Mitt Romas Julekalender

Trettende desember

Dagens snorrette hovedgate, Via del Corso, het Via Flaminia i antikken. Veien fikk sitt navn etter konsul Caius Flaminius som bygget den som en hovedferdselsvei mot nord i ca. 202 f.Kr. Før jernbanen kom var det denne veien turistene fra nord kom med hest og vogn, inn gjennom Porta del Popolo, til den staselige Piazza del Popolo – folkets plass. I Romaromanen, Jenny, beskriver Sigrid Undset Helge Grams første møte med Roma og hovedgaten Via del Corso slik:

”Så den så slik ut, Corsoen. En ustanselig rennende strøm av vogner i den trange gaten, og et kokende mylder av mennesker på det smale fortau.

Han stod stille og så strømmen renne forbi seg. Og han smilte, for han tenkte på at oppover denne gaten kunne han nu drive hver evige kveld i mørkningen gjennom menneskemylderet, til det ble likså hverdags for ham som Karl Johan hjemme. Å, han hadde lyst til å gå nu med det samme – gjennom alle Roms gater – gjerne hele natten. For han tenkte på byen slik den hadde ligget under ham for litt siden, da han stod på Pinco og så solen gå ned.

- Skyer utover vesthimmelen, tett i tett som små lysegrå lam. Og de fikk glødende, ravgylne kanter av solen, som sank bakom. Under den bleke himmel lå byen, og Helge visste med ett at akkurat slik måtte Rom se ut – ikke sånn som han hadde drømt seg den, men akkurat slik – slik den var.” (Undset s. 7-8)

 Porta del Popolo (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Kilder

Jenny av Sigrid Unset, 1911.

Forelesning av Anne Berit Skeie i Roma, oktober 2014.

Olav den Helliges dåp

Den 16. oktober feires hvert år som minnedag for Olav den Helliges omvendelse og dåp. I år er det 1000 år siden helgenkongen ble døpt og dagen feires med norsk-fransk katolsk messe i Mariakapellet i katedralen i Rouen, der man mener Olav Haraldsson ble døpt i 1014. Som alltid blir det også holdt festmesse ved Olavsalteret i kirken San Carlo al Corso midt i Romas hovedgate via al Corso. Jeg har skrevet om San Carlo al Corso og Olavsalteret flere ganger, se her og her. 

Notre Dame de Roen (Foto:via)

Man mener at Olavs dåp i Rouen skjedde en gang på vinteren 1014, da skal Olav ha blitt overtalt til å la seg døpe og ifølge Olavstradisjonen ble han døpt av erkebiskop Robert av Rouen. William av Jumiéges skriver: "Olav Haraldsson, på oppfordring av erkebiskop Robert, ble tvettet (vasket) av ham gjennom dåpen og smurt med den hellige salve". (fra Normannernes historie, 1050/70).

Olavs dåp fra Olavskapellet i St. Nikolai-kirken i Stralsund i dagens Nord-Tyskland (Foto: via)

Det hevdes at også alle Olavs menn lot seg døpe sammen med ham og at han senere ikke tok noen i sin tjeneste som ikke var døpt. Olav var i viking (på krigsferd) fra 1008 til 1015 over hele Europa, blandt annet var han i tjeneste hos hertug Richard II av Normandie og overvintret hos ham i Rouen både i 1013 og 1014. Året etter dro Olav til Norge for å gjøre krav på det norske kongedømmet.  I slaget på Stikklestad 29. juli 1030 får kongen tre banesår slik det sømmer seg for en martyr og helgenkonge. Torstein Knarresmed hugger Olav med øksen, Tore Hund stikker ham med spydet, og Kalv Arnesson treffer ham med sverdet i halsen

Olavs tre banesår, Olavsfrontalet, fra ca 1300 i Nidarosdomen (Foto: via)

Olav var Norges konge fra 1015 til 1028 og var en sentral skikkelse i kristningen av Norge. Han ble erklært helgen 3. august 1031 og levningene hans ble lagt i det såkalte Olavsskrinet. Dette skrinet ble gjenstand for Olavsdyrkelsen frem til reformasjonen i 1537. 

I en tale etter unionsoppløsningen i 1905 leste Bjørnstjerne Bjørnson opp sin "olsoksalme" eller Salme på Olsokdagen, (fra 1903) som et innlegg for at Norge skulle få en egen konge. Til nå hadde Bjørnson vært republikaner, men etter unionsoppløsningen mente han at monarki var det riktige for Norge. Bjørnson argumenterte for at: "I den kristne tro skulde alle blive gode nordmænd under sin egen konge. Man skulde ikke sogne til en konge i et annet land". Vi i Tiramisu skal vandre blandt annet i Bjørnsons fotspor i Roma, sammen med forfatter og Bjørnsonekspert Edvard Hoem. Vi lader opp med første vers av Salme på Olavsdagen:

Du folk i hellig Olavs hjem, 
som han blant frie førte frem,
som han gav lov og kristen tro 
ved dåpen i sitt martyr-blod,
nå reis deg, syng på Olavs dag 
til Olavs gud som Norges sag.

Årets 17. mai feiring i Roma.

I dag er det 200 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Norges Grunnlov. Den er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk. Grunnloven Norge fikk i 1814 var startpunktet for det moderne norske demokratiet, den satte folket i sentrum for statens styre og vi kan i dag feire 200 år med folkestyre! 

Norges Grunnlov. Bildet viser siste side med noen av delegatenes underskrift og segl. Øverst til venstre kan man lese: "Vi undertegnede Kongeriget Norges Repræsentanter, erklære herved denne Constitution, som af Rigsforsamlingen er antaget, for Kongeriget Norges Grundlov, hvorefter alle og enhver sig have at rette. Dets til Bekræftelse under vor Haand og Seigl. Eydsvold d: 17de May 1814." (Foto: via)

Selv om Norges Grunnlov var startpunktet for det norske demokratiet var den ikke demokratisk i dagens betydning av ordet. Kun et fåtall menn fikk stemmerett i 1814 og kvinner fikk ikke delta. I tillegg utelukket Europas mest liberale grunnlov både munkeordener, jesuitter og jøder, de ble nektet adgang til riket! 

§ 2 fra 1814 lyder slik:

"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjende seg den, ere forpliktede til at oppdrage sine børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maa ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riket."

Norges Grunnlov fra 1814 

Den 4. mai 1814 begynte de 112 riksdagsmennene debatten om konstitusjonskomiteens utkast til teksten i Grunnloven. I løpet av dagen vedtok de 20 paragrafer, blandt dem § 2. Idéhistoriker og forlegger Håkon Harket har skrevet om hvordan noen av Norges fremste intellektuelle kunne skape denne jødefiendtlige paragrafen, i boken Paragrafen. Eidsvoll 1814, han sier:  

"Innføringen av paragrafen innebar en radikal stillingtagen i en debatt om jøders borgerrett som var blitt ført siden 1780-tallet, og som riksforsamlingens fremste medlemmer kjente svært godt." (Harket. Dreyer, 2014. s. 387)

Det tok faktisk 37 år før jøder igjen fikk innreise. I 1834 fikk jøder først adgang til å søke om leidebrev for å drive handel med norske kjøpmenn, og i 1851 etter lang debatt ga Stortinget jøder adgang til Norge. 

Da riksdagsmennene behandlet paragraf 2 i 1814, som i utgangspunktet skulle dreie seg om statens offentlige religion og religionsfrihet sier Karsten Alnæs i boken 1814. Miraklenes år at det var innlegget til Wilhelm Frimann Koren Christie som ble det avgjørende i diskusjonen:

"Fri religionsutøvelse bør bare gis til de "christelige Religions-Secter", slo han fast. Hverken jøder eller tilhengere av andre ikke-kristne religioner bør ha adgang til landet. Årsaken er at nordmennene er lett bevegelige. De er "fyrige" og har en levende fantasi.....bedrageren, under skinn av hellighet og religiøs iver, kan komme til å lure formuen fra den enfoldige og forlede ham til å kaste seg ut i et lastefullt liv, og sette seg opp mot landets øvrigheter. Det ville igjen kunne føre til menneskeofringer, avgudsdyrking og bigami!" (Alnæs. Schibsted, 2013. s. 248)


Koren Christe la etter dette innlegget frem et forslag som utelukket både jøder, jesuitter og munkeordener og forslaget ble vedtatt. I 1897 oppheves forbudet mot munkeordenen, det vil si det tok 83 år før munkene slapp inn og hele 142 år før jesuittene var velkomne i Norge, da forbudet mot jesuitter ble opphevet i 1956. (mer om dette i Aftenposten se her)


Det var først i 1964 at det innlemmes full religionsfrihet i Norge. I 2012 blir Grunnlovens paragrafer endret slik at kongen ikke lenger er overhode for Kirken og flertallet av regjeringens medlemmer trenger heller ikke lenger være kirkemedlemmer for at de skal være vedtaksdyktige!

Vel, det var litt om § 2 - en paragraf med bismak - i den ellers så entusiastiske feiringen av mirakelåret 1814  - Gratulerer med dagen!

For dere som er i Roma og ønsker å feire dagen:

Program

Kl 11.00 - Il cimitero acattolico (Den ikke-katolske kirkegården)
Adresse: Via Caio Cestio 6, (ved Cestus-pyramiden)

Minnehøytidelighet ved Peter Andreas Munchs gravsted der den norske historieprofessoren ble gravlagt i 1863. Tale for dagen ved leder for Det norske institutt i Roma, professor Turid Karlsen Seim og kransnedleggelse ved ambassadør Bjørn T. Grydeland.

Se hva jeg skrev i 2012 om Den ikke-katolske kirkegården her. 

P.A.Munchs grav i Roma malt av Edvard Munch i 1927 (Munch-museet)

Kl 16.00 - Da samles mange nordmenn til 17.mai gudstjeneste ved St. Olavsalteret i San Carlo al Corso, midt i Romas hovedgate Via del Corso 437. Gudstjenesten forrettes av Sigurd Markussen.

Se hva jeg skrev i 2012 om St.Olavsalteret og San Carlo al Corso her.

Mitt Romas julekalender

Tjueandre desember

Augustus' berømte testamentet Res Gestae divi Augusto, kan du se innskrevet på veggen på utsiden av dagens Ara Pacis. Innskriftene som hadde stått utenfor mausoleet hans har gått tapt, men de samme innskriftene ble satt opp over hele det romerske riket etter Augustus død, slik at store deler av dette testamentet er inntakt. Augustus avslutter Res Gestae med følgende:


"Da jeg bekædte mit 13. konsulat, gav senatet, ridderstanden og hele romerfolket mig tittelen Fædrelandets Fader samt bestemte at dette skulle indskrives i forhallen til mit hus, i Curia Iulia og på Forum Augustum under det firspand, der er blevet rejst for mig ifølge senatsbeslutning. Medens jeg skriver dette, befinder jeg mig i mit 76 år." (Res Gesta kap. 35, oversatt av Rudi Thomasen)

Res Gestae på Ara Pacis vegg (Foto: via)

Med den gjeve ærestittelen: fedrelandets far - pater patriae fremstiller Augustus seg alltid som evig ung, idealisert, klassisk i sin skjønnhet. Det offentlige bildet av fedrelandets far ble aldri endret, det er det samme gjennom alle de førti årene han regjerte.
  

Byste av den evigunge Augustus (Foto: via)

I Res Gestae skryter Augustus stolt av det han har fått til gjennom førti år ved makten. En epoke som endret staten like mye som byen Roma. Hele tiden hadde han beskyttet Roma og verden mot borgerkrig. Han hadde ikke gjort krav på noen stilling som ikke var godkjent av loven, og legionene hans var stasjonert langt borte ved barbariets grenser. Krig var ikke lenger noen trusel og Roma var blitt en fredelig by. Augustus døde ikke av dolkestøt slik Julius Caesar hadde gjort, men stille og rolig i sin egen seng. Det var et lysende eksempel for alle borgere.

Mitt Romas julekalender

Tjueførste desember

På Marsmarken, som dengang var et treningsfelt for romerske soldater, bygget Augustus sitt enorme sirkelrunde gravmæle omgitt av en offentlig park (i dag Piazza Augosto Imperatore). Mausoleet ble påbegynt etter at stedet ble en gravplass for Augustus' nevø og svigersønn Marcellus, som døde i 23 f.Kr. Mausoleo di Augosto står fortsatt den dag i dag, men er preget av forfall og det er stengt for publikum.

Augustus mausoleum (Foto: via)

Da Augustus døde om sommeren i 14 e.Kr., i Nola syd for Roma, ble liket eskortert tilbake til hovedstaden om natten for å forhindre forråtnelse. Liket ble brent på et stort bål på Marsmarken og deretter stedt til hvile i den julisk-claudiske slekts familiegrav. Her ble romerske keisere og deres familiemedlemmer begravd i hele det 1. århundre e.Kr. fra Augustus til Nerva i 98. 

Modell av Augustus mausoleum (Foto: via)

Det sirkulære mausoleet er 87 m i diameter. Det var 40 meter høyt og beplantet med sypresser som gikk i ringer opp til toppen. På toppen stod sannsynligvis en kolossal bronsestatue av keiser Agustus. På hver side av inngangen stod egyptiske tvillingobelisker av rød granitt. Obeliskene ramlet ned etterhvert og ble liggende i flere deler, inntil de ble restaurert og satt opp igjen. I dag står en ved Santa Maria Maggiore på Piazza dell'Esquelino, den andre i fontenen på Piazza del Quirinale. 

Den ene granittobelisken på piazza dell'Esquelino (Foto: via)

På begge sider av inngangen til mausoleet var det pilastre som det var festet bronsetavler på med gravinskripsjonen om prestasjonene til den guddommelige Augustus, Res Gesta divi Augusto. En beretning i første person om hans liv og hva han oppnådde. På dagen for Augustus' begravelse ble alle offentlige og private foretninger stengt. Like etter proklamerte Senatet at Augustus hadde blitt guddommeliggjort.

Mitt Romas julekalender

Fjortende desember

Ara Pacis - fredsalteret - ble bygget i perioden 13-9 f.Kr. og var donert til keiser Augustus av Senatet for å minnes freden han hadde skapt i riket etter flere generasjoners borgerkriger. Monumentet ble bestillt etter Augustus seierrike felttog i Gallia og Spania i 13 f.Kr. Rekonstruksjonen av Ara Pacis har tatt mange år og har kostet store summer. I dag står Fredsalteret  "innpakket" i den amerikanske arkitekten Richard Meiers bygg fra 2005 og er det første moderne bygg i Romas historiske sentrum siden 1930.

Ara Pacis i Richard Meyers bygg fra 2005 (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Antakelig hadde keiser Augustus påvirket Senatets tanker og idéer om dets plassering og billedprogram. Alteret ble lagt utenfor datidens bygrense, langsmed Via Flamina - dagens via Corso, hovedveien inn til byen nordfra, som var hovedaksen i det antikke kilder omtaler som Roma quadrata eller Palatinbyen. Det ble plassert i nær forbindelse med Augustus' store solur, hvis tidsviser var den store obelisken han hadde fraktet fra Egypt til Roma i år 30 f. Kr. På Augustus' fødselsdag den 23 september, ved solnedgang, falt skyggen av obelisken inn gjennom Ara Pacis' omfatningsmur og traff selve alteret. 

Augustus' solur som peker mot Ara Pacis (Foto: via)

I århundrenes løp ble alteret sakte men sikkert begravet og glemt, inntil de første fragmentene ble avdekket på midten av 1500-tallet. Men det var først i 1938 at det gjenvant sin fordums skjønnhet, da fascistregimet finansierte en rekonstruksjon av alle fragmentene og plasserte det i en glasspaviljong. 

Ara Pacis inni Richard Meiers bygg (Foto: Marianne/Mitt Roma) 

Bygget er en kvadratisk innhegning på en lav plattform med et alter i midten. Slik som på Palatinen understrekes Augustus' familiære røtter og den legitimitet hans makt hvilte på. Ara Pacis knytter Augustus' familiehistorie og Romas historie sammen i to relieffer på inngangsiden av muren som omkranser alteret. Til høyre vises Aeneas som ofrer etter å ha landet trygt på italisk jord. Til venstre, i et mer fragmentert relieff, fremstilles Mars og gjeteren Faustulus i det øyeblikk han finner Romulus og Remus med ulvinnen, dette er én tolkning, og temaet er omdiskutert. 

Agrippa, hans eldste sønn Gaius Caesar, deretter enten Livia (Augustus hustru) eller Julia (Augustus datter og Agrippas kone) og Tiberius (Livias sønn og Augustus stesønn og etterhvert adoptivsønn og arving) (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Alle overflatene er dekorert med friser og relieffer som er hugget i Carrara-marmor. Relieffene på nord og sørveggen viser en prosesjon, der figurene er i legemsstørrelse og gjegir medlemmene av keiserens familie. I relieffet over er de plassert etter sin posisjon i arvefølge. Det ser ut til at Marcus Agrippa, ektemannen til Augustus' datter Julia, var arving på denne tiden, fordi han er det familiemedlemmet som står nærmest Augustus i prosesjonen. Store deler av alteret er dekket av akantusranker med fugler, frosker, frukt og nøtter fra alle årstider som representerer naturens overflod. Og henspiller på Augustus-epoken som epoken med fred som påvirket hele verden. 

Akantusranker (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Monsterfasade i via Gregoriana

Den monstergapende hovedinngangen til Palazzo Zuccari flankert av et monstervindu på hver side, er verdt å få med seg, hvis du er i nærheten av Piazza Trinità dei Monti. Palasset ligger i via Gregoriana 30, rett til høyre når du kommer opp Scalinata di Spagna eller Spansketrappen. 

Inngangsdøren til Palazzo Zuccari (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Den manieristiske arkitekten og maleren Frederico Zuccari kjøpte eiendommen i 1590. Her ville han bygge sitt eget studio, men ruinerte seg nesten på prosjektet og døde i 1609. Zuccari tegnet selv palassets fasade og brukte manieristiske elementer med uortodokse arkitektoniske detaljer. Manierismen oppstod rundt 1520 og eksisterte parallelt med senrenessansen. Dette var en reaksjon mot høyrenessansens vekt på harmoni, symmetri og balanse. 

Orcus "Munn" en av mange monsterskulpturer i Bomarzo-parken (foto: via)

Zuccari var også påvirket av monsterstilen i Bomarzo-parken eller parco dei mostri, like ved Viterbro nord for Roma. 

Fasaden til Palazzo Zuccari (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I dag huser palasset det tyske Biblioteca Hertziana som har spesialisert seg innen kunsthistorie. Biblioteket inneholder ca 270.000 kunstbøker, men er dessverre bare åpent for forskere. Fasaden derimot kan studeres hele døgnet......... 

Inngangsdøren til Biblioteca Hertziana (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Monstervindu (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Via Gregoriana (Foto: Marianne/mitt Roma)

Festmesse ved St. Olavsalteret 

Den 16. oktober kl.16.00 holdes det festmesse i Roma, for sjette år på rad, til minne om Hellige Olavs omvendelse og dåp. Messen er åpen for alle og holdes ved St. Olavsalteret i kirken San Carlo al Corso midt i Romas hovedgate via al Corso. I 1892 fikk norske katolikker alteret i gave av pave Leo XIII. Drivkraften bak var biskop Johannes Fallize som var overhode for Den katolske kirke i Norge fra 1887 - 1922. Han fikk også den polske kunstneren Pius Welonski til å male kapellets altertavle i 1893.

Altertavlen i St. Olavskapellet malt av
Pius Welonski 1893 (Foto: her)

       Detalj av altertavlen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Olavsalteret i San Carlo har alltid vært et viktig norsk kirkepunkt i

Roma med jule- og 17. maimesser, men alteret var nok ikke så ofte i bruk. Ledelsen i San Carlo al Corso mente på slutten av 1960-tallet at manglende bruk, var manglende inntekter og de vurderte å omgjøre kapellet til bruk for en mer populær helgen. De to norske ikke-katolske damene Olgese Mowinckel Ringler og Ciss Rieber-Mohn bestemte seg for å ta affære. Deres innsats førte til at kapellet ble reddet og restaurert, og det ble gjeninnviet i 1980.

Relieff av Olav den hellige på Nidarosdomen (Foto: Tor Belsvåg)

En testamentarisk gave fra Olgese Mowinckel Ringler førte til opprettelsen av Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma i 2007. Foreningen ble stiftet for å bevare alteret som et norsk nasjonalmonument i Roma. Foreningen skal på økumenisk grunnlag stimulere kulturelle og religiøse virksomheter knyttet til St. Olavsalteret. Dagens katolske biskop i Oslo, Bernt Eidsvik, har fastsatt at det skal feires messe ved St. Olavsalteret hver 16. oktober til minne om Olav Haraldssons omvendelse og dåp i 1013/1014 i Rouen, dengang hovedstad i Normandie. 

Utsnitt av Olavspanelet i Nidarosdomen ca 1320
(Foto: her)

Olavsdagene i Roma er for venneforeningens medlemmer, da arrangeres det seminar, omvisninger og mottagelse i Residensen til den norske ambassadøren. Årets seminar på Det norske institutt i Roma, har som tema, Motreformasjonens Roma med innlegg om Luther, S. Carlo Borromeo, S. Filippo Neri og Caravaggio. 

For medlemskap i Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma se her.
Om St. Olavsalteret se her

17. maifeiring i Roma

Del 2: Gudstjeneste ved St. Olavsalteret kl. 16.00

Hver 17. mai samles nordmenn som bor i Roma til messe ved St. Olavsalteret i barokk-kirken San Carlo al Corso mitt i Romas hovedgate via del Corso. Gustjenesten i år forrettes av Fredrik Hansen. 

San Carlo al Corso (Foto: Piero Tucci)

Kirken heter egentlig Chiesa SS Ambrogio e Carlo al Corso og eies av det lombardiske broderskap i Roma. De fikk eiendommen av pave Sixtus IV i 1471 og viet etterhvert kirken til ære for to kanoniserte biskoper av Milano, (Lombardias hovedstad) Ambrosius av Milano og Carlo Borromeo. Kirken ble påbegynt i 1612 og sto ferdig i 1672. Kuppelen er tegnet av Pietro da Cortona.

Kuppel og bakside av San Carlo al Corso (Foto: via)

I 1892 ga pave Leo XIII den norske misjon (de norske katolikkene i Roma) et priviligert alter i San Carlo al Corso. Til minne om Olav den hellige ble Hellig-Olav kapellet i Roma innviet i 1893. Thomas Thiis-Evensen beskriver kapellet slik: "Kapellrommet bekrones av en kuppel, symbolet på himmelen, men domineres av "Norvegia Rex". Ved første blikk fortoner det hele seg som en heroisk scene fra Wagner. Som en høyreist og rødmusset viking står han i nordisk blest ut mot havet innfattet av norske fjell under en urolig himmel og med en hildrende stavkirke i det fjerne." 

Biskop Johannes Falize, var overhode for de norske katolikker i Roma fra 1887 til 1923, han fikk polske Pius Welonski til å male altertavlen til Hellig-Olav kapellet.

Altertavlen malt i 1893 av polske Pius Welonski (Foto: Marianne/Mitt Roma)

"Det har flere ganger vært snakk om å fjerne alteret for den norske helgenen fra kirken, men blandt annet takket være ivrig lobbyvirksomhet fra to norske kvinner: Ciss Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel Ringler har alteret fått stå." (Hege Paulsen, Aftenposten 6.mai 2009). Disse to protestantiske damene hevdet det norske nærvær ved alteret fra 1959 - 2000. Det ble holdt messe her hver jul og 17. mai, og Ciss Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel Ringler sørget for blomster og en god kollekt. I dag finner også mange norske turister veien hit til det tredje kapell til venstre, for å se Norvegiae Rex - Norges konge! 



I 2007 ble venneforeningen, Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma stiftet for å føre dette arbeidet videre. Hver 16. oktober kl. 16.00 holdes det festmesse til minne om hellige Olavs omvendelse og dåp ved St. Olavsalteret i San Carlo al Corso. 

Olavsfrontalet i Nidarosdomen, ukjent maler fra ca. 1300 (Foto via)

Fakta om Olav den hellige
Olav II (Haraldsson) den hellige født 995 og død 29. juli 1030 på Stiklestad og gravlagt i Nidaros. Han var Norges konge fra 1015 til 1028 og var en sentral skikkelse i kristningen av Norge. Han ble erklært helgen 3. august 1031.

Praktiske opplysninger
Messen 17. mai ved St. Olavsalteret i San Carlo al Corso - kl. 16.00
Adresse: Via del Corso 437, Tridente
Informasjon og program for dagen her
www.sancarlo.pcn.net
Omvisning i kirken 

Litteratur 
Spor etter helgenkongen, Lars Roar Langslet og Knut Ødegård. Forlaget Press, 2011.
Roma - syv vandringer, "St. Olav og vikingen" (s. 28-30). Thomas Thiis-Evensen. Cappelen Damm, 2009.