Mitt Romas julekalender

Tjueførste desember

Titus’ bror og etterfølger keiser Domitian reiste Titusbuen til minne om det seierrike felttog faren Vespasian og den eldre broren Titus Flavius Vespasianus (39-81 e.Kr) hadde gjort i Palestina. De beleiret og inntok Jerusalem og brant jødenes Tempel, det ble aldri senere gjenoppbygget.

Titus ble keiser i år 79, men han døde allerede i 81. Antakelig ble buen fullført etter Titus død, fordi hans – apoteose – opptagelse til gudene kan ses i et relieff midt oppe i buehvelvingen. Her blir keiserens ånd båret opp mot himmelen og opp til gudene av Jupiters følgesvenn – ørnen – som ofte symboliserte keiserrollens styrke.

Titusbuen (Foto:via)

Titusbuen er ca 15 meter høy og 13.5 meter bred og nesten 5 meter tykk. Den står alene på toppen av høydedraget som avslutter Forumdalen. Den er hvelvet over triumfveien Via Sacra og fungerte som en frittstående port. Her kom triumftogene igjennom på vei til endestoppet på gudehøyden Kapitol foran tempelet til JupiterOptimus Maximus Capitolinus. Her ble trofeene satt opp, offerdyrene slaktet og votivgavene gitt som takk til gudene.

Den jødiske presten og embedsmannen Josefus, som hadde gått over til romernes side, beskriver triumfferden, som han er øyenvitne til, der de seirende bærer trofeene fra Jerusalem gjennom Romas gater:

”Her var sølv, gull og elfenben i alle slags former og bearbeidelser og i slike overveldende mengder at det så mer ut som en flytende elv enn som trofeer båret i triumftog.” (Josefus, Den jødiske krig, oversatt av Bente Lassen, Thorleif Dahls Kulturbibliotek s. 462)

Romernes triumftog i relieffet på innsiden av Titusbuen (Foto:via)

På det ene relieffet inne i Titusbuen ser vi dette triumftoget med laurbærkransede romerske soldater og jødiske fanger som bærer byttet fra Tempelet i Jerusalem. Her er den sjuarmedelysestaken, skuebrødsbordet og sølvtrompetene. På det andre relieffet inne i buen blir keiser Titus kjørt i triumfvogn av gudinnen Roma, omgitt av soldater. Bak Titus står seiersgudinnen Victoria som kroner keiseren med en laubærkrans.

Romernes seier satte et punktum for jødenes langvarige kamp mot romerne. Mange jøder kom til Roma som krigsfanger og ble solgt som slaver, mange ble i Roma. For dem kom Titusbuen alltid til å stå for diaspora, fordrivelsen fra Jerusalem.

Titusbuen tegnet av Giovanni Paolo Panini fra ca 1740 (Foto:via)

I middelalderen ble Titusbuen innlemmet som en port i adelsfamilien Frangipanis festningsmur. Og i 1821 ble buens forfatning forverret da Napoleons arkitekt Valadier fjernet festningsmuren og forsterkningene og i tillegg rev bygningene som hadde vært bygget inntil. I dagens bue er det kun midtpartiet og en del av den ene siden som er i den opprinnelige marmoren. Resten er rekonstruert og restaurert med travertinstein uten ornamenter. Man kan lett se hva som er erstattet, fordi det står i kontrast til det som er igjen av det originale.