Mitt Romas julekalender

Tjuetredje desember

Palatinhøyden var palasshøyden i keisertiden, høyt hevet over Forum Romanum. Palassene var sammensatte anlegg med mange bygninger med ulike funksjoner. De fleste av palassruinene vi ser her oppe i dag ble reist av Domitian som var keiser fra 81 til 96. Han lot reise et nytt og storslagent palass med enorme dimensjoner verdig keiseren av Romerriket. Her var det blant annet tronsal, spisesal og store hager med fontener.

Gangveien fra Forum Romanum til Palatinen (Foto:Marianne/Mitt Roma)

En ny adkomstvei opp til keiserresidensen fra Forum Romanum ble også bygget, som en sikksakk-vei med tak, i stedet for de tidligere trappene. Dette for at keiseren kunne gå eller ri opp og ned til Forum helt ubemerket. Keiser Domitian var sykelig opptatt av sikkerhet, sikkert med god grunn, så her var det vakter overalt. Opp langs rampen er det funnet flere rom, antakelig vaktrom. Halvveis opp er det også funnet rester av en latrine, antakelig også for vaktene. I denne overbyggede gangveien med 11 meter høye vegger kunne en stakkars keiser søke ly for massene nede på Forum eller unngå vær og vind. Gangveien ble antakelig også brukt til å frakte varer opp fra handelsbodene på Forum og kanskje brukte man også hest og vogn til frakt av diverse ting som en keiser måtte ha. Gangveien er restaurert og ble åpnet for publikum i oktober 2015.

Mitt Romas julekalender

Tjueandre desember

Kun den øverste tredjedel av Vespasiantempelets tre gjenværende søyler var synlig frem til man begynte utgravninger av tempelet i 1811. Det viste seg at størstedelen av fundamentene under var fjernet, slik at de tre korintiske søylene måtte gjenreises på et mer solid grunnlag.  

Vespasiantempelet i 1756 av Giovanni Piranesi (Foto:via)

Tempelet ble påbegynt i 80 e.Kr. av keiser Vespasian og lå klemt opp mot Tabelarium mellom Saturntempelet og Concordiatempelet. Da etterfølgeren Titus døde kort etter at han ble keiser fullførte broren Domitian tempelet. Og det ble hetende Templum Vespasian et Titi.

Tempelet ble nok bygget for å ære hele det Flaviske dynasti og man mener at det var her alle de hellige religiøse skattene, som ble tatt som krigsbytte fra jødenes Tempel i Jerusalem i år 70 e.Kr, ble oppbevart og vist frem. Trofeene kom uskadd fra en brann i Roma i år 191, men det meste forsvant da vestgoterne plyndret Roma i 410. En legende forteller at den sjuarmede lysestaken ble kastet ut i Tiberen ved Tiberøya under et angrep fra goterne og der skal den visstnok ligge ennå!

"Oksehodefrisen" på Vespasiantempelet (Foto:via)

Tempelet hadde seks søyler i fronten og to på hver side (bare tre fra det nordøstre hjørnet gjenstår i dag). Podiet var 33 meter langt og 22 meter bredt. På bjelkelaget over søylene er det bevart fragmenter av en frise med pyntete "oksehodeskaller" eller bucrania og redskaper brukt under offentlige dyreofringer som vann- og vinkrukke, kniv, øks, offerskål og hjelm. 

En restaurert detalj av frisen (Foto:via)

Det var hovedsakelig de politiske lederne som stod for den viktige kommunikasjonen med gudene på vegne av det offentlige. Man henvendte seg til gudene gjennom offer og bønn, som en slags toveis prosess, og det var like viktig at gudene svarte ved hjelp av tegn.

”Dyreoffer ble utført ved alle viktige anledninger: ved de årlige høytidene som ble feiret til ære for bestemte guder, ved grunnleggelsen av et tempel, og senere hvert år for dagen for grunnleggelsen, og ved nyttår 1. januar, da nye embetsmenn ble innsatt. Utover disse regelmessige offerseremoniene ble det også gitt offer for å blidgjøre gudene etter store ulykker og illevarslende jærtegn, samt for å sikre gudenes støtte når man gikk til krig... Offerritualer fant som regel sted ved daggry. De begynte med en prosesjon til alteret foran tempelet, ledet av den som skulle utføre offeret. Der gikk også de prestene og andre offentlige personer som var foreskrevet i reglene for den aktuelle seremonien. Medhjelpere gikk også med: sleggemenn og knivmenn (statseide slaver) som leide fram offerdyrene og hadde jobben med å slakte dem, gutter som bar røkelsesskrinet og krukkene med vin og vann, trompetblåsere som skulle overdøve rautingen, brekingen og gryntingen fra dyrene, bønnesuffløren som skulle hjelpe embetsmannen med å huske ordene i bønnen, harpuspexen som skulle tyde innvollene. Ved store offentlige offer kunne det følge med en folkemengde, andre ganger var offeret en mer lukket affære. Alle måtte være nyvasket – offerdyrene også, som dessuten var pyntet med bånd og forgylte horn og en fint brodert løper (dorsuale) over ryggen.” 
(fra Oltidens religioner, kap 5. Roma, s.176-177 av Ingvild S. Gilhus og Einar Thomassen)

Saturntempelet og de tre gjenværende søylene i Vespasians tempel (Foto:via)

Mitt Romas julekalender

Tjueførste desember

Titus’ bror og etterfølger keiser Domitian reiste Titusbuen til minne om det seierrike felttog faren Vespasian og den eldre broren Titus Flavius Vespasianus (39-81 e.Kr) hadde gjort i Palestina. De beleiret og inntok Jerusalem og brant jødenes Tempel, det ble aldri senere gjenoppbygget.

Titus ble keiser i år 79, men han døde allerede i 81. Antakelig ble buen fullført etter Titus død, fordi hans – apoteose – opptagelse til gudene kan ses i et relieff midt oppe i buehvelvingen. Her blir keiserens ånd båret opp mot himmelen og opp til gudene av Jupiters følgesvenn – ørnen – som ofte symboliserte keiserrollens styrke.

Titusbuen (Foto:via)

Titusbuen er ca 15 meter høy og 13.5 meter bred og nesten 5 meter tykk. Den står alene på toppen av høydedraget som avslutter Forumdalen. Den er hvelvet over triumfveien Via Sacra og fungerte som en frittstående port. Her kom triumftogene igjennom på vei til endestoppet på gudehøyden Kapitol foran tempelet til JupiterOptimus Maximus Capitolinus. Her ble trofeene satt opp, offerdyrene slaktet og votivgavene gitt som takk til gudene.

Den jødiske presten og embedsmannen Josefus, som hadde gått over til romernes side, beskriver triumfferden, som han er øyenvitne til, der de seirende bærer trofeene fra Jerusalem gjennom Romas gater:

”Her var sølv, gull og elfenben i alle slags former og bearbeidelser og i slike overveldende mengder at det så mer ut som en flytende elv enn som trofeer båret i triumftog.” (Josefus, Den jødiske krig, oversatt av Bente Lassen, Thorleif Dahls Kulturbibliotek s. 462)

Romernes triumftog i relieffet på innsiden av Titusbuen (Foto:via)

På det ene relieffet inne i Titusbuen ser vi dette triumftoget med laurbærkransede romerske soldater og jødiske fanger som bærer byttet fra Tempelet i Jerusalem. Her er den sjuarmedelysestaken, skuebrødsbordet og sølvtrompetene. På det andre relieffet inne i buen blir keiser Titus kjørt i triumfvogn av gudinnen Roma, omgitt av soldater. Bak Titus står seiersgudinnen Victoria som kroner keiseren med en laubærkrans.

Romernes seier satte et punktum for jødenes langvarige kamp mot romerne. Mange jøder kom til Roma som krigsfanger og ble solgt som slaver, mange ble i Roma. For dem kom Titusbuen alltid til å stå for diaspora, fordrivelsen fra Jerusalem.

Titusbuen tegnet av Giovanni Paolo Panini fra ca 1740 (Foto:via)

I middelalderen ble Titusbuen innlemmet som en port i adelsfamilien Frangipanis festningsmur. Og i 1821 ble buens forfatning forverret da Napoleons arkitekt Valadier fjernet festningsmuren og forsterkningene og i tillegg rev bygningene som hadde vært bygget inntil. I dagens bue er det kun midtpartiet og en del av den ene siden som er i den opprinnelige marmoren. Resten er rekonstruert og restaurert med travertinstein uten ornamenter. Man kan lett se hva som er erstattet, fordi det står i kontrast til det som er igjen av det originale. 

Mitt Romas julekalender

Tjuende desember

Da keiserinne Faustina Augusta døde i 141 e.Kr. ble hun guddommeliggjort og æret med et tempel på Forum Romanum av ektemannen keiser Antoninus Pius. Arkitravens frise er dekorert med griffer, akantusblader og kandelabre, og over inngangen er inskripsjonene fremdeles leselig.

Utsmykningen på tempelets arkitrav (Foto:via) 

I linje to står det DIVAE FAVSTINAE EX S.C. – ”for den guddommelige Faustina gitt av senatet”. Julius Caesar var den første som ble opphøyet til divius, ”gud” etter at han var død. Deretter ble det vanlig å guddommeliggjøre keiserne og deres familiemedlemmer. Da Antoninus døde tjue år senere viet senatet også tempelet til ham. Øverste linje ble nå forandret til DIVO ANTONINO ET, ”for den guddommelige Antoninus og..”.

Antoninus og Faustinas tempel (Foto:via)

De ti gjenværende monolittiske søylene er 17 meter høye og er i grønn marmor (cipollino), med korintiske kapiteler i hvit marmor. Under utgravinger av podiet ble det funnet fragmenter av en mann- og kvinnestatue i kolossal størrelse, antakelig av keiserparet. En mynt viser tempelet med en kultstatue av en sittende kvinne, antakelig Faustina. Samme mynt viser tempelets skulpturelle utsmykning.

Mynt av Faustina (Foto:via)

En marmortrapp med et alter i midten førte opp fra Via Sacra, i dag er trappen restaurert med teglstein. Marmoren ble tatt og gjenbrukt på 1500-tallet. Men tempelet er likevel ganske intakt mye på grunn av kirken, San Lorenzo in Miranda, som ble bygget inn i cellaen på 6-700-tallet. Senere ble kirken totalt ombygget på begynnelsen av 1600-tallet, barokkfasaden er fra 1602.

Mitt Romas julekalender

Nittende desember

Den enorme Maxentiusbasilikaen ble påbegynt i 307 e.Kr, men før dette mektige prosjektet var ferdig døde keiser Maxentius i slaget mot Konstantin ved Milviusbroen et stykke nord for Roma. Han falt av hesten og druknet i Tiberen.

Vestalinnenes hus og Maxentius' og Konstantins basilika bak til høyre
(Foto:Marianne/Mitt Roma)

Maxentius, Konstantins rival til tronen, hadde påbegynt flere byggeprosjekter som Konstantin etterhvert endret og gjorde til sine da han fikk makten i 312 e.Kr. Basilica Nova, som bygningen ble kalt, hadde grunnflate som dekket et område på omtrent 100 x 65 meter. Opprinnelig skulle basilikaen ha et langt midtskip og sideskip fra øst til vest, med en inngang som skulle vende mot Colosseum. Men Konstantin snudde orienteringen og laget tre korte og brede tverrskip med hovedinngang midt på den lange sørveggen mot Forum. Midtskipet var 35 meter høyt og sideskipene var 25 meter høye. Det støpte krysshvelvet over midtskipet hvilte på åtte solide pilarer. Store vindusflater slapp inn rikelig med dagslys. Veggene var kledd med marmor og andre fargede steinsorter.

Gulvet i midtskipet var i ulike steinsorter i mange farger i et geometrisk mønster som besto av sirkler og kvadrater. Frem til 600-tallet glitret også taket på basilikaen med forgylte takstein, men disse ble gjenbrukt på taket til Peterskirken.

Konstantins hode i Musei Capitolini (Foto:Marianne/Mitt Roma)

I 1486 ble fragmentene av en ti meter høy, sittende keiserstatue, funnet i den vestre apsiden i ruinen. De bevarte delene var hodet til Konstantin, to høyre-hender og en fot. Fragmentene er det eneste bevarte eksempel på en keiserstatue av så stort format fra romersk tid og er antakelig det største keiserportrett som noen gang er laget. På Konstantins tid var det ikke vanlig å importere så store mengder marmor til Roma, noe som gjør produksjonen av en slik koloss vanskelig å forstå. Men i 1991 påviste en fransk forsker, Cécile Evers, ved hjelp av tekniske analyser at Konstantinkolossen opprinnelig hadde vært en statue av keiser Hadrian. Man hadde rett og slett gjenbrukt en opprinnelig kultstatue av keiser Hadrian. I dag kan fragmentene av Konstantinkolossen beundres på gårdsplassen i Palazzo dei Conservatori i Musei Capitolini på Kapitol.
Mer om keiser Konstantin her.