Elefant-obelisken på Piazza della Minerva

Gian Lorenzo Berninis søte lille marmor-elefant med en egyptisk obelisk på ryggen, er noe du umiddelbart får øye på når du kommer til Piazza della Minerva bak Pantheon. Da den ble satt opp i 1667 ble den straks kalt for Berninis porcino eller Berninis "lille grisunge". 

Berninis  elefant-obelisk (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I 1665 ble den 5.47 m høye obelisken i rød granitt fra det 6. århundre f.Kr funnet av dominikanerne i det tilhørende klosteret til kirken Santa Sopra Minerva, da de skulle bygge et nytt gjerde rundt klosterhagen. Pave Alexander VII, som var veldig opptatt av hieroglyfer, fikk egyptologen Athanasius Kircher til å tyde obeliskens inskripsjonene. Her står det at obelisken er reist av farao Apries ved hans gravmonument i byen Sais i Nedre Egypt.

(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Ingen vet når denne obelisken kom til Roma og heller ikke hvem som fraktet den hit. Det er mest sannsynelig at den ble reist ved Isis-tempelet, som lå inntil et Minervatempel (derav navnet på kirken "over Minerva") på Marsmarken rett bak Pantheon, i det samme området som obelisken ble funnet.  Den egyptiske Isis-kulten var svært popuær i Roma og det første offisielle tempelet til Isis ble bygget av Caligula. 

(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Innskrifter i hieroglyfer ble betraktet av egypterne som kilder til urgammel visdom og obelisken skulle materialisere solstrålene og dermed sikre giveren, altså faraoen, solgudens hjelp. Ofte ble de satt parvis for å markere inngangen til templer eller gravmonumenter. De skulle sikre livets fornyelse eller evighet og ikke minst sikre forbindelsen mellom farao og solguden.

Illustrasjon fra Hypnerotomachia Poliphili (Foto: via)

Det ble bestemt at obelisken skulle reises på Piazza della Minerva og det kom mange forslag til designet på obeliskens base. Bernini hadde noen år før, da han jobbet for pave Urban VIII, tegnet kombinasjonen med en elefant som bærer en obelisk, men denne ble aldri realisert. Antakelig fikk han denne ideen etter en liknende illustrasjon i renessanseromanen Hypnerotomachia Poliphili fra1499 (se bildet over).

(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Marmorelefanten ble utført av Berninis elev Ercole Ferrata i 1667 og plassert foran dominikanernes kirke Santa Sopra Minerva. På basen er det latinske inskripsjoner som refererer til datoen og den ansvarlige paven (Alexander VII). Her er det også en påminnelse til beundrere av monumentet om at obeliskens hieroglyfer representerer visdomen som vokser opp av og underbygges av elefantens klokskap:


 "det skal stor klokskap til for å bære mye visdom".

(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Romerske fasader

En tidlig morgen, gående gatelangs med kameraet rundt halsen, er for meg en perfekt måte å starte dagen på i Roma. Byen har akkurat våknet til liv, få mennesker er ute og alle fasadene får et gyllent mykt lys:

Alle foto: Marianne/Mitt Roma

Palazzo Altemps

Del 2:
Museet har mange flotte antikke skulpturer og de kommer til sin rett i palassets store vakre luftige rom. En av de mest imponerende gjenstandene er sarcofago grande Ludovisi, den såkalte Ludovisi-sarkofagen fra ca 250-260 e.Kr. Sarkofagen ble funnet ved Porta Tiburtina i 1621 og kjøpt av kardinal Ludovisi til hans private samling. Den er en av de største romerske sarkofager hugget ut av én marmorblokk, med imponerende mange figurer i høyrelieff som skyter frem fra bakgrunnsplanet. Relieffet er så høyt at noen av figurene står nesten helt fritt og effekten blir en kraftig kontrast mellom lys og skygge.

Ludovisi-sarkofagen fra ca 250-260 e.Kr (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Temaet er romernes seier over barbarene, ordet - barbar - kommer fra gresk og betyr "ikke-greker", en fremmed som snakker uforståelig, en usivilisert person. Romerne hadde mange fiender på midten og slutten av det tredje århundre og det var viktig å vise sin styrke med klar og målrettet propaganda. Kampscenene er organisert i tre nivåer: de seirende romerne øverst med sin unge barhodete ubevæpnede gudeliknende general i midten. I neste lag fremstilles kampen mellom romere og barbarere og nederst ligger alle de lidende og beseirede. 

Ludovisi-sarkofagen fra ca 250-260 e.Kr (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Lenge trodde man at den unge hærføreren øverst i midten var Herennius Etruscus, sønn av keiser Decius, som ble drept i slaget mot goterne i 251. Nå for tiden mener de lærde at det er romernes seier over alle barbarere som fremstilles, fordi fiendens klesdrakter er fra forskjellige georafiske områder. På sarkofagens venstre side er de kledd i østlige orientalske klær med tunika, lange bukser og frygisk lue.  På høyre side derimot har de en annen type lange bukser og bar overkropp, noe som indikerer en mer nordlig stil. 

Detalj av romer og barbar (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Romerne er fremstillt mye større og mer slagkraftige enn sine fiender, her er relieffene ikke så dype og ansiktstrekkene er glattere. De er utstyrt med romersk militærdrakt med hjelm, brystplate, kappe, tunge sverd og skarpe spyd. Barbarene derimot har flate neser, grovere ansiktstrekk og lidelsene deres understrekes med groteske grimaser. De er fremstilt med langt skjegg, krøllete kraftig hår, lange bukser (romere gikk ikke med bukser) og noen har ikke engang klær på overkroppen. Alt for å understreke kontrasten mellom den barbariske fienden og den langt mer overlegne og siviliserte romer. 

Detalj av den tapende part (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Andre skulpturer i palazzo Altemps:

Mattei-dakeren (en barbar fra Dakia i dag Romania og Moldova) kledd i en tradisjonell orientalsk drakt med kort langermet tunika med belte og lange bukser og frygisk lue. 
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Detalj av Mattei-dakeren, den sorte marmoren er antakelig tilført langt senere under restaurering.
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Athena Parthenos, ble funnet i flere fragmenter i 1627 ved Santa Sopra Minerva og
ble deretter tungt restaurert av Alessandro Algardi. (Foto: Marianne/Mitt Roma) 

Detaljer av Athena Parthenos (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Også La Chiesa Sant'Aniceto er verdt å få med seg, du finner kirken i en egen del av annen etasje. Den ble oppført som privat kirke av Giovanni Angelo Altemps i 1603 for å huse relikviene til martyren den hellige Anicetus, som ble funnet langs via Appia i 1603. I 1612 stod kirken ferdig og fra 1619 - 1622 dekorerte Pomarancio taket med scener fra St. Anicetos martyrdom.  

Detaljer av engleprosesjonen i taket, av Pomarancio 1619-1622
(Alle foto: Marianne/Mitt Roma)

Praktiske opplysninger
Åpningstider: tirsdag - søndag 9.00 -19.45 
stengt mandager
Pris: 7€
Adresse: Piazza di Sant'Apollinare
Webadresse:http://archeoroma.beniculturali.it