Et pavemøte i Troens år

Den 11. oktober 2012 utropte daværende pave Benedikt XVI til et Troens år i hele verden. Året skal avsluttes til Kristi Kongefest den 24. november 2013. Troens år markerer at det er femti år siden åpningen av Det andre vatikankonsil og tjue år siden utgivelsen av Den katolske kirkes katekisme. Paven oppfordret de troende til å fordype seg i både katekismen og i konsilets dokumenter og i tillegg oppfordret han til at de troende som har mulighet til det, reiser på valfart til Roma. 

Biskop Bernt Eidsvik følger ca. 250 norske pilegrimer til generalaudiens på Petersplassen
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Biskop Bernt Eidsvik i Oslo bispedømme inviterte derfor til en nasjonal valfart til Roma i forbindelse med årets fest for Olav den helliges omvendelse 16. oktober, som hvert år blir feiret ved Olavsalteret i San Carlo al Corso midt i Roma sentrum. 

Mange å holde styr på før pave Frans ankommer (Foto: Marianne/mitt Roma)

Norske pilegrimer foran Peterskirken (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Omtrent 250 personer fra mange menigheter og organisasjoner i Norge deltok på denne valfarten. Biskop Eidsvig holdt messe i Peterskirken den 14. oktober og ved Olavsalteret i San Carlo al Corso den 16. oktober og St. Olav domkirkes ungdomskor sang ved begge messene. Mange nordmenn samlet seg også til pavens generalaudiens på Petersplassen på formiddagen sammen med nesten tohundretusen troende fra hele verden.

Vi venter på paven (Alle Foto: Marianne/Mitt Roma)

Det ble lenge å vente, men endelig kommer papa Francesco kjørende ut i folkemengden. Jesuitten Jorge Mario Bergoglio fra Argentina, nå pave Frans, er ikke som andre paver der han kommer kjørende og av og til gående midt i folkemengden. Han kler seg enkelt, han bor ikke i det pavelige palasset der hans forgjengere har holdt til, men i et leilighetshotell beregnet på gjester i Vatikanet. Han har tatt imot en gammel bruktbil fra en prest og kjører rundt i den. Han ringer til troende som har henvendt seg til ham og diskuterer tro med dem. 

Paven på Petersplassen (Alle foto: Marianne/Mitt Roma)

Pave Frans snakker om en fattig kirke for de fattige, og sier: "Vi kan ikke fortsette å insistere bare på spørsmål om abort, homoseksuelle ekteskap eller prevensjon, det er ikke nødvendig å snakke om disse sakene ustanselig". Papa Francesco er også den første pave som har skrevet et debattinnlegg i en avis. På bakgrunn av en kommentar fra den italienske avisen La Republicas grunnlegger, ateisten Eugenio Scalfari, skriver paven at han gjerne vil ha en åpen dialog med ikke-troende (les pavens debattinnlegg her). Etter snart et halvt år i pavestolen snakker flere om en revolusjonær pave! Hva slags undere denne paven kan utrette gjenstår å se. For alle oss som hadde ventet i timesvis på Petersplassen ble pavemøtet en spesiell og flott opplevelse. 

Martyrene Cosma og Damianos festdag.....

Å blogge om Roma er både utfordrende og spennende. Da jeg begynte i 2011, var jeg fast bestemt på å ikke være for personlig. Jeg ville heller prøve å videreformidle noe av det jeg har lest, liker og har kunnskap om. Selv mener jeg at jeg har fulgt denne strategien stort sett, men i dag gjør jeg et unntak og feirer fødselsdagen min sammen med martyrene Cosma og Damiano! 

Apsismosaikken i Santi Cosma e Damiano, fra venstre: Cosma, Paulus, Kristus, Peter og Damiano (Foto: via)

Første gang jeg var i Roma som kunststudent og skulle velge semesteroppgave i Senantikk og tidlig kristen kunst, valgte jeg å skrive om apsismosaikken i kirken Santi Cosma e Damiano. Jeg ble veldig fasinert av denne mektige apsiden, som er i kirken dedikert til legebrødrene og martyrene Cosma og Damiano. Da jeg begynte å lese om disse to martyrene, viste det seg at deres festdag var på samme dag som min fødselsdag - 26. september - tilfeldig? 

Kristus i kolossalstørrelse (Foto: via)

Møtet med apsismosaikken er et visuelt møte med Kristus i kolossalstørrelse (over tre meter høy). Han stiger ned, svevende på skyer og stirrer rett ut mot oss. Skyenes fargespill gir oss et inntrykk av dybde og vektløshet, med farger som minner om soloppgang eller solnedgang. Mosaikkens små tessera i forskjellige fargenyanser fanges opp av lyset som kommer inn gjennom vinduene fra motsatt ende, og hele komposisjonen lyser.

Kristusfiguren fyller hele kirkerommet med sin tilstedeværelse. 
I oppgaven jeg leverte diskuterte jeg blandt annet: "Hva slags visuelt inntrykk skulle apsismosaikken gi menigheten i Santi Cosma e Damiano i 526? Taes det i bruk keiserdømmets visuelle maktbilder for å visualisere Kristi allmakt? Eller er det slik Mathews hevder, at Kristus fremstilles som et alternativ til keiserkulten?" 

Santi Cosma e Damiano sett fra Forum Romanum
(til høyre i bildet)

Vel, jeg skal ikke trette dere med den diskusjonen, men heller si litt om kirken. Den ligger på Forum Romanum, men med inngang fra via dei Fori Imperiali. I keisertiden var det som nå er kirke, to bygg som går under benevnelsene: Romulustempelet og Templum sacrae urbis som pave Felix IV fikk  i gave i 526-530. Han omgjorde bygningene til en kirke med Romulustempelet som en slags vestibyle. Dette var de første hedenske bygninger som ble tatt i bruk som kristen kirke i Roma. Dette er også den første kristne kirke i Roma sentrum. Til nå hadde kirkene vært plassert utenfor murene, som for eksempel Peterskirken og Laterankirken. Gjennom hele keisertiden har det vært mange forskjellige bygg akkurat her, men de ble enten rammet av jordskjelv eller de brant ned, for så å bli bygget opp igjen. Blandt annet Forum Pacis, bygget av keiser Vespasian, med Biblioteca Pacis, som lå omtrent der hvor kirken står i dag. 

Damiano holder frem en forgylt martyrkrans. Apostelfyrsten Peter presenterer ham for Kristus.
(Foto: via)

Paven dedikerte kirken til legemartyrene Cosma og Damiano, og legenden forteller at de to hellige brødrene fra Syria var kjent for sin medisinske praksis i det øst-romerske riket. De ble kjent som dyktige leger, men var nøye med å ikke ta seg betalt for sine velgjerninger. Cosma og Damiano ble kalt anargyroi, som betyr "de hellige uten sølv", dette var nemlig den beste form for kristen nestekjærlighet de kunne drive med. Tvillinglegene kunne kurere både mennesker og dyr, og et eksempel ifølge Legenda Aurea var at en troende mann fikk et nytt ben påsydd fra en nylig avdød etiopisk mann. Dermed fikk han både et sort og et hvitt ben! Ifølge legenden var ikke de kristne legene populære hos den romerske guvernøren i byen. Han klarte derimot ikke å rokke ved deres kristne tro, og deres stigende popularitet gjorde at guvernøren dømte Cosma og Damiano til døden. De ble både forsøkt druknet, brent, kokt og steinet før de tilslutt ble halshugget i 287 e.Kr. 

Asklepios (Foto: via)

Det kan ha vært mange grunner til at nettopp disse martyrene ble dedikert til kirken. En grunn var at man håpet på at de kunne overta funksjonen som medisinske helbredere istedenfor den hedenske medisinske guden Asklepios. Hans kult ble innført i Roma i 201 f.Kr og holdt til på Tiberøya midt i Tiber. Selv om de hadde kommet langt innenfor legevitenskapen i antikken, var det verre med den medisinske helbredelsen. Legekunst og magi eksisterte side om side, og ofte ofret man til Gudene for å oppnå helbredelse. Asklepios hadde lenger enn de andre tradisjonelle Gudene taket på massenes tilbedelse og slik ble han den Guden som konkurrerte lengst med Kristus som helbreder.

Dioskurene Castor og Pollux på toppen av Cordonata (Foto: via)

Også basilikaens beliggenhet på Forum, like ved tempelet for de hedenske tvillinggudene Castor og Pollux kunne være en annen grunn for valget. Legenden om de helbredende legegjerningene til Cosmas og Damiano, kunne være et passende substitutt for de hedenske tvillingene. En tredje grunn var at Biblioteca Pacis var opprinnelig en forelesningshall for Claudius Galen, en hoffmedisiner hos keiser Marcus Aurelius og senere hos Commodus. I flere hundre år var dette området kontorer for medisinere. Denne medisinske tradisjonen har blitt opprettholdt helt frem til våre dager, med både et universitet innen medisin og et sykehus vegg i vegg med kirken.

Inngangen til Santi Cosma e Damiano (Foto: Nina Aldin Thune)

Jeg skal gi meg her, men håper jeg har klart å formidle litt av historien bak nok en kirke som drukner litt i alt det andre som er å se i Roma. Neste gang jeg reiser til Roma skal jeg ta med mine venner hit, og da må de nok tålmodig høre på resten av resonnementene i min gamle semesteroppgave!

Hvem bygget Pantheon?

I alle år har det vært udiskutabelt at Pantheon, det best bevarte antikke bygg i Roma, var bygget av keiser Hadrian. Inntil norske Lise Hetland, som har forsket på hadriansk arkitektur, fant at bygget trolig ble påbegynt i 113 og ikke i 118-119, som man tidligere har trodd.

Pantheon (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Bygget som står her i dag er faktisk det tredje Pantheon på dette stedet. Det første ble bygget av Augustus' general og svigersønn Marcus Agrippa i 27-25 f.Kr, men det brant ned i den store bybrannen i 80 e.Kr. Deretter ble Pantheon gjenoppbygd av keiser Domitian, men etter et lynnedslag, brant også dette bygget ned i 110. Hetland stiller seg tvilende til at man ventet så lenge som til 118-119 med å bygge Pantheon opp igjen. Hetlands teori er at gjenoppbyggingen antakelig ble satt i gang av keiser Trajan før han dro ut i krig mot parterne i september eller oktober 113.  

Pantheon (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Det nye Pantheon ble av ukjente grunner dedikert til den opprinnelige byggherren Agrippa med inskripsjonen:

           M.AGRIPPA L.F.COS TERTIUM FECIT
Marcus Agrippa, sønn av Lucius, tre ganger konsul, reiste denne.

Hvorfor man valgte dette er det ingen som vet, men dermed er det også umulig å finne svar på hvem som var byggherre utifra denne inskripsjonen.

Pantheon (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Hetlands teori ble lagt frem i 2006 under disputasen for doktorgraden hennes ved Courtauld Institute of Art i London. Og funnene hennes fikk full tilslutning. Hetlands funn får konsekvenser for den oppfatningen som har vært dominerende til nå, nemlig at den hadrianske perioden var unik, og at den brøt med den trajanske perioden. Dateringen av Pantheon er svært viktig, fordi Pantheon er en av de mest kjente romerske bygninger og selve symbolet på romersk arkitektur. Til nå hadde man sett på den hadrianske perioden som nyskapende, med sine kurveliknende former. Under sitt forskningsarbeid fant derimot Hetland ut at hadriansk arkitektur ikke var så entydig som man hitill har trodd.

Pantheons eneste lyskilde - oculus (Foto: Mitt Roma)

Hetland laget en oversikt over alle mursteinsstemplene fra Pantheon og fant ut at det bare var funnet fire daterte mursteiner i selve bygningen. Disse mursteinene hadde stempel fra årene 114, 115(to) og 116, altså fra keiser Trajans tid, fordi Hadrian ble keiser først i 117, da Trajan adopterte ham på dødsleie. Hetland fant at alle de store forskerne innen romersk arkitektur brukte samme kilde, professor Herbert Blochs standadverk fra 1930-årene, når de skulle datere tidlig hadriansk arkitektur. Bloch mente at brent murstein ble lagt på lager i fire-fem år for herding før de ble brukt. Janet DeLaine derimot beviste i 2002 at murstein på denne tiden ble brukt det året de var laget. Med utgangspunkt i DeLaines beviser og egne funn mener Hetland at Trajan er Pantheons byggmester. Med andre ord, vi må endre historiebøkene! 

Pantheons rotunde (Foto: Mitt Roma)

Open Colonna - en stjernerestaurant med lunch til 16€....

På taket til kulturhuset og samtidskunstmuseet Palazzo delle Esposizioni ligger den hypermoderne Michelinstjerne-restauranten Open Colonna. 

Open Colonna (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Ivan Marra, tipser på nettstedet Spotted by Locals, at tirsdager til fredager kan du nå spise lunch på Open Colonna for bare 16€. Restauranten har et nytt konsept som de kaller City Lunch - du kan velge én forrett og én hovedrett fra dagens meny, eller du kan velge fra en innholdsrik buffét, i tillegg dessert fra en dessert-buffét (drikke er ikke inkludert i prisen). Antonello Colonna står bak restauranten, som har én stjerne i Michelinguiden.

Da jeg var på museet Palazzo delle Esposizioni sist, hadde de dessverre ikke åpnet restauranten for lunsj ennå, men jeg fikk lov å ta noen bilder. Neste gang jeg er i Roma skal jeg forsøke en City Lunch på Open Colonna!

NB: Inngangen til restauranten er i trappen til venstre for hovedinngangen i via Milano
(Alle foto: Marianne/Mitt Roma)

Praktiske opplysninger
Open Colonna.
Åpningstider: tirsdag - lørdag 12.30 - 15.30 og 20.00 - 23.00,
stengt søndag middag og mandag
Adresse: Scalinata di via Milano 9A (egen inngang i trappen på venstre side av bygget - heis opp til taket) kart her
Webadresse: www.opencolonna.it

Palazzo delle Esposizioni:
Åpningstider: åpner først 28. september 2013 med utstillingen:
National Geographic, 125 Years. The Great Adventure.
Pris: 10€
Ustillingen: Gli anni settanta. Arte a Roma åpner 11. oktober 2013 og da koster det 12€ for å se begge utstillingene. 
Adresse: Via Nazionale 194, kart her
Webadresse: www.palazzoesposizioni.it

Hendrik Christian Andersens museum i Roma

I mai i år så jeg Nrks dokumentarserie Glemte helter, om den norskfødte kunstneren Hendrik Christian Andersen, som både var skulptør, maler og byplanlegger i Roma. Historien om Andersens ambisjoner om å skape et fredlig internasjonalt samfunn, lenge før FN ble etablert, vekket min interesse. Han ville bygge en Verdensby uten grenser som skulle bidra til en ny æra med fred mellom alle nasjoner. 

Detaljtegninger av Andersens Verdensby (Foto: Marianne/mitt Roma)

For å gjennomføre denne visjonen hadde han ansatt førti arkitekter med ett mål for øye: Å forandre verden! Og faktisk var det flere statsledere som var interessert i prosjektet, men Hendrik Christian Andersens utopiske visjoner ble imidlertid aldri fullført!

Plantegning av Verdensbyen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Da han døde i 1940,  etterlot han eiendommen sin - Villa Helene - med skulpturer, kart og arkitekttegninger til den italienske stat. Samlingen innholder over 200 skulpturer, over 200 malerier og 350 grafiske arbeider. I dag er dette Museo Hendrik Christian Andersen og ligger i Flamino-området nord for piazza del Poppolo i Roma. Museet ble åpnet for publikum etter en restaurering i 1999 og er nå en underavdeling av Galleria nazionale d'arte moderna.

Museo Hendrik Christian Andersen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Andersen slo seg ned i Roma i 1897 og fra 1902 bodde han sammen med moren Helene, broren Arthur som var konsertpianist og svigerinnen Olivia Cushing som var enke etter eldstebroren Andreas, han døde ung av tuberkulose. I 1922 bygget Andersen Villa Helene ved hjelp av sin nå avdøde aristokratiske svigerinnes penger. Villaen var både bolig og atelier med utstillingssalonger for Andersen, som bodde her til sin død. 

Skulpturene i det overfylte museet (Alle foto: Marianne/Mitt Roma)

I Nrk-dokumentaren sier professor i kunsthistorie Einar Petterson at det er de "styggeste, rareste, mest kitchete skulpturene jeg noengang har sett og da tenkte jeg, dette er en interessant mann." I dokumentaren fortelles hele historien om hvordan denne glemte kunstneren havnet i Roma og hva bakgrunnen var for Andersens mange monumentale og ruvende skulpturer og skulpturgrupper.

Utopisk muskelkraft! (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Andersen ble født i Bergen i 1872, men arbeiderfamilien emigrerte til USA, Newport i1873. I 1894 drar Andersen på studietur til Paris og videre til Italia. Han studerer kunst i Paris og Napoli og slår seg tilslutt ned i Roma for godt i 1897. Her er han mye sammen med amerikanske kunstnere og forfattere. 

Henry James og Hendrik Christian Andersen (Foto: via)

Våren 1899 ble han kjent med forfatteren Henry James, som på denne tiden bodde i Storbritania. Dikteren ble betatt av den unge Andersen og han var en av de første som kjøpte en byste av ham. De møttes bare noen ganger, men en samling av 78 brev fra James til Andersen med tittelen, Amato Ragazzo - Beloved Boy. Letters to Hendrik C. Andersen 1899-1915, ble utgitt i 2000.

Detaljtegning av Tower of Comunication (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Arbeidet med Verdensbyen ble Andersens hovedprosjekt fra 1907, dette skulle være en syntese av mange ulike kulturformer, tenkt som et storslått møtepunkt og idésenter for det ypperste innen kunst, vitenskap, filosofi, religion, politikk og teknikk. De skulle samarbeide med en pasifistisk orientert organisasjon, Verdens samvittighet, som Andersen opprettet sammen med svigerinnen Olivia i 1912. Olivia var også den som skrev ned all dokumentasjonen til prosjektet. Den franske arkitekten Ernest Hébrard ble også hyret inn.

Modell av et av palassene i Verdensbyen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I 1913 gir de ut en praktbok med mange illustrasjoner som presenterer Verdensbyen. Andersen og hans medhjelperes visjon for en bedre verden hadde tittelen - Creation of a World Centre of Communication - et manifest som ble sendt til en rekke regjeringer, kulturinstitusjoner og enkeltpersoner i mange land for å samle støtte til "å fremme vennskap mellom alle land".

Boken: Creation of a World Centre of Communication (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Detaljtegning av Verdensbyen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Kong Albert I av Belgia ble interessert i Andersens Verdensby og de to avtalte et samarbeid. Men i 1914 begynner første verdenskrig og alle planer blir skrinlagt. I 1917 dør Olivia og arbeidet med Verdensbyen stopper helt opp. I 1926 prøver Andersen å få støtte hos Mussolini, som viser interesse for prosjektet. Han gikk så langt som å sette av et landområde syd for Roma, men Mussolini var ingen fredsaktivist og prosjektet ble aldri gjennomført. Han hadde andre planer og i dag er dette landområdet, bydelen EUR - Esposizione Universale di Roma. For Mussolini skulle dette store området utenfor Roma, symbolisere den italienske fascismen, med spektakulære byggninger og storslåtte tanker, men prosjektet ble avbrutt av annen verdenskrig. Mange av bygningene ble skadd under krigen, men området ble istandsatt og fullført etter 1951. 

I 1940 dør Hendrik Christian Andersen og han ble gravlagt sammen med sine kjære i familie-mausoleet på Den ikke-katolske kirkegården. 

Skulpturgruppe (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Forrige gang jeg var i Roma, fikk jeg endelig anledning til å besøke Museo Hendrik Christian Andersen, og jeg likte det! Riktignok er dette et museum fylt til randen av nyklassiske rare skulpturer, men det er en spesiell atmosfære her. Kanskje fordi dette er et museum som forlengst har gått ut på dato, her er det i hvert fall befriende rolig, nesten mennesketomt. Det er heller ikke hver dag jeg leter opp glemte nordmenn med utopiske ambisjoner....

Praktiske opplysninger

Museo Hendrik Christian Andersen:

Åpningstider: tirsdag-søndag 9-19.30

Pris: gratis

Adresse: Via Pasquale Stanislao Mancini 18-20, kart her

Webadresse: www.museoandersen.beniculturali.it

Monsterfasade i via Gregoriana

Den monstergapende hovedinngangen til Palazzo Zuccari flankert av et monstervindu på hver side, er verdt å få med seg, hvis du er i nærheten av Piazza Trinità dei Monti. Palasset ligger i via Gregoriana 30, rett til høyre når du kommer opp Scalinata di Spagna eller Spansketrappen. 

Inngangsdøren til Palazzo Zuccari (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Den manieristiske arkitekten og maleren Frederico Zuccari kjøpte eiendommen i 1590. Her ville han bygge sitt eget studio, men ruinerte seg nesten på prosjektet og døde i 1609. Zuccari tegnet selv palassets fasade og brukte manieristiske elementer med uortodokse arkitektoniske detaljer. Manierismen oppstod rundt 1520 og eksisterte parallelt med senrenessansen. Dette var en reaksjon mot høyrenessansens vekt på harmoni, symmetri og balanse. 

Orcus "Munn" en av mange monsterskulpturer i Bomarzo-parken (foto: via)

Zuccari var også påvirket av monsterstilen i Bomarzo-parken eller parco dei mostri, like ved Viterbro nord for Roma. 

Fasaden til Palazzo Zuccari (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I dag huser palasset det tyske Biblioteca Hertziana som har spesialisert seg innen kunsthistorie. Biblioteket inneholder ca 270.000 kunstbøker, men er dessverre bare åpent for forskere. Fasaden derimot kan studeres hele døgnet......... 

Inngangsdøren til Biblioteca Hertziana (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Monstervindu (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Via Gregoriana (Foto: Marianne/mitt Roma)