Ferragosto og Marias Himmelfart

15. august er offentlig fridag i Italia og kalles Ferragosto, "feraie Augusti - Augustus' festdag". De fleste italienere har sommerferie på denne tiden. Det sies at det var den romerske keiser Augustus som bestemte at både borgere og slaver skulle få fri denne dagen for å feire at det gikk mot slutten av innhøstingen. 

Augusto di prima Porta i Museo Pio Clementino i Vatikanmuseet (Foto: her)

Måneden august het opprinnelig - Sextilius - (den sjette), fordi det var den sjette måneden i den primitive romerske kalenderen, som bare hadde ti måneder og begynte 1. mars. Da keiser Octavian eller Gaius Octavius fikk hederstittelen Augustus fikk måneden navn etter ham. En morsom legende sier at måneden august har 31 dager fordi Augustus ville at hans måned skulle være like lang som måneden juli, som var oppkalt etter Julius Cæsar i 45. f.Kr. Opprinnelig het juli - Quintiles - (den femte), men ble oppkalt etter Julius Cæsar fordi han var født i juli.

Pranzo di Ferragosto (Foto: her)

Ferragosto i Roma er som regel preget av mange stengte restauranter og få romere i byen. Denne perioden blir regnet som den varmeste tiden i Roma og de som kan, flykter ut til sjøen for å kjøle seg ned. Filmen Pranzo di Ferragosto "Sensommer lunsj i Roma" fra 2009, regi av Gianni Di Gregorio, er en herlig beskrivelse av alle de som ikke kan dra fra Roma denne dagen. 

Gianni serverer damene utsøkt mat og vin (Foto: her)

Filmen handler om en middelaldrende, arbeisledig mann (spilt av Gianni Di Gregorio), som fremdeles bor hjemme i Trastevere hos sin mor på 93 år. Han forsøker å drukne sine økonomiske problemer i hvitvin og har ikke råd til å si nei når huseieren vil at han skal passe hans gamle mor i ferragosto-helgen.  Ryktet om dette midlertidige pensjonatet har spredd seg og flere gamle damer dukker opp. Det er ikke annet å gjøre enn å doble vininntaket og gjøre det beste ut av situasjonen.

Den katolske kirken har knyttet dagen 15. august til Jomfru Marias opptagelse i himmelen, Marias Himmelfart.  Legenden om Marias død er gjenfortalt i Legenda aurea, og hadde stor innflytelse på kunstnere i middelalderen og renessansen. 

Utsnitt av altertavlen i Capella Carafa i Santa Maria Sopra Minerva 
foto: Web gallery of art

I Capella Carafa som ble bygd og dekorert på oppdrag fra kardinal Oliviero Carafa har Filippino Lippi malt Marias Himmelfart. Kapellet i en av mine favorittkirker, Santa Maria Sopra Minerva, er dedisert til filosofen og helgenen Thomas av Aquinas og Jomfru Maria. Selv om legenden om Jomfru Marias død og opptagelse i himmelen ikke har noen bakgrunn i Bibelen, ble Himmelfarten offisielt erklært som en faktisk hendelse av Pave Pius XII i 1950. 

Legendene om Marias Himmelfart er mange og en lyder slik: 
"Da tiden for jomfru Marias død var kommet, samlet apostlene seg rundt sengen hennes. Et ukjent lys fylte rommet, apostlene falt på kne, og himmelen åpnet seg. Der så de menneskesønnen på en lyssky, og mens Marias ansikt strålte av morskjærlighet, sprang hennes sjel inn i sønnens armer." 
(fra siden 15. august i Mytekalender hele året. Terje Nordby, Aschehoug 2011.)

Denne minnedagen var også en høytidsdag i Norden før protestantismen kom nordover på 1500-tallet. Dagen er avmerket på den norske primstaven  med et eget tegn (ofte en krone eller et tre).  

Primstaven hadde ofte en sommerside og en vinterside, her er tegnet for Marias Himmelfart under 23 på sommersiden (Foto: her)

 
Primstaven har sitt utspring i den katolske kirkekalenderen, basert på den julianske kalenderen. Man regnet med at rundt 15. august kom de første frostnettene oppe i fjellet, og folk ba til Jomfru Maria om at hun skulle gå i forbønn for dem, slik at det ikke ble uår. Vel, været er alltid et tema både i nord og i syd, enten for kaldt eller for varmt!