Viser innlegg med etiketten Testaccio. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Testaccio. Vis alle innlegg

lørdag 17. mai 2014

Årets 17. mai feiring i Roma.


I dag er det 200 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Norges Grunnlov. Den er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk. Grunnloven Norge fikk i 1814 var startpunktet for det moderne norske demokratiet, den satte folket i sentrum for statens styre og vi kan i dag feire 200 år med folkestyre! 


Norges Grunnlov. Bildet viser siste side med noen av delegatenes underskrift og segl. Øverst til venstre kan man lese: "Vi undertegnede Kongeriget Norges Repræsentanter, erklære herved denne Constitution, som af Rigsforsamlingen er antaget, for Kongeriget Norges Grundlov, hvorefter alle og enhver sig have at rette. Dets til Bekræftelse under vor Haand og Seigl. Eydsvold d: 17de May 1814." (Foto: via)


Selv om Norges Grunnlov var startpunktet for det norske demokratiet var den ikke demokratisk i dagens betydning av ordet. Kun et fåtall menn fikk stemmerett i 1814 og kvinner fikk ikke delta. I tillegg utelukket Europas mest liberale grunnlov både munkeordener, jesuitter og jøder, de ble nektet adgang til riket! 

§ 2 fra 1814 lyder slik:

"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjende seg den, ere forpliktede til at oppdrage sine børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maa ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riket."


Norges Grunnlov fra 1814 

Den 4. mai 1814 begynte de 112 riksdagsmennene debatten om konstitusjonskomiteens utkast til teksten i Grunnloven. I løpet av dagen vedtok de 20 paragrafer, blandt dem § 2. Idéhistoriker og forlegger Håkon Harket har skrevet om hvordan noen av Norges fremste intellektuelle kunne skape denne jødefiendtlige paragrafen, i boken Paragrafen. Eidsvoll 1814, han sier:  

"Innføringen av paragrafen innebar en radikal stillingtagen i en debatt om jøders borgerrett som var blitt ført siden 1780-tallet, og som riksforsamlingens fremste medlemmer kjente svært godt." (Harket. Dreyer, 2014. s. 387)

Det tok faktisk 37 år før jøder igjen fikk innreise. I 1834 fikk jøder først adgang til å søke om leidebrev for å drive handel med norske kjøpmenn, og i 1851 etter lang debatt ga Stortinget jøder adgang til Norge. 

Da riksdagsmennene behandlet paragraf 2 i 1814, som i utgangspunktet skulle dreie seg om statens offentlige religion og religionsfrihet sier Karsten Alnæs i boken 1814. Miraklenes år at det var innlegget til Wilhelm Frimann Koren Christie som ble det avgjørende i diskusjonen:

"Fri religionsutøvelse bør bare gis til de "christelige Religions-Secter", slo han fast. Hverken jøder eller tilhengere av andre ikke-kristne religioner bør ha adgang til landet. Årsaken er at nordmennene er lett bevegelige. De er "fyrige" og har en levende fantasi.....bedrageren, under skinn av hellighet og religiøs iver, kan komme til å lure formuen fra den enfoldige og forlede ham til å kaste seg ut i et lastefullt liv, og sette seg opp mot landets øvrigheter. Det ville igjen kunne føre til menneskeofringer, avgudsdyrking og bigami!" (Alnæs. Schibsted, 2013. s. 248)


Koren Christe la etter dette innlegget frem et forslag som utelukket både jøder, jesuitter og munkeordener og forslaget ble vedtatt. I 1897 oppheves forbudet mot munkeordenen, det vil si det tok 83 år før munkene slapp inn og hele 142 år før jesuittene var velkomne i Norge, da forbudet mot jesuitter ble opphevet i 1956. (mer om dette i Aftenposten se her)


Det var først i 1964 at det innlemmes full religionsfrihet i Norge. I 2012 blir Grunnlovens paragrafer endret slik at kongen ikke lenger er overhode for Kirken og flertallet av regjeringens medlemmer trenger heller ikke lenger være kirkemedlemmer for at de skal være vedtaksdyktige!

Vel, det var litt om § 2 - en paragraf med bismak - i den ellers så entusiastiske feiringen av mirakelåret 1814  - Gratulerer med dagen!

For dere som er i Roma og ønsker å feire dagen:

Program

Kl 11.00 - Il cimitero acattolico (Den ikke-katolske kirkegården)
Adresse: Via Caio Cestio 6, (ved Cestus-pyramiden)

Minnehøytidelighet ved Peter Andreas Munchs gravsted der den norske historieprofessoren ble gravlagt i 1863. Tale for dagen ved leder for Det norske institutt i Roma, professor Turid Karlsen Seim og kransnedleggelse ved ambassadør Bjørn T. Grydeland.

Se hva jeg skrev i 2012 om Den ikke-katolske kirkegården her. 


P.A.Munchs grav i Roma malt av Edvard Munch i 1927 (Munch-museet)



Kl 16.00 - Da samles mange nordmenn til 17.mai gudstjeneste ved St. Olavsalteret i San Carlo al Corso, midt i Romas hovedgate Via del Corso 437. Gudstjenesten forrettes av Sigurd Markussen.

Se hva jeg skrev i 2012 om St.Olavsalteret og San Carlo al Corso her.

onsdag 16. mai 2012

17. maifeiring i Roma

Del 1: Cimitero Acattolico kl. 11.00


Hver 17. mai samles nordmenn som bor eller ferierer i Roma på Den ikke-katolske kirkegården (eller Den protestantiske kirkegården, som noen feilaktig sier) for å hedre Norges store historieprofessor Peter Andreas Munch, som ble gravlagt her i 1863. 


Cimitero Acattolico (Foto: Marianne/Mitt Roma)


 P.A. Munch døde i Roma bare 53 år gammel, da hadde han skrevet 6600 sider av Det norske folks historie. Han rakk ikke å fullføre sitt hovedverk, men kom bare til Kalmarunionen i 1397.  Med dette verket ville Munch vise at Norge hadde en historie før dansketiden, fordi han mente at danskene tok hele den oldnorske historien til inntekt for seg. Munch var overbevist om at nordmennene skilte seg ut fra øst og sørskandinavene. Munch var den første ikke-katolske forsker som fikk adgang til Vatikanets arkiver. Hans arbeid i Roma omhandlet Norges katolske århundrer. Her gransket han middelalderske reiseberetninger, korrespondanse mellom de geistlige i Roma og Norge og religiøse regnskaper.  


P.A. Munchs grav i Roma av Edvard Munch 1927 (Munch-museet) 

P.A. Munchs nevø Edvard Munch reiste for siste gang til Italia i 1927, i Roma besøkte han sin onkels grav og han malte gravstøtten. Nordmenn bosatt i Roma m.fl. går i prosesjon hver 17. mai til denne grå obelisken til høyre oppe ved bymuren. I år holdes minnetalen av Det norske institutts leder professor Turid Karlsen Seim og kransnedleggelse ved ambassadør Bjørn T Grydeland. 

"Et ærbødig portrett av Norges Herodot er inngravert i den ruvende obelisken. Han har utsikt mot storhetene nedenfor; Keats Shelly, Gramsci, Munthe. Men interessant nok er blikket hans vendt mot den egyptiske pyramiden som huser det totusen år gamle skjelettet til Caius Cestus" (Bromark og Herbjørnsrud.Cappelen 2005. s.13)

Kirkegården ligger inntil Den aurelianske mur ved Cestius-pyramiden og Porta S. Paolo, (fra porten går veien mot S. Paulo fuori le mura, før het denne porten Porta Ostiensis fordi dette var veien ut til den viktige havnen i Ostia). Den egyptiske pyramiden er grav og minnesmerke over den romerske retoren og folketribunen Gaius Cestius, som døde i år 12 f.Kr. En av innskriftene på pyramiden forteller at den ble bygget på 350 dager i henhold til Cestius testament.


Cestius-pyramiden (Foto: Marianne/Mitt Roma)
Den aurelianske mur (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Omtrent 4000 navngitte personer er gravlagt tett i tett her, det de har felles, er at de var utlendinger i Roma og ikke-katolikker. De var protestanter, ortodokse og ikke-kristne. Helt til Roma ble hovedstad og byens forvaltning ble trukket ut av Kirkens hender, ble begravelsene her bare utført om natten. Kirken forbød bruk av kors eller andre kristne symboler, helt til 1870 måtte alle innskrifter godkjennes av en pavelig kommisjon.


John Keats grav (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Mange diktere ligger begravd her. John Keats er en, han døde ung, av tuberkulose. Gravstøtten er uten navn, (A Young English Poet), men på gravstøtten til maleren og vennen Joseph Severn ved siden av står også Keats navn. 

Percy Bysshe Shelly  skrev om denne kirkegården "It might make one in love with death to think that one should be buried in so sweet a place." Han druknet i en storm utenfor Viareggio i 1822, asken hans er begravd i denne gravlunden, men hjertet sies det ble fraktet til familiegraven i Bournmouth. Shellys sønn som bare ble tre år gammel er også gravlagt her. Johann Wolfgang von Goethes eneste sønn August ble begravd - navnløs - på graven står det Goethe Filius død 1830.


The Angel of Grief over the Dismantled Altar of Life (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Sorgens engel er kirkegårdens mest besøkte gravstøtte.  Skulpturen er til minne om Emelyn Story (1820-1894) laget av hennes ektemann  skulptøren William Wetmore Story, som selv døde kort tid etter. Mange kopier av statuen er laget verden over, motivet blir også brukt av flere Tung-rocke-band,  som for eksempel på de finske Nightwishs album: Once fra 1994. Dermed er det ikke uvanlig å se unge svartkledde hevymetal folk ruslende rundt blandt gravstøttene.


En sørgende engel (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Sigrid Undsets roman Jenny avsluttes med at Gunnar besøker Jennys grav på Den ikke-protestantiske kirkegården:

"Jenny Winge var blitt begravet lengst borte på kirkegården, nær kapellet. Det var i ytterkanten av en lysegrønn og tusenfrydspettet gressbakke" (Undset 1911/Aschehoug 2004 s.316)

Den dag i dag kan du spørre de to søte engelske damene fra Friends of the Non-Catholic Cemetry in Rome om gravplassen til Jenny og de vil peke mot kapellet. Ved kapellet er det ikke lenger gressbakker og tusenfryd, nå er denne delen overfylt med gravstøtter under høye sypresser. Men på den andre siden av gravlunden derimot vokser det fremdeles tusenfryd! 



Fremdeles vokser det tusenfryd her slik Sigrid Undset beskriver i Jenny (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Praktiske Opplysninger
Minnehøytidelighet ved P.A. Munchs grav - kl. 11.00
Adresse: Via Caio Cesto 6, Monte Testaccio
Informasjon og program for dagen her
www.protestantcemetery.it

(Foto: Marianne/Mitt Roma)



mandag 19. mars 2012

To markeder i Roma



Markedet på Campo de'Fiori kan tilby det meste, men er ikke lenger billig, men overpriset og overfylt av turister. Markedet holdes hver morgen mandag til lørdag 8 - 14. På Campo de'Fiori er det alltid liv og røre, heldigvis overvåker Giordano Bruno at alt går riktig for seg. Han ble brent på bål her den 17. februar 1600. 







Mercato Testaccio på Piazza Testaccio er et mer autentisk marked som startet her i år 1900. Det holdes innendørs og er Romas største grønnsakmarked. Det er også salg av mat, klær ting og tang her. Åpnet mandag til lørdag 7-13.30

NB: Markedet skal snart flyttes til nye lokaler i Via Galvani, les her