Ai Monasteri

Roma har butikker for enhver smak, her er det noe for alle! Min yndlingsbutikk er den søte Ai Monasteri, som ligger rett ved Piazza Navona, de selger produkter laget av munker. Kanskje ikke så veldig trendy, men vareutvalget ser du garantert ikke mange andre steder. Butikken ble grunnlagt i 1894 av Nadi-familien. I fire generasjoner har de drevet med import og salg av urter og medisiner. Her selges vin, likør, grappa, eliksir/legemidler, olje, eddik, syltetøy, honning, te, kosmetikk og sjokolade. Alt er basert på gamle munke-oppskrifter og laget i klostre over hele Italia!
 

Ai Monasteri (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Vareutvalget er enormt og her finner du produkter som: Elixir dell'Amore ("kjærlighetsdrikk"), eller Elixir di lunga giovinezza ("ungdomsdrikk"), eller Elixir della felicita ("lykkedrikk") eller likøren Balsamo Francescano fra franseskanerklosteret S. M. del Paradiso, hvor oppskriften kan dateres tilbake til 1400-tallet. 

Litt av vareutvalget i Ai Monasteri (Alle foto: Marianne/mitt Roma)

Hver gang jeg er i Roma prøver jeg å gå innom denne perlen av en butikk. Til nå har dette vært vanskelig, fordi de bare hadde åpent noen ettermiddager i uken. Men, noe har skjedd og til glede for kundene er butikken nå pusset opp, flere er ansatt og åpningstidene er mer turistvennlige!

Ai Monasteri (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Praktiske opplysninger

Adresse: Corso Rinascimento 72 (rett ved Piazza Navona) kart her

Åpningstider: alle dager untatt lørdag og søndag kl. 10.30-19.30

Websalg: her

Palazzo Altemps

Del 2:
Museet har mange flotte antikke skulpturer og de kommer til sin rett i palassets store vakre luftige rom. En av de mest imponerende gjenstandene er sarcofago grande Ludovisi, den såkalte Ludovisi-sarkofagen fra ca 250-260 e.Kr. Sarkofagen ble funnet ved Porta Tiburtina i 1621 og kjøpt av kardinal Ludovisi til hans private samling. Den er en av de største romerske sarkofager hugget ut av én marmorblokk, med imponerende mange figurer i høyrelieff som skyter frem fra bakgrunnsplanet. Relieffet er så høyt at noen av figurene står nesten helt fritt og effekten blir en kraftig kontrast mellom lys og skygge.

Ludovisi-sarkofagen fra ca 250-260 e.Kr (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Temaet er romernes seier over barbarene, ordet - barbar - kommer fra gresk og betyr "ikke-greker", en fremmed som snakker uforståelig, en usivilisert person. Romerne hadde mange fiender på midten og slutten av det tredje århundre og det var viktig å vise sin styrke med klar og målrettet propaganda. Kampscenene er organisert i tre nivåer: de seirende romerne øverst med sin unge barhodete ubevæpnede gudeliknende general i midten. I neste lag fremstilles kampen mellom romere og barbarere og nederst ligger alle de lidende og beseirede. 

Ludovisi-sarkofagen fra ca 250-260 e.Kr (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Lenge trodde man at den unge hærføreren øverst i midten var Herennius Etruscus, sønn av keiser Decius, som ble drept i slaget mot goterne i 251. Nå for tiden mener de lærde at det er romernes seier over alle barbarere som fremstilles, fordi fiendens klesdrakter er fra forskjellige georafiske områder. På sarkofagens venstre side er de kledd i østlige orientalske klær med tunika, lange bukser og frygisk lue.  På høyre side derimot har de en annen type lange bukser og bar overkropp, noe som indikerer en mer nordlig stil. 

Detalj av romer og barbar (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Romerne er fremstillt mye større og mer slagkraftige enn sine fiender, her er relieffene ikke så dype og ansiktstrekkene er glattere. De er utstyrt med romersk militærdrakt med hjelm, brystplate, kappe, tunge sverd og skarpe spyd. Barbarene derimot har flate neser, grovere ansiktstrekk og lidelsene deres understrekes med groteske grimaser. De er fremstilt med langt skjegg, krøllete kraftig hår, lange bukser (romere gikk ikke med bukser) og noen har ikke engang klær på overkroppen. Alt for å understreke kontrasten mellom den barbariske fienden og den langt mer overlegne og siviliserte romer. 

Detalj av den tapende part (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Andre skulpturer i palazzo Altemps:

Mattei-dakeren (en barbar fra Dakia i dag Romania og Moldova) kledd i en tradisjonell orientalsk drakt med kort langermet tunika med belte og lange bukser og frygisk lue. 
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Detalj av Mattei-dakeren, den sorte marmoren er antakelig tilført langt senere under restaurering.
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Athena Parthenos, ble funnet i flere fragmenter i 1627 ved Santa Sopra Minerva og
ble deretter tungt restaurert av Alessandro Algardi. (Foto: Marianne/Mitt Roma) 

Detaljer av Athena Parthenos (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Også La Chiesa Sant'Aniceto er verdt å få med seg, du finner kirken i en egen del av annen etasje. Den ble oppført som privat kirke av Giovanni Angelo Altemps i 1603 for å huse relikviene til martyren den hellige Anicetus, som ble funnet langs via Appia i 1603. I 1612 stod kirken ferdig og fra 1619 - 1622 dekorerte Pomarancio taket med scener fra St. Anicetos martyrdom.  

Detaljer av engleprosesjonen i taket, av Pomarancio 1619-1622
(Alle foto: Marianne/Mitt Roma)

Praktiske opplysninger
Åpningstider: tirsdag - søndag 9.00 -19.45 
stengt mandager
Pris: 7€
Adresse: Piazza di Sant'Apollinare
Webadresse:http://archeoroma.beniculturali.it

Palazzo Altemps

Del 1:
Hvis du vil se en førsteklasses samling av antikke skulpturer i et av Romas fineste renessansebygg, er Palazzo Altemps museet for deg! Her er det aldri fullt selv om museet ligger midt i sentrum, rett ved Piazza Navona. Du kan kose deg nesten alene i et nydelig restaurert palass med vakre lyse freskomalte rom med antikke romerske marmorkopier av greske bronseoriginaler i gresk klassisk og hellenistisk stil. 

Det malte taket i loggian i annen etasje og noen av palassets nydelige rom.
(Alle foto: Marianne/Mitt Roma)

Dette 1400-talls palasset ble gjenåpnet i 1997 etter en langvarig restaurering, etter at den italienske stat overtok palasset i 1982 og innlemmet det som en del av Museo Nazionale Romano. Bygningen vi ser i dag er bygget av Riario-familien i 1477, men det ble overtatt og utvidet i 1568 av Altemps-familien. Cardinal Markus Sitticus Altemps (nevø av pave Pius IV) restaurerte bygningen og tilføyde gårdsrommet med portikuser og en loggia i annen etasje (tegnet av Martino Longhi d.e). Gårdsrommet har arkader med antikke skulpturer og i annen etasje er taket i loggiaen prydet med kjeruber, blomster, frukt og fugler.

En antikk skulptur løper ut i gårdsrommet (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Loggia-taket (Foto: Marianne/Mitt Roma)

(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Mellom 1621 og 1623 samlet nepoten, kardinal Ludovico Ludovisi (nevøen til pave Gregor XV) en samling med 500 verker i sitt palass, Villa Ludovisi. Dette var et stort kompleks med flere bygninger og hager som ble bygget over det som het Horti Sallustiani, et området Julius Caesar hadde eid. En senere slektning av Ludvico Ludovisi, Boncompagni Ludovisi, solgte tilslutt villaen og samlingen til den italienske stat i 1894 og denne store samlingen havnet etterhvert i Palazzo Altemps. En av samlingens best bevarte greske skulpturer er den såkalte Ludovisi-tronen (trolig fra 460 eller 480 f.Kr), den ble funnet i 1887 under utgravninger ved Villa Ludovisi. 

Ludovisi-tronen, trolig fra 460 eller 480 f.Kr (Foto: Marianne/Mitt Roma)

De fleste er i dag enige om at tronens front representerer kjærlighetsgudinnen Afrodites fødsel. Gudinnen for kjærlighet, men også for skjønnhet og sødme, så derfor skulle hun også være vakker av utseende. I følge myten fødes hun av bølgeskum (afros betyr skum på gresk) og stiger opp av havet. Her stiger hun opp mellom to nymfer som står klare på stranden med et slør som hun dekkes med, kjolen kleber seg til kroppen hennes, mens vanndråper drypper fra håret.

Tronens ene side er dekket av en naken fløytespellende kvinne i relieff.
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Praktiske opplysninger
Åpningstider: tirsdag - søndag 9.00 -19.45 
stengt mandager
Pris: 7€
Adresse: Piazza di Sant'Apollinare 46
Webadresse:http://archeoroma.beniculturali.it

En bortgjemt perle

Finner du inngangen til Chiostro del Bramante finner du også en bortgjemt freske av Rafael, riktignok må den nytes gjennom et vindu i klosterets annen etasje! Hit til Bramantes kloster søker jeg ofte tilflukt, fordi her er det en harmonisk atmosfære med typiske renessanse-idealer, som geometriske linjer og perfekte proposisjoner og det beste av alt - stillhet - bare trehundre meter unna ligger overfylte piazza Navona! 

Detalj av den kumeiske sibyll i De fire sibyller av Rafael, malt i 1514
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Donato Bramantes klosterbygg, som ble ferdig i 1504, tilhører kirken Santa Maria della Pace, og var ifølge Vasari Bramantes første oppdrag i Roma. Du finner inngangen ved å gå til venstre for fasaden til kirken Santa Maria della Pace. Der går du forbi billettluken (bare for kunstgalleriet), gå skrått over klostergården og opp trappen til det øvre galleriet.

Chiostro del Bramante (Foto: via)

Grunnplan av Santa Maria della Pace og Chiostro del Bramante (Foto: via)

Her oppe finner du en cafeteria, en bokhandel, et kunstgalleri og rommet med vinduet (følg pil til Sibille di Raffaello), derfra kan du se inn på Rafaels freske over Chigi-kapellets alter. Kapellet ble bestilt av den rike bankmannen Augostino Chigi i 1514. Hvis du noen gang kommer deg inn i selve kirken finner du fresken i første kapell på høyre side. 

"Sibylle-rommet" med vindu inn til Rafaels freske (Foto via)

Det unike med  Sibylle-rommet er vinduet, fordi kirken Santa Maria della Pace er nesten aldri åpen, det er også helt umulig å finne ut når den for en gangs skyld er åpen! Ved vinduet er det en audioguide på engelsk som forteller litt om fresken. 

De fire sibyllene av Rafael 1514 (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Fredens hellige Maria-kirke fikk sitt navn da Sixtus IV under byggeprosessen greide å slutte fred i 1482 med Napoli og Milano. Den første arkitekten var antakelig Baccio Pontelli, han var pavens arkitekt og tegnet også Capella Sistina.  På slutten av 1600-tallet forvandlet arkitekten Pietro da Cortona kirkens fasade til en tidsriktig dramatisk barokk stil med halvsirkelformet portikus med doriske søyler og en buktende fasade i konkave og konvekse former. Inne er det et kort hovedskip som ender i et åttekantet rom med en åttekantet kuppel.

Den barokke fasaden til Santa Maria della Pace (Foto: via)

Rafaels vakre sibyller er antakelig inspirert av Michelangelos tak i Det sikstinske kapell (fra 1508 - 1512). Michelangelo malte fem sibyller, sittende på et slags attikaplan mellom fem gammeltestamentlige profeter. Mange mener at Rafael ble påvirket av disse figurenes kroppsvolumer og vridde kroppsstillinger. Men i motsetning til Michelangelos kraftige, kantete og dypt konsentrerte sibyller, er Rafaels versjoner mer feminine og elegante der de sitter uanfektet i vridde posisjoner i sine florlette kjortler. Rafaels sibyller er også mer menneskelige, de kommuniserer med og lar seg instruere av de utsendte himmelske englene.  

Michelangelos kumeiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Michelangelos persiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Rafaels persiske sibyll, detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I antikken var Sibyllene profetinner som ble veiledet av gudene, som oftest av Apollon, de kom med orakler som forutsa fremtidige hendelser. Disse orakelaktige uttalelsene ble samlet i De sibyllinske bøkene (Libri Sibyllini) og ifølge legenden solgte den kumeiske sibyll tre av bøkene til den siste kongen av Roma, Tarquinius Superbus (død ca. 496 f.Kr.). Disse spådommene var viktige i romersk religion, bøkene ble oppbevart under Jupitertempelet på Kapitol og i krisetider ble bøkene rådspurt av senatet. I dag er bøkene bare kjent gjennom noen få fragmenter, det meste ble ødelagt da Jupitertempelet brant i 83 f.Kr.


   

Detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I den kristne æra ble det samme stoffet hentet inn i den jødiske og kristne tradisjon og nedskrevet i Sibyllens orakler (Oracula Sibyllina). En religiøs profetisk skriftsamling i heksametervers skrevet av flere forskjellige ukjente forfattere og samlet mellom 180 f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Verket inneholder  både profetiske domsord og varsler om endetid og håpet om frelse. (Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer). Tolv av sibyllene ble betraktet som profetinner som forutsa at Jesus skulle komme.    

Den frygiske og den tiburtinske sibyll  (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Detalj av De fire Sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I renessansen ble disse profetiske tekstene viktige igjen, og den kirkelige tradisjonen fikk dermed sine egne spåkoner som en slags fortsettelse av de gammeltestamentlige profetens virke. Og kunstnere som Michelangelo og Rafael kunne fremstille sibyllene både i klassiske og kristne roller. Raffaelo Sanzio var den yngste av renessansens tre store kunstnere (de to andre var Leonardo og Michelangelo), men han døde bare 37 år gammel og han ble gravlagt etter eget ønske i Pantheon.

Tre pizzeriaer ved Piazza Navona,

kommer du sent risikerer du lang ventetid!

I området vest for Piazza Navona, ligger tre av Romas populære pizzeriaer: Da Baffetto, Pizzeria La Montecarlo og Da Francesco. Her serveres det pizza romana, som skal være tynnere og mer crispy enn de napolitanske pizzaene. De beste pizzaene får du servert om kvelden, for da blir vedfyrte steinovner - forno a legna - tent opp. Elektriske ovner gir nemlig ikke det samme resultatet. 

Kø utenfor Da Baffetto (Foto: via)

Pizzaioliene kjevler deigen og hiver pizzaene inn og ut av ovnen på langskaftede bakespader. Serveringen foregår ofte i et hurtig støyende kaotisk tempo. Du sitter ved smale bord og det hender at du også må dele bordet med andre gjester. Serveringen kan være brysk og regningen kommer fortere enn du hadde tenkt, men tåler du alt dette får du et fantastisk romersk og billig måltid!  

Pizzaioliene i aksjon på da Baffetto

Praktiske Opplysninger

Da Baffetto: Har sitt navn etter eieren med bart!

Adresse: Via del Governo Vecchio 114.

Åpningstider: Daglig fra ca 18.30 - 01.00

Regnes som et av Romas beste pizzeriaer. Alltid lange køer, så kom tidlig! Bare åpent om kvelden og du kan ikke forhåndsbestille.

(Foto: Manfredi Luigi)

(Foto: via)

Pizzeria La Montecarlo: Drives av Baffetto familien. Et typisk romersk pizzeria, enkelt og ujålete.
Adresse: Vicolo Savelli 13.
Åpningstider: Tirsdag - søndag 12.30 -15.30 og 18.30 - 01.00
Stengt mandager

Webadresse: La Montecarlo
Anbefaling se link 

Foto: via

(Foto: via)

Da Francesco: Et veldig populært pizzeria på den bitelille hyggelige Piazza del Fico, verdt et besøk i seg selv. Under skyggen av fikentreet utenfor Bar del Fico (Piazza del Fico 24-25) sitter eldre menn og spiller sjakk. Denne bar og restauranten blir mer livlig og trendy utover kvelden, absolutt noe å tenke på hvis du ikke orker å stå i pizza kø. 
Adresse: Piazza del Fico 29  
Åpningstider: Daglig 11.50 - 14.50 og 19.00 - 00.45 
Tirsdager bare om kvelden og Pizza serveres bare om kvelden.

(Foto: Diana E)

(Foto: Laura C)

Tips: Alltid lurt å ha med kontanter når du skal ut og spise på små restauranter i Roma. Selv de få som tar kredittkort, forsøker å få deg til å betale kontant, med unnskyldninger om at det er noe i veien med maskinen eller liknende påskudd!