Mitt Romas julekalender

Tjuefjerde desember

I oktober måtte jeg stå i en irriterende lang kø for å kjøpe billett til Forum Romanum, helt unødvendig hvis man er litt planlagt! Jeg måtte få med meg utstillingen i Forums første kristne kirke, Santa Maria Antiqua, fra 500-tallet. Kirken ble bygget inn i noen bygg fra Domitians tid, kanskje en vestibyle eller et vaktrom rett ved gangveien opp til Palatinen. Dette er en perle som nå er åpnet for publikum etter mange års restaureringer. Kort fortalt en kirke som ble forlatt antakelig etter jordskjelvet i 847, så forsvant den og ble glemt. For så å bli gjenoppdaget i 1901, da man tok vekk middelalderkirken som var bygget oppå ruinene av den gamle, og deretter ble kirken studert og restaurert i åresvis. 

Det unike med denne kirken er freskene i italiensk og bysantinsk stil, malt lag på lag over flere hundre år, men mesteparten av det vi ser i dag er fra 6-700-tallet. Og akkurat det er unikt, fordi under ikonoklasmen "billedforbudet", ble det ikke skapt nye religiøse bilder og den eksisterende kirkekunsten ble ødelagt. Dermed er disse freskene blant de få som er igjen! Les om kirken her. 

Med bilder av disse unike freskene fra Santa Maria Antiqua ønsker Mitt Roma alle sine lesere en riktig GOD JUL - BUON NATALE!  

Freskene i Santa Maria Antiqua - alle foto Marianne/Mitt Roma

Mitt Romas julekalender

Tjuende desember

Da keiserinne Faustina Augusta døde i 141 e.Kr. ble hun guddommeliggjort og æret med et tempel på Forum Romanum av ektemannen keiser Antoninus Pius. Arkitravens frise er dekorert med griffer, akantusblader og kandelabre, og over inngangen er inskripsjonene fremdeles leselig.

Utsmykningen på tempelets arkitrav (Foto:via) 

I linje to står det DIVAE FAVSTINAE EX S.C. – ”for den guddommelige Faustina gitt av senatet”. Julius Caesar var den første som ble opphøyet til divius, ”gud” etter at han var død. Deretter ble det vanlig å guddommeliggjøre keiserne og deres familiemedlemmer. Da Antoninus døde tjue år senere viet senatet også tempelet til ham. Øverste linje ble nå forandret til DIVO ANTONINO ET, ”for den guddommelige Antoninus og..”.

Antoninus og Faustinas tempel (Foto:via)

De ti gjenværende monolittiske søylene er 17 meter høye og er i grønn marmor (cipollino), med korintiske kapiteler i hvit marmor. Under utgravinger av podiet ble det funnet fragmenter av en mann- og kvinnestatue i kolossal størrelse, antakelig av keiserparet. En mynt viser tempelet med en kultstatue av en sittende kvinne, antakelig Faustina. Samme mynt viser tempelets skulpturelle utsmykning.

Mynt av Faustina (Foto:via)

En marmortrapp med et alter i midten førte opp fra Via Sacra, i dag er trappen restaurert med teglstein. Marmoren ble tatt og gjenbrukt på 1500-tallet. Men tempelet er likevel ganske intakt mye på grunn av kirken, San Lorenzo in Miranda, som ble bygget inn i cellaen på 6-700-tallet. Senere ble kirken totalt ombygget på begynnelsen av 1600-tallet, barokkfasaden er fra 1602.

Skuddårsdagen

Romerne visste allerede for over 2000 år siden at Jorden bruker omtrent 365 og en kvart dag på å gjennomføre et omløp rundt solen. I år 46 før Kristus iverksatte Julius Caesar en reform av romernes kalender. Denne nye kalenderen ble kjent som den julianske kalender, en kalender som baserte seg på solåret etter egyptisk mønster med 365 dager delt opp i 12 måneder.

Da Caesar innførte den nye kalenderen måtte han jukse litt for å få kalenderen til å stemme med Jordens "gang" rundt solen. Med fire års mellomrom måtte det spes på med en ekstra dag – en skuddårsdag – som ble lagt til den siste dagen i februar. Den siste dagen i romernes opprinnelige kalenderår. Til å begynne med hadde nemlig romernes kalender bare ti måneder, fra mars til desember. Mars, som var oppkalt etter krigsguden Mars, var årets første måned helt frem til år 153 før Kristus. Det året ble det bestemt at konsulene skulle tiltre 1. Januar, dermed måtte man også endre årets begynnelse, fordi romerne navnga sine år etter de to som var valgt til årets konsuler. Navnene deres ble brukt i alle dateringer, for eksempel "Augustus ble født da Marcus Tullius Cicero og Gaius Antonius var konsuler", det vil si i år 63 f.Kr.

Det året Caesar innfører det nye kalendersystemet ble kalt "forvirringens år", fordi dette året ble forlenget med 90 dager for å få solåret til å stemme overens med kalenderåret. Men, selv med et skuddår hvert fjerde år viste seg på sikt ikke å være nok til å få en helt nøyaktig kalender.

Da mange av de tysk-romerske statene gikk over til den gregorianske kalenderen i 1582 hoppet de over dagene mellom 4. og 15. oktober. (Foto: via)

Da pave Gregor VIII innført den gregorianske kalenderen i 1582, var avviket kommet opp i flere døgn. Nå hoppet man over 10 dager, fra 4. Oktober til 15 oktober. I tillegg justerte de også regelen om skuddårsdager. De måtte rett og slett også lage noen unntak: Dersom året også kan deles på 100 som for eksempel år 1900 er det ikke skuddår. I tillegg er det unntak for unntaket: Dersom året er delelig med 400 er det likevel skuddår og dermed ble for eksempel år 2000 et skuddår.

Det gikk ganske tregt å innføre den gregorianske kalenderen, mange var skeptiske til disse nye utregningene. Dette førte også til at kirken følte det nødvendig å sette opp store meridianer som kunne måle solens gang, slik at sammen med andre observasjoner kunne man nå kontrollere beregningene som ble lagt til grunn av pavens kommisjon. Den store meridianen i kirken Santa Maria degli Angeli  (som er bygget inn i den sentrale hallen i restene av Diokletians termer) er et resultat av denne skepsisen.

Her i nord holdt vi selvsagt stand noen hundre år, for først i år 1700 gikk Danmark-Norge over fra den julianske til den gregorianske kalender. Kongen fjernet 10 dager i slutten av februar. I en kongelig forordning av 28. november 1699 sto det: ”… at udi indkommende Aar 1700 Februarii Maanet ej skal have uden 18 Dage, så at nest efter den 18. Februarii skal tællis den 1. Martii, …” Altså, vi  hoppet fra søndag 18. februar til mandag 1. mars! Hvis det kan være en trøst var svenskene hele 53 år treigere enn oss! 

Mitt Romas Julekalender

Tjueførste desember

Den første Peterskirken ble reist av keiser Konstantin på anmodning av pave Sylvester. Den ble påbegynt i år 322 over stedet der apostelen Peter angivelig var begravd. Det tok tredve år å bygge den og det ble nødvendig å planere den gamle gravplassen med jord for å få kirken til å stå stødig i Vatikanhellingen. Kirken ble bygget på en plattform over stedet som var blitt æret som Peters grav, fra det første århundre e.Kr.

Keiser Konstantin (til høyre) overrekker pavetiaraen til pave Sylvester i St. Sylvesterkapellet 
(Foto: Marianne Schibbye Bergesen)

På grunn av dårlige grunnforhold, bevegelser i skråningen og manglende vedlikehold begynte Peterskirken å rase sammen på midten av 1400-tallet. Pave Julius II som betraktet seg som kirkens store fornyer på linje med selveste kirkegrunnleggeren Peter, bestemte at man ikke skulle fortsette med å bygge ut og lappe på de ulike delene av kirken, men heller bygge en ny. Den gamle Peterskirken ble revet, og i mange år sto høyalteret og Peters grav under åpen himmel. Grunnsteinen for den nye kirken ble lagt i april 1506 og det var Donato Bramante som hadde fått det ærefulle oppdraget å tegne nybygget. Lite ante han at det skulle gå 120 år før den nye Peterskirken stod ferdig!

Tegning av Den gamle Peterskirken (via)