Mitt Romas julekalender

Tjueandre desember

Kun den øverste tredjedel av Vespasiantempelets tre gjenværende søyler var synlig frem til man begynte utgravninger av tempelet i 1811. Det viste seg at størstedelen av fundamentene under var fjernet, slik at de tre korintiske søylene måtte gjenreises på et mer solid grunnlag.  

Vespasiantempelet i 1756 av Giovanni Piranesi (Foto:via)

Tempelet ble påbegynt i 80 e.Kr. av keiser Vespasian og lå klemt opp mot Tabelarium mellom Saturntempelet og Concordiatempelet. Da etterfølgeren Titus døde kort etter at han ble keiser fullførte broren Domitian tempelet. Og det ble hetende Templum Vespasian et Titi.

Tempelet ble nok bygget for å ære hele det Flaviske dynasti og man mener at det var her alle de hellige religiøse skattene, som ble tatt som krigsbytte fra jødenes Tempel i Jerusalem i år 70 e.Kr, ble oppbevart og vist frem. Trofeene kom uskadd fra en brann i Roma i år 191, men det meste forsvant da vestgoterne plyndret Roma i 410. En legende forteller at den sjuarmede lysestaken ble kastet ut i Tiberen ved Tiberøya under et angrep fra goterne og der skal den visstnok ligge ennå!

"Oksehodefrisen" på Vespasiantempelet (Foto:via)

Tempelet hadde seks søyler i fronten og to på hver side (bare tre fra det nordøstre hjørnet gjenstår i dag). Podiet var 33 meter langt og 22 meter bredt. På bjelkelaget over søylene er det bevart fragmenter av en frise med pyntete "oksehodeskaller" eller bucrania og redskaper brukt under offentlige dyreofringer som vann- og vinkrukke, kniv, øks, offerskål og hjelm. 

En restaurert detalj av frisen (Foto:via)

Det var hovedsakelig de politiske lederne som stod for den viktige kommunikasjonen med gudene på vegne av det offentlige. Man henvendte seg til gudene gjennom offer og bønn, som en slags toveis prosess, og det var like viktig at gudene svarte ved hjelp av tegn.

”Dyreoffer ble utført ved alle viktige anledninger: ved de årlige høytidene som ble feiret til ære for bestemte guder, ved grunnleggelsen av et tempel, og senere hvert år for dagen for grunnleggelsen, og ved nyttår 1. januar, da nye embetsmenn ble innsatt. Utover disse regelmessige offerseremoniene ble det også gitt offer for å blidgjøre gudene etter store ulykker og illevarslende jærtegn, samt for å sikre gudenes støtte når man gikk til krig... Offerritualer fant som regel sted ved daggry. De begynte med en prosesjon til alteret foran tempelet, ledet av den som skulle utføre offeret. Der gikk også de prestene og andre offentlige personer som var foreskrevet i reglene for den aktuelle seremonien. Medhjelpere gikk også med: sleggemenn og knivmenn (statseide slaver) som leide fram offerdyrene og hadde jobben med å slakte dem, gutter som bar røkelsesskrinet og krukkene med vin og vann, trompetblåsere som skulle overdøve rautingen, brekingen og gryntingen fra dyrene, bønnesuffløren som skulle hjelpe embetsmannen med å huske ordene i bønnen, harpuspexen som skulle tyde innvollene. Ved store offentlige offer kunne det følge med en folkemengde, andre ganger var offeret en mer lukket affære. Alle måtte være nyvasket – offerdyrene også, som dessuten var pyntet med bånd og forgylte horn og en fint brodert løper (dorsuale) over ryggen.” 
(fra Oltidens religioner, kap 5. Roma, s.176-177 av Ingvild S. Gilhus og Einar Thomassen)

Saturntempelet og de tre gjenværende søylene i Vespasians tempel (Foto:via)