevennelig lov, men den ble slått opp på bronsetavler på Forum Romanum, og dermed hevet over vilkårlige endringer. Plebeiere og patrisiere var de to politiske motpolene i Roma, og loven måtte reforhandles flere ganger i republikansk tid.

Romerne utviklet også et straffesystem med permanente domstoler, som hver for seg tok seg av særlige typer forbrytelser. For eksempel valgfusk, utpressing, utroskap og drap. Det var den romerske embetsmannen pretor som var ansvarlig for rettsvesenet og domstolene, med et særlig ansvar for den sivile rettspleien. Han bestemte hvem som skulle være dommere, og han kunne i noen tilfeller gi direktiver til dommeren om hvordan han skulle dømme. Antall pretorer økte etter hvert, for eksempel under Ceasar var det 16 pretorer.

Retten til å bli jurymedlem eller dommer førte med seg mye kniving i Roma. Hvis en tiltalt hadde venner ved domstolen falt risikoen for å bli dømt for forbrytelser som for eksempel provinsutnyttelser, forræderi eller svindel til nesten null. Lenge besto domstolen bare av gamle, romerske adelsslekter. Men i 122 f.Kr. reformerte politikeren Gaius Gracchus domstolene og ga makten til den nest høyeste rangerte klassen, de rike kjøpmennene. Men de var ikke stort bedre, og allerede i 106 f.Kr tok adelen tilbake makten over domstolene. Diktatoren Sulla utvidet adelens makt og til slutt var domstolene gjennomsyret av korrupsjon. Se artikkelen: "Romernes rettsvesen var bunnkorrupt".

Kanskje så Basilica Julia slik ut? (Foto:via)