Olav den Helliges dåp

Den 16. oktober feires hvert år som minnedag for Olav den Helliges omvendelse og dåp. I år er det 1000 år siden helgenkongen ble døpt og dagen feires med norsk-fransk katolsk messe i Mariakapellet i katedralen i Rouen, der man mener Olav Haraldsson ble døpt i 1014. Som alltid blir det også holdt festmesse ved Olavsalteret i kirken San Carlo al Corso midt i Romas hovedgate via al Corso. Jeg har skrevet om San Carlo al Corso og Olavsalteret flere ganger, se her og her. 

Notre Dame de Roen (Foto:via)

Man mener at Olavs dåp i Rouen skjedde en gang på vinteren 1014, da skal Olav ha blitt overtalt til å la seg døpe og ifølge Olavstradisjonen ble han døpt av erkebiskop Robert av Rouen. William av Jumiéges skriver: "Olav Haraldsson, på oppfordring av erkebiskop Robert, ble tvettet (vasket) av ham gjennom dåpen og smurt med den hellige salve". (fra Normannernes historie, 1050/70).

Olavs dåp fra Olavskapellet i St. Nikolai-kirken i Stralsund i dagens Nord-Tyskland (Foto: via)

Det hevdes at også alle Olavs menn lot seg døpe sammen med ham og at han senere ikke tok noen i sin tjeneste som ikke var døpt. Olav var i viking (på krigsferd) fra 1008 til 1015 over hele Europa, blandt annet var han i tjeneste hos hertug Richard II av Normandie og overvintret hos ham i Rouen både i 1013 og 1014. Året etter dro Olav til Norge for å gjøre krav på det norske kongedømmet.  I slaget på Stikklestad 29. juli 1030 får kongen tre banesår slik det sømmer seg for en martyr og helgenkonge. Torstein Knarresmed hugger Olav med øksen, Tore Hund stikker ham med spydet, og Kalv Arnesson treffer ham med sverdet i halsen

Olavs tre banesår, Olavsfrontalet, fra ca 1300 i Nidarosdomen (Foto: via)

Olav var Norges konge fra 1015 til 1028 og var en sentral skikkelse i kristningen av Norge. Han ble erklært helgen 3. august 1031 og levningene hans ble lagt i det såkalte Olavsskrinet. Dette skrinet ble gjenstand for Olavsdyrkelsen frem til reformasjonen i 1537. 

I en tale etter unionsoppløsningen i 1905 leste Bjørnstjerne Bjørnson opp sin "olsoksalme" eller Salme på Olsokdagen, (fra 1903) som et innlegg for at Norge skulle få en egen konge. Til nå hadde Bjørnson vært republikaner, men etter unionsoppløsningen mente han at monarki var det riktige for Norge. Bjørnson argumenterte for at: "I den kristne tro skulde alle blive gode nordmænd under sin egen konge. Man skulde ikke sogne til en konge i et annet land". Vi i Tiramisu skal vandre blandt annet i Bjørnsons fotspor i Roma, sammen med forfatter og Bjørnsonekspert Edvard Hoem. Vi lader opp med første vers av Salme på Olavsdagen:

Du folk i hellig Olavs hjem, 
som han blant frie førte frem,
som han gav lov og kristen tro 
ved dåpen i sitt martyr-blod,
nå reis deg, syng på Olavs dag 
til Olavs gud som Norges sag.

Første Pinsedag i Pantheon

La pioggia di petali di rose heter den vakre begivenheten som skjer i Pantheon første pinsedag hvert år. Etter endt messe klatrer fem brannmenn opp til toppen av Pantheons 43.3 meter høye kuppel og kaster ned tusenvis av roseblader gjennom den 8.92 meter vide oculus.

Roseregn i Pantheon første pinsedag (Foto: via)

Regnet av roseblader skal symbolisere Den hellige ånds nedstigning på første pinsedag. Samtidig synges hymnen Veni Creator Spiritus når rosebladene sakte faller ned og legger seg som et rødt teppe på Pantheons marmorgulv. 

Roseregn i Pantheon (Foto: via)

Første pinsedag er alltid 49 dager (syvende søndag) etter Jesus stod opp fra de døde første påskedag. Navnet pinse kommer av det greske ordet pentecoste som betyr femtiende. Denne dagen er til minne om at Den hellige ånd steg ned til apostlene:

"Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale." (Apostlenes gjerninger 2:2-4)

Apostlene begynte å snakke fremmede språk slik at de tilstedeværende, uansett nasjonalitet, forstod det som ble sagt. Dette underet og apostlenes forkynneelse på første pinsedag blir sett på som kristendommens tilblivelse. Fargen rød symboliserer glede og ilden fra Den hellige ånd. 

Rosegulvet i Pantheon (Foto. via)

Neste år feires første pinsedag den 24. mai, så er du i Roma da, er det verdt å få med seg denne magiske feiringen i Pantheon!  

Pinsemesse foran alteret i Chiesa Santa Maria dei Martiri i Pantheon Foto: via

17. mai i Roma!

Program for dagen

Hver 17. mai morgen samles nordmenn som bor eller ferierer i Roma på Den ikke-katolske kirkegården (eller Den protestantiske kirkegården, som noen feilaktig sier) for å hedre Norges store historieprofessor Peter Andreas Munch, som ble gravlagt her i 1863. Se hva jeg skrev om P.A. Munch ifjor her.

Cimitero Acattolico (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Praktiske Opplysninger

Minnehøytidelighet ved P.A. Munchs grav - kl. 11.00.
Tale for dagen ved leder for Det norske Institutt i Roma, professor Turid Karlsen Seim og kransnedleggelse ved ambassadør Bjørn T. Grydeland.

Adresse: Via Caio Cestio 6, Monte Testaccio (ved Cestius-pyramiden).

www.protestantcemetery.it

Senere på dagen samles mange nordmenn til 17. mai gudstjeneste ved St. Olavsalteret i barokk-kirken San Carlo al Corso mitt i Romas hovedgate via del Corso. Gustjenesten i år forrettes av Sigurd Markussen. Se hva jeg skrev om St. Olavsalteret og San Carlo al Corso ifjor her.

San Carlo al Corso (Foto: Piero Tucci)

Praktiske opplysninger

17. mai gudstjenesten ved St. Olavsalteret i San Carlo al Corso - kl. 16.00

Adresse: Via del Corso 437, Tridente

Informasjon og program for dagen her

www.sancarlo.pcn.net

Mitt Romas julekalender - trettende desember

I dag er det i kirkelig sammenheng minnedagen for Santa Lucia, hun led martyrdøden trolig i 304 e.Kr under keiser Diokletians kristenforfølgelse. Ifølge en av legendene levde den rike ungjenta Lucia i Syrakus på Sicilia, der delte hun ut sine rikdommer blandt de fattige, noe som førte til at hennes fremtidige ektemann ble så rasende at han avslørte for de romerske myndighetene at hun var kristen. Etter mange mislykkede forsøk ble hun tilslutt drept med sverd. Senere begynte man å brenne bål og holde lysfest til hennes minne, kanskje fordi navnet hennes er forbundet med lux (lys) og navnet Lucia betyr lysende på latin. 

Til ære for jomfrumartyren er dagens tema Romas mange vakre gatelykter. De første gatelamper ble brukt i den gresk-romerske verden som beskyttelse om natten. Romerne hadde ordet laternarius - en slave som var ansvarlig for å tenne oljelampene foran de rikes villaer - dette skulle beskytte for mørket og mot overfall.

Alle foto av Marianne/Mitt Roma

Mitt Romas julekalender - åttende desember

I dag er det offentlig helligdag i Italia, fordi i dag feires Jomfru Marias uplettede unnfangelse - Immaculate Conception Beatae Mariae Virginis.  I 1854 fikk pave Pius IX vedtatt dogme om at Maria er født av en jomfru, der det blir slått fast at hun er født "uten spor av arvesynden", denne begivenheten kalles Jomfru Marias uplettede unnfangelse. Den 8. desember 1857 ble la Colonna dell'Immacolata innviet til minne om denne begivenheten. 

Colonna dell'Immacolata (Foto: via Roberto Piperno)

Søylen ligger på østsiden av Piazza de Spagna og rett foran Palazzo di Propaganda Fide. De fleste haster forbi for å handle i via dei Condotti eller for bare å sitte å se på livet ved spansketrappen, ikke mange stopper ved Maria-søylen. Men hvert år siden 1857 har det vært tradisjon at paven kommer hit hver 8. desember kl 16.00, for å krone søylen med en blomsterkrans. Deretter legger folk blomster ved søylens fot og drysser roseblader på plassen (program her).

Colonna dell'Immacolato (Foto: Marianne/Mitt Roma

Den antikke korintiske søylen ble funnet under en kirke i nærheten i 1777, en typisk romersk gjenbrukssøyle, som var et hedensk monument og nå gjenskapt til et kristen. Bronsestatuen av en stjernekronet Maria laget av Giuseppe Obici ble plassert stående på en jordklode på toppen. På søyle-basens fire hjørner er det plassert statuer av fire sittende gammeltestamentlige profeter: Moses, Jesaja, David, Esekiel.

Moses (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Jesaja (Foto: Marianne/Mitt roma) 

Jesaja (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Mitt Romas julekalender - sjette desember

I dag er det Sankt Nikolas-dagen, en ortodoks og katolsk høytidsdag til minne om Sankt Nikolas. Eller en festdag for Sinterklaas, Santa Claus eller Nilsmesse - kort sagt julenissens bursdag.  Historien om Nikolas den hellige er en blanding av få fakta og mye legende. Han ble født i Lykia sørvest i Tyrkia på slutten av 200-tallet e.Kr, der ble han som ung mann vigslet til biskop av Myra. Det finnes utallige legender om Nikolas' nestekjærlighet, han hjalp fattige folk med gaver, noen ganger ga han bort sekker med gull, andre ganger lindret han hungersnød ved å etterfylle kornlagrene, han viste seg på havet og stilnet stormen (derfor er han også skytshelgen for sjøfolk og reisende). At Sankt Nikolas døde 6. desember (i 343 e.Kr), sammenblandet med den gamle skikken med å gi gaver midtvinterstid og Nikolas' nestekjærlighet i form av sekker med gaver, førte til at han etterhvert ble forbundet med gaver og julefeiring.

Sankt Nikolas (Foto: via)

Den moderne julenissens fremste opphavsmann er den amerikanske presten Clement C. Moore, som i 1882 skrev diktet A Visit of St. Nicholas til barna sine. Dette ga verden en nattlig gavebringer med slede, reinsdyr og en sekk med gaver på ryggen, som kommer inn gjennom skorsteinen og fyller barnas strømper med leker og godteri. Han har blitt rundmaget og leende, rødkinnet og hvitskjegget, men diktet nevner ikke noe om hans drakt. Gjennom Coca Colas reklamekampanje i 1931 fikk vi en versjon som ble universelt akseptert - en fet julenisse med rød pelskantet jakke med bredt belte - og den røde bispedrakten til Sankt Nikolas forsvant til fordel for en kortere julenissedrakt. I de nordiske landene har legendene om Nikolas smeltet sammen med fjøsnissen og blitt til vår julenisse. I Italia kommer la Befana den 6. januar. Dette er en gammel dame som kommer flyvende på et kosteskaft, men i motsetning til heksen er hun snill og deler ut gaver til snille barn i julestrømpene deres.

Et ikon av Sankt Nikolas i et av S. Nicola in Carceres sidekapell (Foto: her)

Kirken som er viet til Sankt Nikolas i Roma heter Basilika S. Nicola in Carcere og ligger rett ved Teatro di Marcello på Forum Holitorium, antikkens grønsaksmarked og ved byens eldste antikke krøttermarked, Forum Boarium. Kirken er bygd inn i tre templer fra republikansk tid, noen av restene kan fremdeles beundres fra utsiden. Templene var viet Juno Sospita, Janus og Spes, til minne om romernes militære seire under republikken.

Basilika S. Nicola in Carcere bygget inn i tre republikanske templer (Foto: her)

Kirken fikk sin nåværende form i 1128 og fasaden er fra 1599, den ble også brukt som fengsel og derav navnet Sankt Nikolas i fengselet (carcere). I krypten under kirken er det mulig å se rester av templenes fundamenter også en smal vei som gikk ned til Tiberens elevebredd finnes her.

Tempelet for Juno Sospita i krypten under S. Nicola in Carcere (Foto: her)

Festmesse ved St. Olavsalteret 

Den 16. oktober kl.16.00 holdes det festmesse i Roma, for sjette år på rad, til minne om Hellige Olavs omvendelse og dåp. Messen er åpen for alle og holdes ved St. Olavsalteret i kirken San Carlo al Corso midt i Romas hovedgate via al Corso. I 1892 fikk norske katolikker alteret i gave av pave Leo XIII. Drivkraften bak var biskop Johannes Fallize som var overhode for Den katolske kirke i Norge fra 1887 - 1922. Han fikk også den polske kunstneren Pius Welonski til å male kapellets altertavle i 1893.

Altertavlen i St. Olavskapellet malt av
Pius Welonski 1893 (Foto: her)

       Detalj av altertavlen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Olavsalteret i San Carlo har alltid vært et viktig norsk kirkepunkt i

Roma med jule- og 17. maimesser, men alteret var nok ikke så ofte i bruk. Ledelsen i San Carlo al Corso mente på slutten av 1960-tallet at manglende bruk, var manglende inntekter og de vurderte å omgjøre kapellet til bruk for en mer populær helgen. De to norske ikke-katolske damene Olgese Mowinckel Ringler og Ciss Rieber-Mohn bestemte seg for å ta affære. Deres innsats førte til at kapellet ble reddet og restaurert, og det ble gjeninnviet i 1980.

Relieff av Olav den hellige på Nidarosdomen (Foto: Tor Belsvåg)

En testamentarisk gave fra Olgese Mowinckel Ringler førte til opprettelsen av Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma i 2007. Foreningen ble stiftet for å bevare alteret som et norsk nasjonalmonument i Roma. Foreningen skal på økumenisk grunnlag stimulere kulturelle og religiøse virksomheter knyttet til St. Olavsalteret. Dagens katolske biskop i Oslo, Bernt Eidsvik, har fastsatt at det skal feires messe ved St. Olavsalteret hver 16. oktober til minne om Olav Haraldssons omvendelse og dåp i 1013/1014 i Rouen, dengang hovedstad i Normandie. 

Utsnitt av Olavspanelet i Nidarosdomen ca 1320
(Foto: her)

Olavsdagene i Roma er for venneforeningens medlemmer, da arrangeres det seminar, omvisninger og mottagelse i Residensen til den norske ambassadøren. Årets seminar på Det norske institutt i Roma, har som tema, Motreformasjonens Roma med innlegg om Luther, S. Carlo Borromeo, S. Filippo Neri og Caravaggio. 

For medlemskap i Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma se her.
Om St. Olavsalteret se her

Utflukt til Celiohøyden - del 1


I dag er det festdag for Gregor den store - Gregorius Magnus, paven som ble helligkåret rett etter sin død 12. mars 604. Han var en stor filosof og teolog og en produktiv forfatter, som sammen med Augustin, Ambrosius og Hieronymus ble betegnet som en av de fire første kirkelærerne. Gregor omarbeidet også kirkeliturgien og la grunnlaget for at enstemmig gregoriansk kirkesang fikk sin plass i kirken.

St. Gregor den store skriver sitt evangelium, malt av Carlo Saraceni 
(Foto: her)

3. september 590 ble Gregor den første munk som ble innsatt på pavestolen. Selv protesterte han kraftig, fordi han ville fortsette sitt asketiske og kontemplative klosterliv. Han ønsket ikke tittelen Universalis papa, men omtalte seg selv som Servus Servorum Dei - Guds tjeneres tjener. Gregor kom fra en gammel romersk adelsfamilie som holdt til på Monte Celio - Celiohøyden. De hadde et storslått byhus ved Clivus Scauri, og da Gregor arvet barndomshjemmet omgjorde han det til et benediktinerkloster viet til St. Andreas. 

Klosteret og klosterhagen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Celiohøyden er en av Romas syv høyder og en oase med grønne skråninger, antikke murverk og mange kirker. Denne fredelige høyden kommer jeg stadig tilbake til, fordi her er det mye vakkert å se mellom grønne hager og sypresser. Av og til har jeg tatt med venner hit og da kaller jeg  utflukten for "seks kirker før lunsj". Celiohøyden har sitt navn etter den etruskiske generalen Caelius Vibena og ifølge legenden hjalp han Servius Tullius, Romas sjette konge, til makten. Som belønning fikk han høyden Querquetulanus (eikeskogen), senere fikk denne høyden navnet Collis Caelius, fordi general Caelius bosatte seg her med sin hær. Celiohøyden ligger bak Colosseum og har flott utsikt over Palatinhøyden. 

Utsikt til Palatinhøyden (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Den første kirken på Celiohøyden - San Gregorio (Magno) al Celio

Det er naturlig å starte turen ved denne kirken som ble bygget i 575 av den senere pave Gregor den store og som bærer hans navn. På området ligger det også et kloster med klosterhage som nå drivers av kamalduenserne, og ruinene av det antikke Biblioteca di Papa Agapito I og tre nydelige kapeller. 

Første utfordring er å komme seg helskinnet over det trafikkerte krysset Piazza di Porta Capena, som for øvrig har vært et trafikk-knutepunkt siden antikken. Det var herfra Via Appia Antica startet, den viktigste veien inn og ut av Roma - Regina Viarum - veienes dronning. Veien hadde eksistert en stund, men ble rettet opp og ført videre av sensoren Appius Claudius i 312 f.Kr. Via Appia gikk fra Porta Capena til Terracina ved Middelhavet og etterhvert innover i landet til Capua og derfra til Brindisi ved Adriaterhavet. Gaten besto av store steiner av basalt og var 4.15 m bred for at det skulle være mulig for to vogner å kjøre forbi hverandre.

San Gregorio al Celio (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Gå til venstre forbi renessansepaviljongen la Vignola, som ble rekonstruert i 1911 og bort til piazza di San Gregorio. Her ser du den praktfulle trappen opp til San Gregorio al Celio. Dørene inn til kirken kan være stengt, men ring på dørklokken på høyre side inne i portikus og du slipper inn i en fredelig kirke med et vakkert cosmatgulv (åpent daglig fra: 9-13 og 16-19). I 1633 ble kirken restaurert av Giovanni Battista Soria for kardinal Scipione Borghese. Dragen og ørnen er motiver i Borghesefamiliens våpenskiold og på denne fasaden er de strødd rundt som integrerte skulpturer og ornamenter (samme strategi er brukt på fontenen Aqua Paola, som er bygget av Scipiones onkel, pave Paul V Borghese).

Tre kapeller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Til venstre for kirketrappen finner du tre små kapeller litt tilbaketrukket inne i klosterhagen. (Porten inn hit er bare åpen på: tirsdag, torsdag, lørdag og søndag fra 9.30 - 12.30). Det første kapellet fra venstre er Triclinium all'oatorio di Santa Barbara. Her er veggene dekorert med scener fra pave Gregors liv malt av Antonio Viviani. 

Marmorbordet i Oratorio di Santa Barbara (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Rommet domineres av et praktfullt marmorbord støttet av to store stengriffer fra 200-tallet. Legenden forteller at det var her Gregor bodde. Han fikk satt inn dette marmorbordet for å servere et daglig måltid for tolv fattige. En dag satt også en trettende gjest ved bordet - en engel forkledd som tigger - og Gregor bestemte seg for også å gi ham mat. Historien ble koblet til Judas som den trettende til bords ved Jesu siste måltid og Gregors ønske om også å gi kjærlighet og tilgivelse til syndere. I Gregors ånd begynte Den katolske kirke en tradisjon, (som varte helt til 1870) der paven samlet tretten gjester til et måltid hver skjærtorsdag for å symbolisere tilgivelse for syndere. 

Detalj av Piskingen av St. Andreas av Domenchino fra 1608

Det midterste kapellet er viet St. Andreas, her er det vakre fresker på veggene som: Piskingen av St. Andreas av Domenchino og St. Andreas' martyrium av Guido Reni.

Detalj av St. Andreas' martyrium av Guido Reni

Kapellet til høyre er viet Gregors mor Santa Silvia, som også ble helligkåret og bygget ligger antagelig over hennes grav. I apsisen er fresken Conserto di angeli malt av Guido Reni. Turen vår fortsetter til venstre når du kommer ned kirketrappen og bort til den antikke veien Clivus Scauri, da er det bare noen få meter til neste kirke.......

Clivus Scauri (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Ferragosto og Marias Himmelfart

15. august er offentlig fridag i Italia og kalles Ferragosto, "feraie Augusti - Augustus' festdag". De fleste italienere har sommerferie på denne tiden. Det sies at det var den romerske keiser Augustus som bestemte at både borgere og slaver skulle få fri denne dagen for å feire at det gikk mot slutten av innhøstingen. 

Augusto di prima Porta i Museo Pio Clementino i Vatikanmuseet (Foto: her)

Måneden august het opprinnelig - Sextilius - (den sjette), fordi det var den sjette måneden i den primitive romerske kalenderen, som bare hadde ti måneder og begynte 1. mars. Da keiser Octavian eller Gaius Octavius fikk hederstittelen Augustus fikk måneden navn etter ham. En morsom legende sier at måneden august har 31 dager fordi Augustus ville at hans måned skulle være like lang som måneden juli, som var oppkalt etter Julius Cæsar i 45. f.Kr. Opprinnelig het juli - Quintiles - (den femte), men ble oppkalt etter Julius Cæsar fordi han var født i juli.

Pranzo di Ferragosto (Foto: her)

Ferragosto i Roma er som regel preget av mange stengte restauranter og få romere i byen. Denne perioden blir regnet som den varmeste tiden i Roma og de som kan, flykter ut til sjøen for å kjøle seg ned. Filmen Pranzo di Ferragosto "Sensommer lunsj i Roma" fra 2009, regi av Gianni Di Gregorio, er en herlig beskrivelse av alle de som ikke kan dra fra Roma denne dagen. 

Gianni serverer damene utsøkt mat og vin (Foto: her)

Filmen handler om en middelaldrende, arbeisledig mann (spilt av Gianni Di Gregorio), som fremdeles bor hjemme i Trastevere hos sin mor på 93 år. Han forsøker å drukne sine økonomiske problemer i hvitvin og har ikke råd til å si nei når huseieren vil at han skal passe hans gamle mor i ferragosto-helgen.  Ryktet om dette midlertidige pensjonatet har spredd seg og flere gamle damer dukker opp. Det er ikke annet å gjøre enn å doble vininntaket og gjøre det beste ut av situasjonen.

Den katolske kirken har knyttet dagen 15. august til Jomfru Marias opptagelse i himmelen, Marias Himmelfart.  Legenden om Marias død er gjenfortalt i Legenda aurea, og hadde stor innflytelse på kunstnere i middelalderen og renessansen. 

Utsnitt av altertavlen i Capella Carafa i Santa Maria Sopra Minerva 
foto: Web gallery of art

I Capella Carafa som ble bygd og dekorert på oppdrag fra kardinal Oliviero Carafa har Filippino Lippi malt Marias Himmelfart. Kapellet i en av mine favorittkirker, Santa Maria Sopra Minerva, er dedisert til filosofen og helgenen Thomas av Aquinas og Jomfru Maria. Selv om legenden om Jomfru Marias død og opptagelse i himmelen ikke har noen bakgrunn i Bibelen, ble Himmelfarten offisielt erklært som en faktisk hendelse av Pave Pius XII i 1950. 

Legendene om Marias Himmelfart er mange og en lyder slik: 
"Da tiden for jomfru Marias død var kommet, samlet apostlene seg rundt sengen hennes. Et ukjent lys fylte rommet, apostlene falt på kne, og himmelen åpnet seg. Der så de menneskesønnen på en lyssky, og mens Marias ansikt strålte av morskjærlighet, sprang hennes sjel inn i sønnens armer." 
(fra siden 15. august i Mytekalender hele året. Terje Nordby, Aschehoug 2011.)

Denne minnedagen var også en høytidsdag i Norden før protestantismen kom nordover på 1500-tallet. Dagen er avmerket på den norske primstaven  med et eget tegn (ofte en krone eller et tre).  

Primstaven hadde ofte en sommerside og en vinterside, her er tegnet for Marias Himmelfart under 23 på sommersiden (Foto: her)

 
Primstaven har sitt utspring i den katolske kirkekalenderen, basert på den julianske kalenderen. Man regnet med at rundt 15. august kom de første frostnettene oppe i fjellet, og folk ba til Jomfru Maria om at hun skulle gå i forbønn for dem, slik at det ikke ble uår. Vel, været er alltid et tema både i nord og i syd, enten for kaldt eller for varmt!

Madonna delle Neve-mirakelet på Esquilinhøyden.

Den 5. august hvert år blir snømirakelet, som har gitt kirken Santa Maria Maggiore kallenavnet Madonna delle Neve - "vår frue i snøen", minnet med en gudstjeneste. Da blir tusenvis av hvite kronblader sluppet ned fra kirkens vakre forgylte kassettetak. Det sies at gullet kom med Columbus fra det nyoppdagete Amerika og at det ble gitt som gave av kong Ferdinand og dronning Isabella. Guliano da Sangallo tegnet taket på oppdrag fra pave Alexander VI i 1492.  

Santa Maria Maggiore på Esquilin er den største av Romas ca. åtti mariakirker. Sammen med Romas største og viktigste kirker: San Giovanni in Laterano, San Pietro in Vaticano, San Paulo fuori le Mura, er Santa Maria Maggiore en av Romas fire patriarkalbasilikaer.

Fasaden til Santa Maria Maggiore (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Blandt de mange kirkene i byen er det bare disse fire som har en porta santa - "hellig dør". Døren er bare er åpen i jubelårene, som markeres i Den katolske kirke hvert 25. år. Den 24. desember 1999 ble Det store jubileumsåret 2000 innledet med åpning av Den hellige dør i Peterskirken, 1. januar 2000 åpnet Den hellige dør i Santa Maria Maggiore. Ved å gå gjennom Porta Santa etter å ha skriftet og utført andre religiøse handlinger får pilegrimene avlat, dette ble innført av pave Bonifatius VIII i år 1300. 

Porta Santa i Santa Maria Maggiore  (Foto: her)

Santa Maria Maggiore er også en av Romas syv valfartskirker.  I tillegg til de fire patriarkalbasilikaene er det kirkene San Lorenzo fuori le Mura, Santa Croce in Gerusaleme og San Sebastiano fuori le Mura (til jubelåret i 2000 valgte pave Johannes Paul II å erstatte San Sebastiano med Santuario della Madonna del Divino Amore, men mange foretrekker San Sebastiano). Ved å valfarte til disse syv kirkene får troende avlat. Pilegrimene foretar en botsvandring til fots på fastende hjerte. De starter den 20 km lange vandringen ved soloppgang og avslutter før solnedgang. 

Kart tegnet i 1599 av Giacomo Lauro og Antonio Tempesta av de syv valfartskirkene i Roma 
(Foto: her)

Santa Maria Maggiores bakside (Foto: her)

"Få kirkebygninger i Roma forteller så mye om byen som S. Maria Maggiore. Bygningen har deltatt i mange forvandlinger og bærer spor av alle epoker fra Hadrians tid til i dag. Slik den gamle basilikaen ligger, er den omgitt av tilbygg fra 1500-tallet og senere. Men kjernen er en antikk hallbygning med intakte søylerekker fra 300-tallet eller tidlig på 400-tallet. Alle detaljer og all kronologi er omdiskutert, og særlig begynnelsen fortaper seg i det legendariske." (Trond Berg Eriksen s. 125 i Roma Verdensteater og Kulturreservat)

Legenden om snømirakelet skjedde den 5. august i 352 e.Kr. Da hadde pave Liberius en drøm der Jomfru Maria ga ham beskjed om å bygge kirke på det stedet han fant snø. Også den rike patrisieren Johannes og hans kone fortalte paven om den samme drømmen. Da snøfallet kom på Esquilins høyeste punkt Cispian, skjønte de hva som måtte gjøres. Legenden sier at kirken ble påbegynt like etter med midler fra patrisieren. Antakelig er basilikaen bygget på deler av et tidligere romersk tempel for Juno Lucina, en romersk fødselsgudinne fra førkristen tid. Kirken ble på denne tiden kalt Basilica Liberiana etter grunnleggeren pave Liberius. 

Pave Liberius og Snømirakelet av Masolino begynnelsen av 1400-tallet i Muso Nazionale di Capodimonte/Napoli (Foto: her)

I fasadens loggia (delvis skjult av den nye ytre fasaden fra 1750) er det mosaikker med motiver fra opphavslegenden, det mirakuløse snøfallet midt på sommeren. Inne i kirken i Cappella Paolina (helt inne til venstre for alteret) kan man se pave Liberius måke sne i et relieff høyt over alteret av Stefano Maderno.  

Relieff av Stefano Maderno i Capella Paolina(Foto: her)

På kirkemøtet i Efesos i 431 ble det slått fast at Maria er Guds mor, hun ble erklært som Theotokos - "gudeføderske". Striden gjaldt om hun bare var mor til mennesket Kristus eller om hun også var Guds mor. Sistnevnte syn ble valgt og som gudeføderske var tilbedelsen av Jomfru Maria et faktum. Maria får nå en mer sentral rolle i middelalderens religiøse univers. Rett etter avgjørelsene i Efesos blir den nåværende Santa Maria Maggiore "den store Mariakirken" antagelig bygget av pave Sixtus III, til ære for Maria og Kristi fødsel.  

Kroningen av Jomfru Maria i apsis. Mosaikk av Jacopo Torriti fra 1200-tallet (Foto: her)

Mosaikken i apsiden av Jacobo Torriti, viser Kroningen av Jomfru Maria som sto ferdig i 1295 under pave Nikolaus IV. 

"Da hadde Maria igjen vind i seilene på grunn av den gotiske følsomhetens feminisering av kristendommen. Da var Maria blitt alle troendes beskytter, deres advocatrix. Her sitter Maria plassert symmetrisk med sin sønn og sin konge - like høy, like praktfullt kledd. Engleskarene omgir dem på begge sider der de sitter i himmeltondoen over måne og sol. Stjernene markerer at stedet er himmelen. Tronstolen rommer dem begge." (Trond Berg Eriksen s. 128 i Roma Verdensteater og Kulturreservat)

Detalj av Kroningen av Jomfru Maria

Praktiske opplysninger:

Åpningstider: 07.00 - 18.45

Adresse: Piazza Santa Maria Maggiore, kart

Webadresse: http://www.vatican.va/various/basiliche/sm_maggiore/index_en.html

Kilder:

Trond Berg Eriksen. Roma verdensteater og kulturreservat. Kagge forlag. 2009.
Roberta Vicchi. The Major Basilicas of Rome. Scala Group. 1999.