Viser innlegg med etiketten Kapitol. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kapitol. Vis alle innlegg

torsdag 8. desember 2016

Mitt Romas julekalender

Åttende desember

Det lille runde Vestatempelet ble reist for jomfrugudinnen Vesta, som var gudinnen for byens hellige ild. Den brant kontinuerlig inne i Vestatempelet som hadde et åpent tak. Dagens rekonstruksjon, med en diameter på 14.8 meter, er fra 1930 og er bygget på en grunnstruktur som stammer fra keisertiden. Tempelet ble ødelagt og bygget opp igjen mange ganger (som så mye annet på Forum) og dermed er tempelet også forandret både i størrelse og form. 


Vestas tempel (Foto:via)

Det er funnet votivgaver og rester av et tidligere tempel samlet og lagt under den nyere tempelstrukturen. Også et funn i en brønn rett ved kan være fra det eldste Vestalinnehuset, der vestalinnene bodde, funnene dateres til 575-550 f.Kr. Vestalinnenes hus ble også bygget opp igjen mange ganger. I dag kan man kikke inn på klostergården med bassengene og rosene. Omkring lå praktfulle saler bare til bruk for de fornemme vestalinnene og deres tjenere.


Ruinene av Vestalinnenes hus sett fra Palatinhøyden (Foto:via)


Alle romerske hjem hadde sine egne guder som beskyttet huset og dem som bodde i det. Til disse hørte husets Vesta, som var ilden man laget mat på. Fra Vestatempelet hentet vanlige folk ild til sine hus ved nyttår 1. mars. Den hellige ild inne i tempelet ble også fornyet 1. Mars. Da utførte man et renselsesrituale med bruk av hellig vann. Kulten for gudinnen Vesta som både beskytte familien og ildstedet i hjemmet er en av de eldste i Roma. 

I kongetiden var det fire vestalinner, senere ble dette utvidet til seks. De seks jomfruprestinnene ble utvalgt i 6-10-års alderen fra dydige familier og de bodde i Vestalinnenes hus like ved tempelet. Her tjente de gudinnen i 30 år. 10 år til opplæring, 10 år i arbeid og 10 år til å undervise. Etter at tjenestetiden var over kunne de forlate vestalinnehuset og gifte seg om de ønsket. Vestalinnenes fremste oppgave var å passe på at den hellige ilden aldri sluknet, gjorde den det, betydde det ulykke for Roma. Den skyldige ble straffet hardt ved pisking.

Vestalinne og Vestatempelet på en denarius fra 54 f.Kr (Foto:via)


En annen viktig oppgave var å lage det melet som ble strødd over offerdyrets panne ved alle statlige ofringer, kalt mola salsa, saltet speltmel. Vestalinnene deltok også i mange av byens regulære høytidsfeiringer og de var medlemmer av prestekollegiet som hadde som oppgave å ofre til gudene, og tok varsler fra gudene og de vigslet templer. Men vestalinnene levde ikke avsondret fra verden, de kunne bevege seg fritt i byen og nøt stor respekt. De gikk i selskaper og hadde egne hedersplasser på teatret og ved gladiatorkamper. De var offentlige personer, og når de gikk ut var de ledsaget av en lictor, en offentlig livvakt. De kunne eie og administrere egen eiendom, noe som bare var forbeholdt menn.


Lictor (Foto:via)

Kyskhetsløftet var også et viktig bud for en vestalinnene, den som forbrøt seg mot dette, gjorde dermed hele byen uren. Selv en anklage var nok, ble hun dømt skyldig ble hun fulgt av pontifex maximus til et underjordisk gravkammer der hun ble murt inne, det vil si levende begravd. Vestalinnene ble overvåket av prestene og særlig av pontifex maximus. De holdt til i Regiabygningen, kongeboligen rett over den hellige veien – Via Sacraveien ble kalt hellig fordi det sto tett i tett med helligdommer langs den. Her gikk triumftogene fra Marsmarken via Circus Maximus gjennom Titusbuen og på sacra via gjennom Forum og opp Clivius Capitolinus til Kapitolhøyden for å takke og ofre til gudene ved det store Jupitertempelet på Kapitol.

onsdag 24. desember 2014

Mitt Romas Julekalender

Tjuefjerde desember

Jeg vil gjerne avslutte årets julekalender med en passende romersk legende, som føyer seg inn i Mitt Romas samling av ”Juleevangelier”. Med denne lille historien ønsker jeg mine lesere en fredelig jul og håper at dere har hatt glede av å lese hva de nordiske dikterne skrev under og etter sine reiser til Roma:

Capitol
(Romersk legende)

Men keiseren la hodet tungt mot matten
som prydet karmen av han bærestol,
og noen bar ham lydløst gjennom natten
langs veien som gikk opp til Capitol.

Og bak ham gikk de andre -, samme vei,
forsiktig, varsomt, som et tog av blinde.
Og ingen så den andre foran seg.
Og alle tenkte: ”Jeg er sperret inne!
Det er mitt eget mørke jeg har med!
Så mørk som blindheten er ingensinde
en jordisk natt!” Og ingen kunne se.
Men alle gikk. De snublet. Tok seg frem.
De famlet seg langs marken – kropp ved kropp.
Og slavene bar Cæsar mellem dem.

Så var de alle sammen kommet opp
til det bevokste, frodige platå
på høydens underlige, brede topp,
hvor templet for Cæsar skulle stå.
Men mørket kvalte hvad de ellers så,
og Roma, byen under dem, var borte,
var druknet i det måneløse, sorte,
det stjerneløse, avstandsløse rum.
I bærestolen sitter Cæsar krum,
fortapt og matt.
Og hånden som han knuger over pannen
blir våt av svette i den kolde natt.
Men rundt ham er de andre knelet ned.
De bøyer seg for Cæsar, guden, mannen,
og all den vilje som han bringer med.

Og én får hvisket: ”Cæsar, er du nå
blitt enig i at her skal templet stå,
blant andre guders hus, på Capitol!”
Men det var taust i Cæsars bærestol.
De ventet tyst og lenge på et svar,
og følte meget sterkt hvor mørkt det var.

Så drev der endelig en stjerne frem.
Og noe stort blev synlig over dem.
En veldig kvinne, ruvende og sort,
satt tung og mumlende med løftet hode
og ryggen støttet mot sin klippeport.

”Sibyllen!” hvisket én; ”jeg kjenner henne!
Sibyllen våker i en natt som denne!
Det er et jærtegn av de meget gode.
Nu ser hun Cæsars keiserlige skjebne!
Å – gud Augustus! La ditt hjerte væbne!
Snart taler hun. Snart vil Sibyllen spå,
at her på høyden skal ditt tempel stå –
guddommelig og evig!”

                                   Alle lå
Som slått til marken av den store natt,
som hvilte på dem. Bare Cæsar satt.
Han satt. – De hørte alle hva Sibyllen sa:
”I denne natt tar ulven intet lam.
Inatt tas intet liv. Alt priser Ham.
Og lam og løve leker salig sammen.
Og verdens skapning kaster dyre-hammen.
I denne natt kan intet ondt få skje.

I denne natt . . .” Da stod de opp og skrek.
Og avbrøt henne: ”Cæsar, kan du se!
Hun priser deg! Hun helliger ditt navn!”

Men keiseren var taus og meget blek.
Sibyllen hørte dem. Så så hun dem.
Hun reiste seg. Og langsomt stod hun frem.
Så vendte hun seg bort. Og lenge, stille,
stod kvinnen vendt med ansiktet mot øst.
Og trekkene blev varsomme og milde.
Og mens hun så, da talte hun igjen:

”Der utgikk i de dage en befaling,
og alt som hadde liv ble skrevet opp.
For toll og tiende og all betaling
går bedre når man fester kropp til kropp,
- de mange kroppene som Cæsar eier!
Men når du nettopp fråtser i din seier,
og livet spreller ny-telt i ditt garn -,
da, keiser, keiser – blir der født et barn!
Å Cæsar, Cæsar, der er født et barn
hvis milde hånd skal falde som et sverd
og spre din verden som en stråkledt hytte.
Og all din makt vil bli til ingen nytte.
Og dine legioner intet verd.
Han gir deg, keiser, hvad en keisers er!”

Hun tiet litt. Så pekte hun mot øst:
”Si, keiser, si hvad ser du der?
Hvad ser du, Cæsar, at jeg peker på?”
Og himlen revnet, slik at Cæsar .
Han så en stall. Så hørte han en røst,
Sibyllens stemme: ”Si meg hvad du ser!”
”Jeg ser en stall.” – ”Hvad ser du mer?” 
"Jeg ser tre hyrder og en gammel mann." - 
"Se dyktig, keiser, si - hvad ser du mer?" -
”Tre underlige menn fra Østerland.” –
”Se nøye, keiser! – Ser du mer nå?” –
"Nei, bare dyr. I stallen er der kveg." -
"Se nøye, keiser! - Ser du mere nå?" -
”Jeg ser en blåkledt kvinne med et nég,
et nég av halm og vinterfôr og strå.
Jeg ser . . .”
Og plutselig blev mannen vék av skrekk.
Og meget hurtig tok han blikket vekk
fra det han så.
De tok ham opp fra marken hvor han lå,
og bandt ham i hans gyldne bærestol,
slik at han næsten satt . . .

så bar de Cæsar ned fra Capitol
den samme måneløse vinternatt . . .

Av Jens Bjørneboe - fritt etter Kejsarens syn i Selma Lagerlöfs Kristuslegender fra 1904. Legenden slutter slik: ”Men Augustus lot neste dag strengt forby folket å reise ham noe tempel på Capitol. I stedet bygde han der en helligdom for det nyfødte gudebarnet og kalte den Himmelens Alter, Ara Coeli.”


Den frygiske og den tiburtinske sibyll av Rafael i Santa Maria della Pace (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I 2012 skrev Mitt Roma om denne romerske legenden og om kirken Santa Maria in Aracoeli, se her.

Da gjenstår det å ønske alle en BUON NATALE og Mitt Roma takker for inspirasjon og entusiasme fra alle deltakerne på høstens Romatur med Edvard Hoem, Anne Berit Skeie og Bente Thurmann-Nilsen i Tiramisu.

Kilder
Dikt fra Anne Berit Skeie, Roma oktober 2014    

tirsdag 16. september 2014

En bryllupskake med utsikt



Vittorio Emanuele II - monumentet, eller Altare della Patria, som betyr "Fedrelandets alter" eller bare Il Vittoriano, er Romas gigantiske nasjonalmonument. Som et av de høyeste byggverkene i Roma, der det troner 70 meter over bakken, sperrer det for utsyn til de andre antikke monumentene på Kapitolhøyden og Forum Romanum. Tradisjonelt vendte den gamle gudehøyden, Kapitol, seg mot byens antikke sentrum, Forum Romanum. Il Vittoriano derimot ble vendt den andre veien mot hovedgaten Via del Corso i den nye hovedstaden i det forente Italia. Monumentet har av mange grunner vært et omstridt og upopulært bygg. På grunn av formen og den veldig hvite marmoren har bygget fått mange kallenavn blandt annet "gebisset", "skrivemaskinen" og "torta nuziale" - bryllupskaken - ! 



Il Vittoriano (Foto: Marianne/Mitt Roma)


To soldater står vakt ved den ukjente soldats grav døgnet rundt. Graven er et symbol på italienernes offervilje under første verdenskrig og ble plassert her i 1921. Over graven troner gudinnen Roma - Dea Roma -  og på neste avsats står den 12 meter høye rytterstatuen av kong Vittorio Emanuele II.


Il Vittoriano ble reist til minne om Italias samling i 1861 og det forente Italias første konge Vittorio Emanuele II. Etter å ha revet en rekke hus i området begynte man å bygge i 1885 og monumentet ble innviet til 50-års jubileet for Italias samling i 1911. Arkitekten Giuseppe Sacconi fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse, hans forslag var utrolig nok beskjedent sammenlignet med flere av de andre forslagene!



  
Il Vittoriano fra baksiden og kirken Santa Maria in Aracoeli (Foto: Marianne/Mitt Roma)



Det ble brukt en kritthvit kalksteinsort fra Brescia i Nord-Italia for understreke det hvite. Denne marmoren fra Brescia ble valgt fordi den er lite porøs og har derfor også få sjatteringer i selve konsistensen, slik at bygget fikk et mest mulig hvitt utseende. Men man hadde ikke forutsett sur nedbør og luftforurensning. Hvert tiende år må dermed monumentet renses. Arkitekt Sacconi hadde hellenistisk kunst som forbilde, den brede trappen og den store terrassen med søylerekken minner om det hellenistiske Pergamon-alteret. Forøvrig finnes det ikke ett eneste kristent symbol på "Fedrelandets alter" og den nydelige kirken Santa Maria in Aracoeli, som betyr "himmelalteret", skjules god bak den hvite kolossen.



Glassheisen - Roma dal cielo ascensore (Foto: Marianne/Mitt Roma)



Det tok meg lang tid å se noe vakkert ved dette monsteret av et monument. Men etter at glassheisen på baksiden åpnet i 2007 har jeg blitt litt vennligere stemt. Fra passasjen mellom il Vittoriano og kirken kan du ta Roma dal cielo ascensore, "himmelheisen" opp til taket. Her kan du nyte Romas fineste utsikt, riktignok koster turen 7€, men her er det få mennesker, kort kø og panoramautsikt!



Utsikt mot øst: Forum Romanum, Colosseum og Palatinen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Utsikt mot nordvest:  Il Gesù og Pantheon (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Utsikt mot vest: Il Gesù, Sant'Agnese in AgoneSant'Andrea della Valle og Peterskirken.
(Foto: Marianne/Mitt Roma)


Fra takterrassen fryder jeg meg over å gjenkjenne alle kirkekuplene og i det fjerne ser jeg fjellene. Herfra kan man også se nærmere på de ca. 11 meter høye hestespannene: "Friheten" og "Enhetens" quadrigaer fra 1927. De åtte hestene trekker seiersgudinnene på to vogner. På det ene hestespannet står innskriften, civium libertati, "til borgernes frihet" og på det andre, patriae unitati, "for fedrelandets enhet". 


Glassheisen inneklemt mellom il Vittoriano og kirken (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Quadrigaen mot vest representerer "Friheten" (Foto: Mitt Roma/Marianne)


Praktiske opplysninger
Adresse: Piazza Venezia
Åpningstider: uregelmessig åpent, som oftest daglig 9-16. 
Gratis inngang.
Roma dal cielo ascensore (glassheisen): Har inngang fra flere sider, fra piazza Venezia, men også fra kirken Santa Maria in Aracoeli, gå til venstre fra toppen av kirketrappen eller fra kafé-siden som er på baksiden av kirken. Herfra er det også utsikt til Fori Imperiali, "keiserforaene" - helt gratis!
Åpningstider: 9.30 - 19.30. Billettsalget stenger litt før.
Pris: 7€




mandag 23. desember 2013

Mitt Romas julekalender

Tjuetredje desember

Augustus hadde et tvetydig forhold til keiserkulten og dyrkingen av ham som Gud. Han avviste verdighetstegn på makt som å holde et septer, bære diadem eller krone, eller benytte toga av purpur som hans forgjenger Julius Caesar hadde gjort. Augustus skal angivelig ha motsatt seg sterkt dyrkelsen av sitt eget bilde og i reisehåndboken Mirabilia urbis Romae fortelles det om at jomfru Maria skal ha åpenbart seg for Augustus for å advare ham mot en slik blasfemisk dyrkelse. 


Mirabilia urbis Romae (Foto: via)


Kirken Santa Maria in Aracoeli ligger på den nordlige toppen av Kapitolhøyden og står der hvor Arx stod, den romerske borgen med Junotempelet som var innviet til himmeldronningen Juno Monetas. Ifølge legenden fortalte den tiburtinske sibylle til keiser Augustus at det snart skulle bli født en himmelkonge i keiserriket. Hun skal ha sagt "Jeg ser klare tegn på at rettferdighet vil skje. Snart vil jorden bli våt av svette og fra himmelen vil tidsaldrenes konge stige ned." 



Santa Maria in Aracoeli (Foto: via)

I følge legenden prøvde keiser Augustus forgjeves å forstå hva sibyllens utsagn betød. Da skal himmelen ha åpnet seg og jomfru Maria og Jesusbarnet skal ha vist seg for keiseren. Samtidig hørte han en stemme som sa "Dette er Guds Sønns alter" Keiseren skal ha kastet seg ned i ærefrykt for det han hadde fått se. Deretter lot han bygge et alter på stedet og det ble kalt Ara Coeli, som betyr himmelens alter. 

Denne herlige legenden passet antakelig bra for kristendommens kirkefedre, som kunne bruke keiser Augustus som redskap for Guds planer for alt det var verdt. 

tirsdag 22. mai 2012

Konstantin den store - en resirkulert keiser


Keiser Konstantin den store døde den 22. mai år 337 e. Kr. Han omtales ofte som Romas første kristne keiser, men først på dødsleiet lot han seg døpe. Et paradoks, fordi han arbeidet utrettelig for at kristendommen skulle være den offisielt foretrukne religion i det romerske riket. 

  

Kolosshodet av keiser Konstantin (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Konstantinkolossen ble funnet i 1486 i den vestre apsiden (utbygget fra koret) i bygningen som vanligvis omtales som Maxentius' basilika eller Konstantins basilika på Forum Romanum. Maxentius, Konstantins rival til tronen, hadde påbegynt flere byggeprosjekter som Konstantin etterhvert endret og gjorde til sine da han fikk makten. Basilica Nova, som bygningen ble kalt, var et gigantisk prosjekt med grunnflate som dekket et område på omtrent 100 x 65 meter. Opprinnelig skulle basilikaen ha et langt midtskip og sideskip fra øst til vest, men Konstantin snudde orienteringen og laget tre korte og brede tverrskip og en hovedinngang midt på den lange sørveggen. Frem til 600-tallet glitret også taket på basilikaen med forgylte takstein, men disse ble i vanlig "romersk ånd", gjenbrukt på taket til den gamle Peterskirken. Deler av bygget, særlig de tre tønnehvelvede tverrskipene, kan fremdeles nytes på Forum. 

En av de to høyrehendene (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Blandt de bevarte delene av den ti meter høye, sittende kolossfiguren, var hodet som viste at statuen representerte keiser Konstantin. Det ble også funnet to høyrehender og en fot. Fragmentene er det eneste bevarte eksempel på en keiserstatue av så stort format fra romersk tid og er antakelig det største keiserportrett som noen gang er laget. I dag finnes fragmentene av kolosstatuen på gårdsplassen i Palazzo dei Conservatori  i Musei Capitolini på Kapitolhøyden. 


Konstantins fot (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Under Konstantin var det ikke vanlig å importere store mengder marmor til Roma, noe som gjør produksjonen av en slik koloss på hans tid vanskelig å forstå. I 1991 påviste en fransk forsker, Cécile Evers, ved hjelp av tekniske analyser at Konstantinkolossen opprinnelig var keiser Hadrian. Man har altså gjenbrukt en opprinnelig kultstatue av den guddommeliggjorte Hadrian, antakelig laget av etterfølgeren Antonius Pius etter Hadrians død. Derav kolossens store øyne, fordi de opprinnelige måtte hugges vekk!


Konstantinbuen sett fra Colosseum (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Arco di Constantino, Konstantinbuen utenfor Colosseum er også et resirkulert  monument, satt sammen av spolier (relieffer, medaljonger og statuer hentet fra tidligere monumenter), bare relieffene langs kantene har med Konstantin å gjøre. Mesteparten er antakelig laget av kunstnere som arbeidet på Trajan-søylen (reist i 113 e.Kr.). Triumfbuen ble innviet i 315 e.Kr. for å feire Konstantins seier tre år tidligere over sin rival Maxentius. I oktober 312 sto slaget ved Milviusbroen, en bro som krysser Tiberen nord for sentrum. 


Slaget ved Milviusbroen av Giulio Romano 1520-24(Foto: Wikipedia)

I følge legenden hadde Konstantin før slaget en guddommelig visjon som oppfordret ham til å gå til kamp under kristendommens banner. Han så et skinnende kors med innskriften "ved dette tegn skal du seire!Konstantin ga ordre om at alle soldatene skulle male de greske bokstavene XP (khi-roh), initialene for Kristus, på skjoldene sine med hvitmaling.



(Foto: Wikipedia)

Selv om Konstantins hær var tallmessig svært underlegen, klarte han å slå Maxentius, som druknet da den midlertidige broen over elven raste sammen. Konstantin marsjerte mot Roma, der folket og senatet villig aksepterte ham som keiser. Konstantins overraskende seier overbeviste mange om at de kristnes Gud hadde grepet inn. Korset ble gjort til seierstegn og det ble fra nå av assosiert med krig og fysisk forsvar av kristendommen, som en truiumf over døden. Etter dette favoriserte Konstantin kristendommen fremfor de tradisjonelle romerske gudene, han utstedte lover som beskyttet de kristne mot forfølgelse og innførte religionsfrihet. Konstantin ga oss søndag som helligdag og han grunnla Konstantinopel, som han kalte Nova Roma. Da Konstantin flyttet rikets hovedstad til Bysants, dagens Istanbul ble det et avgjørende brudd for byen Roma. Nå ble Roma liggende i periferien langt unna det nye økonomiske og kulturelle sentrum. 

Kilder:
Amanda Claridge. Rome an Oxford Archaeological Guide. 
Marina Prusac Lindhagen/Klassekampen  

Praktiske opplysninger
Forum Romanum:
Åpningstider: 8.30 - 19.00
Pris: € 12
Adresse: 
1. Largo Salara Vecchia (fra Via dei Fori Imperiali)
2. Via san Gregorio 30 (Palatin siden)
3. Bare utgang: ved Curia, mot Kapitol
www.archeoroma.beniculturali.it
Roma Pass: Et "must" hvis du skal til Palatinhøyden, Forum Romanum og Colosseum! Egen kort kø og mange fordeler. IKKE gå med guider, som sier at du kommer rett inn, ofte må du vente til gruppen er full, noe som kan ta lang tid!!

Musei Capitolini:
Åpningstider: 9.00 -20.00, stengt mandag.
Pris: € 12
Adresse: Piazza del Capidoglio