Mitt Romas Julekalender

Tjuefjerde desember

Jeg vil gjerne avslutte årets julekalender med en passende romersk legende, som føyer seg inn i Mitt Romas samling av ”Juleevangelier”. Med denne lille historien ønsker jeg mine lesere en fredelig jul og håper at dere har hatt glede av å lese hva de nordiske dikterne skrev under og etter sine reiser til Roma:

Capitol

(Romersk legende)

Men keiseren la hodet tungt mot matten

som prydet karmen av han bærestol,

og noen bar ham lydløst gjennom natten

langs veien som gikk opp til Capitol.

Og bak ham gikk de andre -, samme vei,

forsiktig, varsomt, som et tog av blinde.

Og ingen så den andre foran seg.

Og alle tenkte: ”Jeg er sperret inne!

Det er mitt eget mørke jeg har med!

Så mørk som blindheten er ingensinde

en jordisk natt!” Og ingen kunne se.

Men alle gikk. De snublet. Tok seg frem.

De famlet seg langs marken – kropp ved kropp.

Og slavene bar Cæsar mellem dem.

Så var de alle sammen kommet opp

til det bevokste, frodige platå

på høydens underlige, brede topp,

hvor templet for Cæsar skulle stå.

Men mørket kvalte hvad de ellers så,

og Roma, byen under dem, var borte,

var druknet i det måneløse, sorte,

det stjerneløse, avstandsløse rum.

I bærestolen sitter Cæsar krum,

fortapt og matt.

Og hånden som han knuger over pannen

blir våt av svette i den kolde natt.

Men rundt ham er de andre knelet ned.

De bøyer seg for Cæsar, guden, mannen,

og all den vilje som han bringer med.

Og én får hvisket: ”Cæsar, er du nå

blitt enig i at her skal templet stå,

blant andre guders hus, på Capitol!”

Men det var taust i Cæsars bærestol.

De ventet tyst og lenge på et svar,

og følte meget sterkt hvor mørkt det var.

Så drev der endelig en stjerne frem.

Og noe stort blev synlig over dem.

En veldig kvinne, ruvende og sort,

satt tung og mumlende med løftet hode

og ryggen støttet mot sin klippeport.

”Sibyllen!” hvisket én; ”jeg kjenner henne!

Sibyllen våker i en natt som denne!

Det er et jærtegn av de meget gode.

Nu ser hun Cæsars keiserlige skjebne!

Å – gud Augustus! La ditt hjerte væbne!

Snart taler hun. Snart vil Sibyllen spå,

at her på høyden skal ditt tempel stå –

guddommelig og evig!”

                                   Alle lå

Som slått til marken av den store natt,

som hvilte på dem. Bare Cæsar satt.

Han satt. – De hørte alle hva Sibyllen sa:

”I denne natt tar ulven intet lam.

Inatt tas intet liv. Alt priser Ham.

Og lam og løve leker salig sammen.

Og verdens skapning kaster dyre-hammen.

I denne natt kan intet ondt få skje.

I denne natt . . .” Da stod de opp og skrek.

Og avbrøt henne: ”Cæsar, kan du se!

Hun priser deg! Hun helliger ditt navn!”

Men keiseren var taus og meget blek.

Sibyllen hørte dem. Så så hun dem.

Hun reiste seg. Og langsomt stod hun frem.

Så vendte hun seg bort. Og lenge, stille,

stod kvinnen vendt med ansiktet mot øst.

Og trekkene blev varsomme og milde.

Og mens hun så, da talte hun igjen:

”Der utgikk i de dage en befaling,

og alt som hadde liv ble skrevet opp.

For toll og tiende og all betaling

går bedre når man fester kropp til kropp,

- de mange kroppene som Cæsar eier!

Men når du nettopp fråtser i din seier,

og livet spreller ny-telt i ditt garn -,

da, keiser, keiser – blir der født et barn!

Å Cæsar, Cæsar, der er født et barn

hvis milde hånd skal falde som et sverd

og spre din verden som en stråkledt hytte.

Og all din makt vil bli til ingen nytte.

Og dine legioner intet verd.

Han gir deg, keiser, hvad en keisers er!”

Hun tiet litt. Så pekte hun mot øst:

”Si, keiser, si hvad ser du der?

Hvad ser du, Cæsar, at jeg peker på?”

Og himlen revnet, slik at Cæsar så.

Han så en stall. Så hørte han en røst,

Sibyllens stemme: ”Si meg hvad du ser!”

”Jeg ser en stall.” – ”Hvad ser du mer?” 
"Jeg ser tre hyrder og en gammel mann." - 
"Se dyktig, keiser, si - hvad ser du mer?" -

”Tre underlige menn fra Østerland.” –

”Se nøye, keiser! – Ser du mer nå?” –
"Nei, bare dyr. I stallen er der kveg." -
"Se nøye, keiser! - Ser du mere nå?" -

”Jeg ser en blåkledt kvinne med et nég,

et nég av halm og vinterfôr og strå.

Jeg ser . . .”

Og plutselig blev mannen vék av skrekk.

Og meget hurtig tok han blikket vekk

fra det han så.

De tok ham opp fra marken hvor han lå,

og bandt ham i hans gyldne bærestol,

slik at han næsten satt . . .

så bar de Cæsar ned fra Capitol

den samme måneløse vinternatt . . .

Av Jens Bjørneboe - fritt etter Kejsarens syn i Selma Lagerlöfs Kristuslegender fra 1904. Legenden slutter slik: ”Men Augustus lot neste dag strengt forby folket å reise ham noe tempel på Capitol. I stedet bygde han der en helligdom for det nyfødte gudebarnet og kalte den Himmelens Alter, Ara Coeli.”

Den frygiske og den tiburtinske sibyll av Rafael i Santa Maria della Pace (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I 2012 skrev Mitt Roma om denne romerske legenden og om kirken Santa Maria in Aracoeli, se her.

Da gjenstår det å ønske alle en BUON NATALE og Mitt Roma takker for inspirasjon og entusiasme fra alle deltakerne på høstens Romatur med Edvard Hoem, Anne Berit Skeie og Bente Thurmann-Nilsen i Tiramisu.

Kilder

Dikt fra Anne Berit Skeie, Roma oktober 2014