En bortgjemt perle

Finner du inngangen til Chiostro del Bramante finner du også en bortgjemt freske av Rafael, riktignok må den nytes gjennom et vindu i klosterets annen etasje! Hit til Bramantes kloster søker jeg ofte tilflukt, fordi her er det en harmonisk atmosfære med typiske renessanse-idealer, som geometriske linjer og perfekte proposisjoner og det beste av alt - stillhet - bare trehundre meter unna ligger overfylte piazza Navona! 

Detalj av den kumeiske sibyll i De fire sibyller av Rafael, malt i 1514
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Donato Bramantes klosterbygg, som ble ferdig i 1504, tilhører kirken Santa Maria della Pace, og var ifølge Vasari Bramantes første oppdrag i Roma. Du finner inngangen ved å gå til venstre for fasaden til kirken Santa Maria della Pace. Der går du forbi billettluken (bare for kunstgalleriet), gå skrått over klostergården og opp trappen til det øvre galleriet.

Chiostro del Bramante (Foto: via)

Grunnplan av Santa Maria della Pace og Chiostro del Bramante (Foto: via)

Her oppe finner du en cafeteria, en bokhandel, et kunstgalleri og rommet med vinduet (følg pil til Sibille di Raffaello), derfra kan du se inn på Rafaels freske over Chigi-kapellets alter. Kapellet ble bestilt av den rike bankmannen Augostino Chigi i 1514. Hvis du noen gang kommer deg inn i selve kirken finner du fresken i første kapell på høyre side. 

"Sibylle-rommet" med vindu inn til Rafaels freske (Foto via)

Det unike med  Sibylle-rommet er vinduet, fordi kirken Santa Maria della Pace er nesten aldri åpen, det er også helt umulig å finne ut når den for en gangs skyld er åpen! Ved vinduet er det en audioguide på engelsk som forteller litt om fresken. 

De fire sibyllene av Rafael 1514 (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Fredens hellige Maria-kirke fikk sitt navn da Sixtus IV under byggeprosessen greide å slutte fred i 1482 med Napoli og Milano. Den første arkitekten var antakelig Baccio Pontelli, han var pavens arkitekt og tegnet også Capella Sistina.  På slutten av 1600-tallet forvandlet arkitekten Pietro da Cortona kirkens fasade til en tidsriktig dramatisk barokk stil med halvsirkelformet portikus med doriske søyler og en buktende fasade i konkave og konvekse former. Inne er det et kort hovedskip som ender i et åttekantet rom med en åttekantet kuppel.

Den barokke fasaden til Santa Maria della Pace (Foto: via)

Rafaels vakre sibyller er antakelig inspirert av Michelangelos tak i Det sikstinske kapell (fra 1508 - 1512). Michelangelo malte fem sibyller, sittende på et slags attikaplan mellom fem gammeltestamentlige profeter. Mange mener at Rafael ble påvirket av disse figurenes kroppsvolumer og vridde kroppsstillinger. Men i motsetning til Michelangelos kraftige, kantete og dypt konsentrerte sibyller, er Rafaels versjoner mer feminine og elegante der de sitter uanfektet i vridde posisjoner i sine florlette kjortler. Rafaels sibyller er også mer menneskelige, de kommuniserer med og lar seg instruere av de utsendte himmelske englene.  

Michelangelos kumeiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Michelangelos persiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Rafaels persiske sibyll, detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I antikken var Sibyllene profetinner som ble veiledet av gudene, som oftest av Apollon, de kom med orakler som forutsa fremtidige hendelser. Disse orakelaktige uttalelsene ble samlet i De sibyllinske bøkene (Libri Sibyllini) og ifølge legenden solgte den kumeiske sibyll tre av bøkene til den siste kongen av Roma, Tarquinius Superbus (død ca. 496 f.Kr.). Disse spådommene var viktige i romersk religion, bøkene ble oppbevart under Jupitertempelet på Kapitol og i krisetider ble bøkene rådspurt av senatet. I dag er bøkene bare kjent gjennom noen få fragmenter, det meste ble ødelagt da Jupitertempelet brant i 83 f.Kr.


   

Detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I den kristne æra ble det samme stoffet hentet inn i den jødiske og kristne tradisjon og nedskrevet i Sibyllens orakler (Oracula Sibyllina). En religiøs profetisk skriftsamling i heksametervers skrevet av flere forskjellige ukjente forfattere og samlet mellom 180 f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Verket inneholder  både profetiske domsord og varsler om endetid og håpet om frelse. (Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer). Tolv av sibyllene ble betraktet som profetinner som forutsa at Jesus skulle komme.    

Den frygiske og den tiburtinske sibyll  (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Detalj av De fire Sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I renessansen ble disse profetiske tekstene viktige igjen, og den kirkelige tradisjonen fikk dermed sine egne spåkoner som en slags fortsettelse av de gammeltestamentlige profetens virke. Og kunstnere som Michelangelo og Rafael kunne fremstille sibyllene både i klassiske og kristne roller. Raffaelo Sanzio var den yngste av renessansens tre store kunstnere (de to andre var Leonardo og Michelangelo), men han døde bare 37 år gammel og han ble gravlagt etter eget ønske i Pantheon.

Villa Farnesina og Palazzo Farnese,

med litt planlegging kan du se to av Romas flotte takmalerier....

Roma har mange takmalerier å vise frem og mest kjente er Michelangelos tak i Det sixtinske kapell fra begynnelsen av 1500-tallet. I noen av Romas mange barokke kirker finnes det også vakre takfresker, som kan sees av alle, bare du husker siesta tiden. Mindre kjent er kanskje takene i noen av Romas palasser, antagelig fordi tilgjengeligheten ikke er like enkel, men med litt planlegging er det fullt mulig å få med seg disse fantastiske kunstverkene. 

Ètt er i Villa Farnesina, dette er et lett tilgjengelig museum, i en vakker hage i Trastevere, bare husk at de stenger kl 13.00! Den velstående bankieren Augostini Chigis villa ble bygget på begynnelsen av 1500-tallet av arkitekten Baldassarre Peruzzi. Her ble det ikke spart på noe og Rafael samt hans elever ble hyret inn for å utsmykke salene. Høyrenessansens interesse for antikken ble bestemmende for valg av utsmykkningen. Antagelig fordi etter at Neros Gyldne hus (Domus Aurea) på Esquilinhøyden ved Parco Oppio ble gjenfunnet i 1490-årene, kom antikke temaer på mote. Palasset hadde ligget nedgravd intil noen  arbeidere fant flere underjordiske rom med fresker i takhvelvene. 

Freske fra Domus Aurea (Foto via)

Grotten ble stedet kalt og herfra kommer ordet "grotesk/grotesker" inspirert av de vakre freskene man fant med geometriske former, dyr, ansikter og landskaper. En ny billedtrend ble skapt, hedenske myter og antikkens gudehistorier fra Hellas og Roma ble nå oftere motiver i malerier, skulpturer og palassdekorasjoner. I 1516 for eksempel malte Rafael og hans assistenter myten om Amor og Psykes bryllupsfest i villa Farnesina.

Rafaels Amor og Psykes bryllupsfest 1516  (Foto via)

Takmaleriet befinner seg i det flate midtfeltet av taket i loggiaen ut mot haven, det skulle se ut som om det var malt på et solseil som var strukket mot himmelen. 

Loggiaen i Villa Farnesina (Foto via)

I 1595 ble villaen kjøpt av den unge kardinal Alessandro Farnese (han ble etterhvert pave Paul III), som også eide familiepalasset Palazzo Farnese på den andre siden av Tiberen. For å komme til Palazzo Farnese fra Trastevere, går du over gangbroen Ponte Sisto ta til venstre før du kommer til Campo dei Fiori. Da kommer du til Piazza Farnese og der står det to store granittkar med fontener, foran palassets symetriske fasade. 

Annibale Carracci malte takfreskene i Palazzo Farneses store spisesal, inspirert av nettopp Rafael og hans assistenters takfresker i villaen på den andre siden av elven. Scenene er hentet fra klassisk mytologi om gudenes liv slik de er beskrevet i Ovids Metamorfoser (metamórfosis er gresk og betyr omforming/forvandling). 

Carraccis takfreske: Bacchus og Ariadnes triumf 1597-1600 (Foto via)

Detalj av Bacchus og Ariadnes triumf 

Carraccis takdekorasjoner i Palazzo Farnese er et tidlig barokk motstykke til det unaturlige i den manieristiske stilen. Bologniaskolen var familien Carraccis akademi fra 1585, og de forsøkte å kombinere de beste elementene fra tidligere mestere som Rafael og Michelangelo. De kodifiserte "klassisismen" fra renessansen, der ideale former ble frigjort for manieristiske forvrengninger. Mer realisme, dybde og bevegelse var nå viktige elementer i det tidlige barokke maleri på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet.

Å se Carraccis takfresker er litt mer utfordrende, men ikke umulig! Palazzo Farnese er i dag den franske ambassade og her kan du ikke bare komme "rett fra gata". Men har du medbrakt pass, booket og betalt 5€ noen uker i forveien via nettsiden deres, kommer du inn (engelsk guide hver onsdag)! Etterpå får du antagelig Stendhalsyndromet, og det er det verdt - jeg har allerede booket en onsdag i mars! 

Litteratur
Hvis du vil lese mer om Farnese familien, anbefaler jeg Thomas Thiis-Evensens "Palazzo Farnese og stormannsgalskapen" i Roma - syv vandringer.