torsdag 31. mai 2012

Vinseminar på Det norske institutt i Roma



Vin og ruins første akademiske symposium ble holdt 23-25 mai i Roma. Jon W Iddeng og Lars G Rein-Helliesen arrangerte et vinhistorisk seminar om vinens antikke røtter og dens vei fra Roma. Dette seminaret skrev jeg om for noen uker siden, fordi det er gøy å lære mer om italiensk vin og dens historiske opprinnelse. Klikk deg inn på lenkene under så kan du lese mer om seminaret!


Seminarets initiativtakere Jon W Iddeng og Lars G Rein-Helliesen
Les her:
Vin og Ruin
Reisen til Roma
DNIR

Italia består av 20 vin regioner 


(foto: winesworld)


les om de regionene her:
Gaia wine

tirsdag 22. mai 2012

Konstantin den store - en resirkulert keiser


Keiser Konstantin den store døde den 22. mai år 337 e. Kr. Han omtales ofte som Romas første kristne keiser, men først på dødsleiet lot han seg døpe. Et paradoks, fordi han arbeidet utrettelig for at kristendommen skulle være den offisielt foretrukne religion i det romerske riket. 

  

Kolosshodet av keiser Konstantin (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Konstantinkolossen ble funnet i 1486 i den vestre apsiden (utbygget fra koret) i bygningen som vanligvis omtales som Maxentius' basilika eller Konstantins basilika på Forum Romanum. Maxentius, Konstantins rival til tronen, hadde påbegynt flere byggeprosjekter som Konstantin etterhvert endret og gjorde til sine da han fikk makten. Basilica Nova, som bygningen ble kalt, var et gigantisk prosjekt med grunnflate som dekket et område på omtrent 100 x 65 meter. Opprinnelig skulle basilikaen ha et langt midtskip og sideskip fra øst til vest, men Konstantin snudde orienteringen og laget tre korte og brede tverrskip og en hovedinngang midt på den lange sørveggen. Frem til 600-tallet glitret også taket på basilikaen med forgylte takstein, men disse ble i vanlig "romersk ånd", gjenbrukt på taket til den gamle Peterskirken. Deler av bygget, særlig de tre tønnehvelvede tverrskipene, kan fremdeles nytes på Forum. 

En av de to høyrehendene (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Blandt de bevarte delene av den ti meter høye, sittende kolossfiguren, var hodet som viste at statuen representerte keiser Konstantin. Det ble også funnet to høyrehender og en fot. Fragmentene er det eneste bevarte eksempel på en keiserstatue av så stort format fra romersk tid og er antakelig det største keiserportrett som noen gang er laget. I dag finnes fragmentene av kolosstatuen på gårdsplassen i Palazzo dei Conservatori  i Musei Capitolini på Kapitolhøyden. 


Konstantins fot (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Under Konstantin var det ikke vanlig å importere store mengder marmor til Roma, noe som gjør produksjonen av en slik koloss på hans tid vanskelig å forstå. I 1991 påviste en fransk forsker, Cécile Evers, ved hjelp av tekniske analyser at Konstantinkolossen opprinnelig var keiser Hadrian. Man har altså gjenbrukt en opprinnelig kultstatue av den guddommeliggjorte Hadrian, antakelig laget av etterfølgeren Antonius Pius etter Hadrians død. Derav kolossens store øyne, fordi de opprinnelige måtte hugges vekk!


Konstantinbuen sett fra Colosseum (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Arco di Constantino, Konstantinbuen utenfor Colosseum er også et resirkulert  monument, satt sammen av spolier (relieffer, medaljonger og statuer hentet fra tidligere monumenter), bare relieffene langs kantene har med Konstantin å gjøre. Mesteparten er antakelig laget av kunstnere som arbeidet på Trajan-søylen (reist i 113 e.Kr.). Triumfbuen ble innviet i 315 e.Kr. for å feire Konstantins seier tre år tidligere over sin rival Maxentius. I oktober 312 sto slaget ved Milviusbroen, en bro som krysser Tiberen nord for sentrum. 


Slaget ved Milviusbroen av Giulio Romano 1520-24(Foto: Wikipedia)

I følge legenden hadde Konstantin før slaget en guddommelig visjon som oppfordret ham til å gå til kamp under kristendommens banner. Han så et skinnende kors med innskriften "ved dette tegn skal du seire!Konstantin ga ordre om at alle soldatene skulle male de greske bokstavene XP (khi-roh), initialene for Kristus, på skjoldene sine med hvitmaling.



(Foto: Wikipedia)

Selv om Konstantins hær var tallmessig svært underlegen, klarte han å slå Maxentius, som druknet da den midlertidige broen over elven raste sammen. Konstantin marsjerte mot Roma, der folket og senatet villig aksepterte ham som keiser. Konstantins overraskende seier overbeviste mange om at de kristnes Gud hadde grepet inn. Korset ble gjort til seierstegn og det ble fra nå av assosiert med krig og fysisk forsvar av kristendommen, som en truiumf over døden. Etter dette favoriserte Konstantin kristendommen fremfor de tradisjonelle romerske gudene, han utstedte lover som beskyttet de kristne mot forfølgelse og innførte religionsfrihet. Konstantin ga oss søndag som helligdag og han grunnla Konstantinopel, som han kalte Nova Roma. Da Konstantin flyttet rikets hovedstad til Bysants, dagens Istanbul ble det et avgjørende brudd for byen Roma. Nå ble Roma liggende i periferien langt unna det nye økonomiske og kulturelle sentrum. 

Kilder:
Amanda Claridge. Rome an Oxford Archaeological Guide. 
Marina Prusac Lindhagen/Klassekampen  

Praktiske opplysninger
Forum Romanum:
Åpningstider: 8.30 - 19.00
Pris: € 12
Adresse: 
1. Largo Salara Vecchia (fra Via dei Fori Imperiali)
2. Via san Gregorio 30 (Palatin siden)
3. Bare utgang: ved Curia, mot Kapitol
www.archeoroma.beniculturali.it
Roma Pass: Et "must" hvis du skal til Palatinhøyden, Forum Romanum og Colosseum! Egen kort kø og mange fordeler. IKKE gå med guider, som sier at du kommer rett inn, ofte må du vente til gruppen er full, noe som kan ta lang tid!!

Musei Capitolini:
Åpningstider: 9.00 -20.00, stengt mandag.
Pris: € 12
Adresse: Piazza del Capidoglio



  

onsdag 16. mai 2012

17. maifeiring i Roma

Del 2: Gudstjeneste ved St. Olavsalteret kl. 16.00


Hver 17. mai samles nordmenn som bor i Roma til messe ved St. Olavsalteret i barokk-kirken San Carlo al Corso mitt i Romas hovedgate via del Corso. Gustjenesten i år forrettes av Fredrik Hansen


San Carlo al Corso (Foto: Piero Tucci)

Kirken heter egentlig Chiesa SS Ambrogio e Carlo al Corso og eies av det lombardiske broderskap i Roma. De fikk eiendommen av pave Sixtus IV i 1471 og viet etterhvert kirken til ære for to kanoniserte biskoper av Milano, (Lombardias hovedstad) Ambrosius av Milano og Carlo Borromeo. Kirken ble påbegynt i 1612 og sto ferdig i 1672. Kuppelen er tegnet av Pietro da Cortona.


Kuppel og bakside av San Carlo al Corso (Foto: via)


I 1892 ga pave Leo XIII den norske misjon (de norske katolikkene i Roma) et priviligert alter i San Carlo al Corso. Til minne om Olav den hellige ble Hellig-Olav kapellet i Roma innviet i 1893. Thomas Thiis-Evensen beskriver kapellet slik: "Kapellrommet bekrones av en kuppel, symbolet på himmelen, men domineres av "Norvegia Rex". Ved første blikk fortoner det hele seg som en heroisk scene fra Wagner. Som en høyreist og rødmusset viking står han i nordisk blest ut mot havet innfattet av norske fjell under en urolig himmel og med en hildrende stavkirke i det fjerne." 

Biskop Johannes Falize, var overhode for de norske katolikker i Roma fra 1887 til 1923, han fikk polske Pius Welonski til å male altertavlen til Hellig-Olav kapellet.


Altertavlen malt i 1893 av polske Pius Welonski (Foto: Marianne/Mitt Roma)

"Det har flere ganger vært snakk om å fjerne alteret for den norske helgenen fra kirken, men blandt annet takket være ivrig lobbyvirksomhet fra to norske kvinner: Ciss Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel Ringler har alteret fått stå." (Hege Paulsen, Aftenposten 6.mai 2009). Disse to protestantiske damene hevdet det norske nærvær ved alteret fra 1959 - 2000. Det ble holdt messe her hver jul og 17. mai, og Ciss Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel Ringler sørget for blomster og en god kollekt. I dag finner også mange norske turister veien hit til det tredje kapell til venstre, for å se Norvegiae Rex - Norges konge! 



I 2007 ble venneforeningen, Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma stiftet for å føre dette arbeidet videre. Hver 16. oktober kl. 16.00 holdes det festmesse til minne om hellige Olavs omvendelse og dåp ved St. Olavsalteret i San Carlo al Corso. 


Olavsfrontalet i Nidarosdomen, ukjent maler fra ca. 1300 (Foto via)

Fakta om Olav den hellige
Olav II (Haraldsson) den hellige født 995 og død 29. juli 1030 på Stiklestad og gravlagt i Nidaros. Han var Norges konge fra 1015 til 1028 og var en sentral skikkelse i kristningen av Norge. Han ble erklært helgen 3. august 1031.

Praktiske opplysninger
Messen 17. mai ved St. Olavsalteret i San Carlo al Corso - kl. 16.00
Adresse: Via del Corso 437, Tridente
Informasjon og program for dagen her
www.sancarlo.pcn.net
Omvisning i kirken 

Litteratur 
Spor etter helgenkongen, Lars Roar Langslet og Knut Ødegård. Forlaget Press, 2011.
Roma - syv vandringer, "St. Olav og vikingen" (s. 28-30). Thomas Thiis-Evensen. Cappelen Damm, 2009.



17. maifeiring i Roma

Del 1: Cimitero Acattolico kl. 11.00


Hver 17. mai samles nordmenn som bor eller ferierer i Roma på Den ikke-katolske kirkegården (eller Den protestantiske kirkegården, som noen feilaktig sier) for å hedre Norges store historieprofessor Peter Andreas Munch, som ble gravlagt her i 1863. 


Cimitero Acattolico (Foto: Marianne/Mitt Roma)


 P.A. Munch døde i Roma bare 53 år gammel, da hadde han skrevet 6600 sider av Det norske folks historie. Han rakk ikke å fullføre sitt hovedverk, men kom bare til Kalmarunionen i 1397.  Med dette verket ville Munch vise at Norge hadde en historie før dansketiden, fordi han mente at danskene tok hele den oldnorske historien til inntekt for seg. Munch var overbevist om at nordmennene skilte seg ut fra øst og sørskandinavene. Munch var den første ikke-katolske forsker som fikk adgang til Vatikanets arkiver. Hans arbeid i Roma omhandlet Norges katolske århundrer. Her gransket han middelalderske reiseberetninger, korrespondanse mellom de geistlige i Roma og Norge og religiøse regnskaper.  


P.A. Munchs grav i Roma av Edvard Munch 1927 (Munch-museet) 

P.A. Munchs nevø Edvard Munch reiste for siste gang til Italia i 1927, i Roma besøkte han sin onkels grav og han malte gravstøtten. Nordmenn bosatt i Roma m.fl. går i prosesjon hver 17. mai til denne grå obelisken til høyre oppe ved bymuren. I år holdes minnetalen av Det norske institutts leder professor Turid Karlsen Seim og kransnedleggelse ved ambassadør Bjørn T Grydeland. 

"Et ærbødig portrett av Norges Herodot er inngravert i den ruvende obelisken. Han har utsikt mot storhetene nedenfor; Keats Shelly, Gramsci, Munthe. Men interessant nok er blikket hans vendt mot den egyptiske pyramiden som huser det totusen år gamle skjelettet til Caius Cestus" (Bromark og Herbjørnsrud.Cappelen 2005. s.13)

Kirkegården ligger inntil Den aurelianske mur ved Cestius-pyramiden og Porta S. Paolo, (fra porten går veien mot S. Paulo fuori le mura, før het denne porten Porta Ostiensis fordi dette var veien ut til den viktige havnen i Ostia). Den egyptiske pyramiden er grav og minnesmerke over den romerske retoren og folketribunen Gaius Cestius, som døde i år 12 f.Kr. En av innskriftene på pyramiden forteller at den ble bygget på 350 dager i henhold til Cestius testament.


Cestius-pyramiden (Foto: Marianne/Mitt Roma)
Den aurelianske mur (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Omtrent 4000 navngitte personer er gravlagt tett i tett her, det de har felles, er at de var utlendinger i Roma og ikke-katolikker. De var protestanter, ortodokse og ikke-kristne. Helt til Roma ble hovedstad og byens forvaltning ble trukket ut av Kirkens hender, ble begravelsene her bare utført om natten. Kirken forbød bruk av kors eller andre kristne symboler, helt til 1870 måtte alle innskrifter godkjennes av en pavelig kommisjon.


John Keats grav (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Mange diktere ligger begravd her. John Keats er en, han døde ung, av tuberkulose. Gravstøtten er uten navn, (A Young English Poet), men på gravstøtten til maleren og vennen Joseph Severn ved siden av står også Keats navn. 

Percy Bysshe Shelly  skrev om denne kirkegården "It might make one in love with death to think that one should be buried in so sweet a place." Han druknet i en storm utenfor Viareggio i 1822, asken hans er begravd i denne gravlunden, men hjertet sies det ble fraktet til familiegraven i Bournmouth. Shellys sønn som bare ble tre år gammel er også gravlagt her. Johann Wolfgang von Goethes eneste sønn August ble begravd - navnløs - på graven står det Goethe Filius død 1830.


The Angel of Grief over the Dismantled Altar of Life (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Sorgens engel er kirkegårdens mest besøkte gravstøtte.  Skulpturen er til minne om Emelyn Story (1820-1894) laget av hennes ektemann  skulptøren William Wetmore Story, som selv døde kort tid etter. Mange kopier av statuen er laget verden over, motivet blir også brukt av flere Tung-rocke-band,  som for eksempel på de finske Nightwishs album: Once fra 1994. Dermed er det ikke uvanlig å se unge svartkledde hevymetal folk ruslende rundt blandt gravstøttene.


En sørgende engel (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Sigrid Undsets roman Jenny avsluttes med at Gunnar besøker Jennys grav på Den ikke-protestantiske kirkegården:

"Jenny Winge var blitt begravet lengst borte på kirkegården, nær kapellet. Det var i ytterkanten av en lysegrønn og tusenfrydspettet gressbakke" (Undset 1911/Aschehoug 2004 s.316)

Den dag i dag kan du spørre de to søte engelske damene fra Friends of the Non-Catholic Cemetry in Rome om gravplassen til Jenny og de vil peke mot kapellet. Ved kapellet er det ikke lenger gressbakker og tusenfryd, nå er denne delen overfylt med gravstøtter under høye sypresser. Men på den andre siden av gravlunden derimot vokser det fremdeles tusenfryd! 



Fremdeles vokser det tusenfryd her slik Sigrid Undset beskriver i Jenny (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Praktiske Opplysninger
Minnehøytidelighet ved P.A. Munchs grav - kl. 11.00
Adresse: Via Caio Cesto 6, Monte Testaccio
Informasjon og program for dagen her
www.protestantcemetery.it

(Foto: Marianne/Mitt Roma)



onsdag 9. mai 2012

Åtte restauranter i Trastevere



1. La Tana de Noantri
Tradisjonell romersk trattoria med god mat, prisene ok på tross av at stedet ligger rett ved Santa Maria in Trastevere. Fint å sitte ute til lunsj - mange utebord.

Via della Paglia 1-3. (til høyre for kirken Santa Maria in Trastevere) Tel: 06 580 6404.
Åpningstid: pranzo (lunsj) 12.00-15.00 og cena (middag) 19.00-23.30. Stengt tirsdager.
www.latanadenoantri.it

La Tana de Noantri (Foto via)

2. Paris in Trastevere
Romersk-jødisk kjøkken av ypperste klasse. En klassisk restaurant med klassiske retter som carciofo alla romana (artisjokker på romersk vis). Hyggelig betjening og stort vinkart. Fint å sitte ute og peis inne til kaldere dager, en hel-års-restaurant! 

Piazza San Calisto 7/A. Tel: 06 581 5378.
Åpningstider: 12.30-15 og 19.45-23. Stengt søndag middag og mandager.
www.ristoranteparis.com


Carciofo alla romana (Foto: Luciano Pignataro)


3. Romolo - nel Giardino della Fornarina
En romersk institusjon, ved Porta Settimiana. Stedet skal ha vært hjemmet til La Fornarina, Rafaels elskerinne og modell. Her pleide også den populære poeten Trilussa spise og drikke. Den idylliske bakhagen er stedet å sitte om sommeren, men det er også hyggelig inne. Dette er en klassisk restaurant med hyggelig og flink betjening og deilig mat. 

Via Porta Settimiana 8. Tel: 06 581 8284.
Åpningstider: 12.00-15.00 og 19.00-23.00. Stengt mandager.
www.ristorantefornarina.it

Porta Settimiana og Romolo (til høyre) (Foto: Marianne/Mitt Roma)

4. Glass
Moderne design i to etager midt i pittoreske Trastevere. Her har de gourmet mat med Michelin-stjerne (i 2010!), men kontrasten mellom gammelt og nytt gjør at stedet har en hyggelige atmosfære. Dyr, se meny her!

Vicolo del Cinque 58. Tel: 06 583 35903.
Åpningstider: middag fra kl 20.00 - 23.30. Stengt mandager.
www.glass-hostaria.com


Glass (Foto: via)


5. Dar Poeta (pizzeria)
Et av Trasteveres mest populære pizzeriaer og her hedrer de poeten Giuseppe Belli, som skrev sonnetter på romersk dialekt. Pass på å si navnet ditt til servitøren i døren, han styrer køen effektivt om kvelden. Her er det trangt og travelt, få utebord. Pizza-skorpen er litt tykkere enn de tynne romerske, fordi deigen lages av sammalt mel og den heves over lang tid uten gjær - veldig godt! 

Vicolo del Bologna 45. NB: vanskelig å finne, i en sidegate, bruk kart! Tel: 06 588 0516. (NB: ingen bordbestilling)
Åpningstider: fra kl 12.00 alle dager.
www.darpoeta.com


Dar Poeta (Foto: Marianne/Mitt Roma)


6. Pannatone - Ai Marmi (pizzeria)
Beste romerske pizzaen i Trastevere! Ligger ikke så idyllisk til, men midt i den trafikkerte Viale di Trastevere.  Få utebord, men stort inne. Kjent som obitorio (likhuset), på grunn av de hvite marmorbordene. Billig og åpent til 02.00!

Viale di Trastevere 53-55. tel: 06 580 0919.
Åpningstid: 18.30 - 02.00. Stengt tirsdager.

Ai Marmi (Foto: via)



7. Da Augusto
Et veldig populært og billig trattorie på piazza de'Renzi, den samme familien har drevet her siden 1954. Du får ett glass - til vann og vin, maten er enkel og tradisjonell. Regningen blir skrevet på papirduken og de er kjent for sin Tiramisù. Alltid lang kø og ganske brysk betjening. Kanskje litt oppskrytt! Er det noen som har meninger om denne institusjonen - god/dårlig - jeg klarer ikke å bestemme meg?

Piazza de'Renzi 15. Tlf: 06 580 3798
Åpningstid: 12.30-15.00 og 20.00-23.00


Augusto (Foto: via)


8. Da Enzo
Litt unna turiststrømmen mot Isola Tiberina, lite, billig og hyggelig med noen få bord ute i gaten. Ligger i nærheten av den vakre kirken Santa Cecilia in Trastevere. Se omtale av Da Enzo her

Via dei Vascellari 29. Tel: 06 581 8355 (NB ingen bordbestilling!)
Åpningstider: 12.30-15.30 og 19.30-23.30. Stengt søndager.
www.daenzoal29.com

Da Enzo (Foto via)


Vær oppmerksom på at det er ikke alltid at restaurantenes åpningstider stemmer med det de oppgir på nettsidene sine, tidene kan være sesongavhengige! De fleste holder også stengt noen uker eller i hele August, da er det ferie.


Buon appetito!

torsdag 3. mai 2012


Vin og Ruin - vinens vei fra Roma.   

Et symposium om italiensk vin arrangeres på Det norske institutt i Roma.


23. - 25. mai arrangerer Jon W. Iddeng (Vin og Ruin) og Lars G. Rein-Helliesen (Gaia Wine & Spirits) et akademisk symposium på Det norske institutt i Roma, med tittelen: Wine's journey from Rome - Wine in the Roman Empire and its significance for today's wine culture. Seminarets deltakere er et kunnskapsrikt og bredt ensemble av anerkjente forskere og akademikere fra universitetsmiljøer i inn- og utland, vinprodusenter, vinsmakere, vinskribenter og eksperter. 


Historikeren Jon W. Iddeng skriver på bloggen Vin og ruin:

"Vin var et av de aller viktigste produktene i Romerriket – som næringsmiddel, rusmiddel, handelsvare, samlingspunkt og kultisk symbol. Vin og vinranker ble eksportert fra Italia med legionene og driftige handelsmenn, og det ble etablert en vinkultur i hele det område som en gang var Romerriket. Siden har man dyrket, drukket, besunget (og besverget) vin i Europa. Italia er også i dag på mange måter enestående i vinsammenheng – med sitt unikt høye antall registrerte vindruer, sitt mangfold i regioner og kultivasjonsmetoder og med sine over en million vinprodusenter og stort spekter av vintyper og tilvirkningsmetoder, kan ingen annen nasjon vise til Italias vinøse mangfold.

Bakgrunnen finner vi i landets historie og i sær det romerske Italias betydning for vinens utvikling. Sett i sammenheng med landets historie i en Europeisk sammenheng har Italia gjennom forskjellige tider og epoker, men spesielt med utgangspunkt i det romerske, hatt en helt sentral rolle i utformingen av det kulturelle, kunstneriske, gastronomiske, arkitektoniske, politiske og på en rekke andre felter moderne Europa." (gjengitt med tillatelse fra Vin og Ruin)


Iddeng sier videre at 1500 år etter Romas fall er italiensk vin markedsledende i verden og hele 22 % av all vin konsumert utenfor Italia er i dag italiensk. Norge er i denne sammenheng intet unntak, Italia er også det mestselgende vinlandet her hjemme.

Å lære mer om italiensk vin av så mange eksperter fra forskjellige fagmiljøer skulle jeg gjerne ha deltatt på selv, men har ikke anledning til å være i Roma akkurat da! Jeg anbefaler seminaret til leserne og håper på at noen av dere melder der på dette unike seminaret.


Uansett, bloggen Vin og Ruin er en underholdende og lærerik blogg om antikken og om italiensk vin du får kjøpt på Vinmonopolet.