Mitt Romas Julekalender

Tjuetredje desember

Sigrid Undset kom til Roma en sen novemberdag i 1909, her traff hun Anders Svartstad, som hun ble forelsket i, og giftet seg med etter at han skilte seg fra sin første kone. I 1911 utgav hun "Roma-romanen"- Jenny - og med den fikk hun sitt litterære gjennombrudd. Jenny avsluttes med at Gunnar besøker Jennys grav på Den ikke-katolske kirkegården ute ved Cestius-pyramiden:

”Jenny Winge var blitt begravet lengst borte på kirkegården, nær ved kapellet. Det var i ytterkant av en lysegrønn og tusenfrydspettet gressbakke, hvor det bare var noen få graver enda. Sypressene var blitt plantet i kanten av plenen, men de var bittesmå enda, lignet leketøy med de spisse, svartgrønne kroner på ranke, tvunne, brune stammer, som minnet om søyler i et klosters korsgang. Hennes grav lå litt for seg selv ute i engen” (Undset s. 316)

Kirkegården ser annerledes ut i dag, den er utvidet flere ganger og de nyplantede sypressene fra den gangen er blitt høye. Kirkegården var et av de første stedene Sigrid Undset besøkte da hun kom til Roma, hun skriver til venninnen Dea:

”Hær henger orangerne paa trærne og kameliarne blomstrer ude paa den protestantiske kirkegaard ved bymuren – i cypresskogen; tænk dig store kameliatrær, høie som syriner hjemme, dækket med røde og hvide blomsterrosetter!” (Ørjasæter s. 68)

Helene Klaveness' grav (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Da Undset skrev romanen Jenny, dro hun kanskje ut hit og så Helene Klaveness' grav, som nylig var oppført i den nye delen av kirkegården. Den må ha vært synlig på lang avstand der den lå ny og hvit helt for seg selv. Helene døde i Roma bare 29 år gammel. Som så mange andre led hun av en  lungesykdom, antakelig tuberkulose. Høsten 1907 hadde hun dratt til Italia for å komme til et bedre klima. Da familien fikk beskjed om at hun var blitt verre av sykdommen, dro moren og søsteren til Roma, men da de kom til Basel var Helene allerede død. De nådde Roma tidsnok til begravelsen. Hun ble begravet i februar 1908 og året etter fikk familien reist en gravskulptur på graven hennes, laget av den danske billedhuggeren Louis Hasselriis. Kanskje det var denne graven Sigrid Undset hadde i tankene da hun skrev om plasseringen av Jennys grav. I dag er skulpturen uten hode, det ble stjålet i 1995!

Helene Klaveness' grav (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Kilder

Jenny av Sigrid Undset, 1911.

Sigrid Undset og Roma, av Tordis Ørjasæter, 1996.

Newsletter no 28. Autumn 2014, Friends of the Non-Catholic Cemetery in Rome. Link her når no 28. blir lagt ut på nyåret.

Mitt Romas Julekalender

Tjueandre desember

Jens Bjørneboe følte en stor motvilje mot kulturlivet i det han kaller ”nord for Europa” så han flykter til Italia i 1957. Han bor stort sett i sin gamle Renault som han kjører rundt i. Underveis minner han stadig seg selv om at den feirede dikter Henrik Ibsens også hadde sine ”onde år i Bergen og Kristiania”. Og Ibsen ble jo en verdensberømthet, med et stipend på 900 kroner reiser han sydover, og blir borte i 28 år! Da Bjørneboe kommer til Roma blir han fasinert av atmosfæren på Den ikke-katolske kirkegården:

Fra Cimiteri Acattolico (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Det andre Roma

Her vokser der midt i den store by

en våt og fuktig grønske

opp av en jord så sterk og ny

og gammel som gravstenens ønske

om fred for de unge i dødens havn

efter livet de hurtig vokste ifra,

som avlagte sett av barnetøy

og avlagte savn.

Her senker en pinjeskog, mørk og høy,

en ulmende, heftig, romersk vår

over de ledige, blonde navn:

lille Aurora af Abildgaard

som la sin morgenrøde,

sin tenksomme, tolvårige profil

så nær de store døde!

Pamela fra Hull, hvor en sørgepil

luter sitt bleke og trette hår

for Pettermann Otto, født i Kiel,

begge død i Roma

da de var femten år.

Bak Cestius’ grå pyramide,

Med ansiktet fullt av nitten år,

- næsten ved Shelly’s side -

hviler efter så streng en vår,

i marmorets hvite trøst,

Christine fra Hamburg, trolovet

                                   med én

som allerede den samme høst

hugget de spirende trekk i sten.

Under den hete, fruktbare jord

sover det andre Rom;

alle de fremmede folk fra nord,

alle de fremmede folk som kom

med blikk så lyst som en sommersky

til Roma, de levendes by.

(av Jens Bjørneboe, fra diktsamlingen, Den store by, 1958)

Kilder
Dikt fra Anne Berit Skeie, Roma oktober 2014.

Mitt Romas Julekalender

Tjueførste desember

Puh.... henger dere med i disse glade Saturnalia-tider?

Uansett, i dag får dere et ”hviledikt”:

Ved en diktergrav

”Here lies one whose name was writ in water”

                                            Keats’ gravskrift.

Det var en bakrus over all forstand

i Rom . . . Vi satt bak Cestius-pyramiden

ved Keats’ grav, du og bakrus-invaliden,

din meget miserable ektemann.

Jeg sa, bokstavelig talt ved gravens rand:

”Min hustru, spa meg ned! Legg meg ved siden

av Keats, og hugg i sten for eftertiden:

’Her ligger to hvis navn var skrift i vann.’ ”

Du lo og sa: ”Skal dere ligge lik

i samme grav, blir inskripsjonen slik:

’Her ligger – og har ligget lenge – én

hvis navn var skrift i vann.’ På samme sten

blir tilføyd: ’samt et nylagt fyllesvin

hvis navn var skrift i altfor meget vin.’ ”

(fra En skrift er rundt oss av Andre Bjerke, 1966)

Keats grav på Den ikke-katolske kirkegården (Cimitero Acatolico) i Roma 
(Foto:Marianne/Mitt Roma)

Kilder

Dikt fra Anne Berit Skeie, Roma oktober 2014.