tirsdag 27. august 2013

Hendrik Christian Andersens museum i Roma


I mai i år så jeg Nrks dokumentarserie Glemte helter, om den norskfødte kunstneren Hendrik Christian Andersen, som både var skulptør, maler og byplanlegger i Roma. Historien om Andersens ambisjoner om å skape et fredlig internasjonalt samfunn, lenge før FN ble etablert, vekket min interesse. Han ville bygge en Verdensby uten grenser som skulle bidra til en ny æra med fred mellom alle nasjoner. 


Detaljtegninger av Andersens Verdensby (Foto: Marianne/mitt Roma)

For å gjennomføre denne visjonen hadde han ansatt førti arkitekter med ett mål for øye: Å forandre verden! Og faktisk var det flere statsledere som var interessert i prosjektet, men Hendrik Christian Andersens utopiske visjoner ble imidlertid aldri fullført!



Plantegning av Verdensbyen (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Da han døde i 1940,  etterlot han eiendommen sin - Villa Helene - med skulpturer, kart og arkitekttegninger til den italienske stat. Samlingen innholder over 200 skulpturer, over 200 malerier og 350 grafiske arbeider. I dag er dette Museo Hendrik Christian Andersen og ligger i Flamino-området nord for piazza del Poppolo i Roma. Museet ble åpnet for publikum etter en restaurering i 1999 og er nå en underavdeling av Galleria nazionale d'arte moderna.



Museo Hendrik Christian Andersen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Andersen slo seg ned i Roma i 1897 og fra 1902 bodde han sammen med moren Helene, broren Arthur som var konsertpianist og svigerinnen Olivia Cushing som var enke etter eldstebroren Andreas, han døde ung av tuberkulose. I 1922 bygget Andersen Villa Helene ved hjelp av sin nå avdøde aristokratiske svigerinnes penger. Villaen var både bolig og atelier med utstillingssalonger for Andersen, som bodde her til sin død. 


Skulpturene i det overfylte museet (Alle foto: Marianne/Mitt Roma)

I Nrk-dokumentaren sier professor i kunsthistorie Einar Petterson at det er de "styggeste, rareste, mest kitchete skulpturene jeg noengang har sett og da tenkte jeg, dette er en interessant mann." I dokumentaren fortelles hele historien om hvordan denne glemte kunstneren havnet i Roma og hva bakgrunnen var for Andersens mange monumentale og ruvende skulpturer og skulpturgrupper.


Utopisk muskelkraft! (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Andersen ble født i Bergen i 1872, men arbeiderfamilien emigrerte til USA, Newport i1873. I 1894 drar Andersen på studietur til Paris og videre til Italia. Han studerer kunst i Paris og Napoli og slår seg tilslutt ned i Roma for godt i 1897. Her er han mye sammen med amerikanske kunstnere og forfattere. 


Henry James og Hendrik Christian Andersen (Foto: via)

Våren 1899 ble han kjent med forfatteren Henry James, som på denne tiden bodde i Storbritania. Dikteren ble betatt av den unge Andersen og han var en av de første som kjøpte en byste av ham. De møttes bare noen ganger, men en samling av 78 brev fra James til Andersen med tittelen, Amato Ragazzo - Beloved Boy. Letters to Hendrik C. Andersen 1899-1915ble utgitt i 2000.



Detaljtegning av Tower of Comunication (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Arbeidet med Verdensbyen ble Andersens hovedprosjekt fra 1907, dette skulle være en syntese av mange ulike kulturformer, tenkt som et storslått møtepunkt og idésenter for det ypperste innen kunst, vitenskap, filosofi, religion, politikk og teknikk. De skulle samarbeide med en pasifistisk orientert organisasjon, Verdens samvittighet, som Andersen opprettet sammen med svigerinnen Olivia i 1912. Olivia var også den som skrev ned all dokumentasjonen til prosjektet. Den franske arkitekten Ernest Hébrard ble også hyret inn.



Modell av et av palassene i Verdensbyen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I 1913 gir de ut en praktbok med mange illustrasjoner som presenterer Verdensbyen. Andersen og hans medhjelperes visjon for en bedre verden hadde tittelen - Creation of a World Centre of Communication et manifest som ble sendt til en rekke regjeringer, kulturinstitusjoner og enkeltpersoner i mange land for å samle støtte til "å fremme vennskap mellom alle land".


Boken: Creation of a World Centre of Communication (Foto: Marianne/Mitt Roma)
Detaljtegning av Verdensbyen (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Kong Albert I av Belgia ble interessert i Andersens Verdensby og de to avtalte et samarbeid. Men i 1914 begynner første verdenskrig og alle planer blir skrinlagt. I 1917 dør Olivia og arbeidet med Verdensbyen stopper helt opp. I 1926 prøver Andersen å få støtte hos Mussolini, som viser interesse for prosjektet. Han gikk så langt som å sette av et landområde syd for Roma, men Mussolini var ingen fredsaktivist og prosjektet ble aldri gjennomført. Han hadde andre planer og i dag er dette landområdet, bydelen EUR - Esposizione Universale di Roma. For Mussolini skulle dette store området utenfor Roma, symbolisere den italienske fascismen, med spektakulære byggninger og storslåtte tanker, men prosjektet ble avbrutt av annen verdenskrig. Mange av bygningene ble skadd under krigen, men området ble istandsatt og fullført etter 1951. 

I 1940 dør Hendrik Christian Andersen og han ble gravlagt sammen med sine kjære i familie-mausoleet på Den ikke-katolske kirkegården


Skulpturgruppe (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Forrige gang jeg var i Roma, fikk jeg endelig anledning til å besøke Museo Hendrik Christian Andersen, og jeg likte det! Riktignok er dette et museum fylt til randen av nyklassiske rare skulpturer, men det er en spesiell atmosfære her. Kanskje fordi dette er et museum som forlengst har gått ut på dato, her er det i hvert fall befriende rolig, nesten mennesketomt. Det er heller ikke hver dag jeg leter opp glemte nordmenn med utopiske ambisjoner....

Praktiske opplysninger
Museo Hendrik Christian Andersen:
Åpningstider: tirsdag-søndag 9-19.30
Pris: gratis
Adresse: Via Pasquale Stanislao Mancini 18-20, kart her

søndag 18. august 2013

Monsterfasade i via Gregoriana


Den monstergapende hovedinngangen til Palazzo Zuccari flankert av et monstervindu på hver side, er verdt å få med seg, hvis du er i nærheten av Piazza Trinità dei Monti. Palasset ligger i via Gregoriana 30, rett til høyre når du kommer opp Scalinata di Spagna eller Spansketrappen


Inngangsdøren til Palazzo Zuccari (Foto: Marianne/Mitt Roma)



Den manieristiske arkitekten og maleren Frederico Zuccari kjøpte eiendommen i 1590. Her ville han bygge sitt eget studio, men ruinerte seg nesten på prosjektet og døde i 1609. Zuccari tegnet selv palassets fasade og brukte manieristiske elementer med uortodokse arkitektoniske detaljer. Manierismen oppstod rundt 1520 og eksisterte parallelt med senrenessansen. Dette var en reaksjon mot høyrenessansens vekt på harmoni, symmetri og balanse. 




Orcus "Munn" en av mange monsterskulpturer i Bomarzo-parken (foto: via)


Zuccari var også påvirket av monsterstilen i Bomarzo-parken eller parco dei mostri, like ved Viterbro nord for Roma. 



Fasaden til Palazzo Zuccari (Foto: Marianne/Mitt Roma)


I dag huser palasset det tyske Biblioteca Hertziana som har spesialisert seg innen kunsthistorie. Biblioteket inneholder ca 270.000 kunstbøker, men er dessverre bare åpent for forskere. Fasaden derimot kan studeres hele døgnet......... 



Inngangsdøren til Biblioteca Hertziana (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Monstervindu (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Via Gregoriana (Foto: Marianne/mitt Roma)