En bortgjemt perle

Finner du inngangen til Chiostro del Bramante finner du også en bortgjemt freske av Rafael, riktignok må den nytes gjennom et vindu i klosterets annen etasje! Hit til Bramantes kloster søker jeg ofte tilflukt, fordi her er det en harmonisk atmosfære med typiske renessanse-idealer, som geometriske linjer og perfekte proposisjoner og det beste av alt - stillhet - bare trehundre meter unna ligger overfylte piazza Navona! 

Detalj av den kumeiske sibyll i De fire sibyller av Rafael, malt i 1514
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Donato Bramantes klosterbygg, som ble ferdig i 1504, tilhører kirken Santa Maria della Pace, og var ifølge Vasari Bramantes første oppdrag i Roma. Du finner inngangen ved å gå til venstre for fasaden til kirken Santa Maria della Pace. Der går du forbi billettluken (bare for kunstgalleriet), gå skrått over klostergården og opp trappen til det øvre galleriet.

Chiostro del Bramante (Foto: via)

Grunnplan av Santa Maria della Pace og Chiostro del Bramante (Foto: via)

Her oppe finner du en cafeteria, en bokhandel, et kunstgalleri og rommet med vinduet (følg pil til Sibille di Raffaello), derfra kan du se inn på Rafaels freske over Chigi-kapellets alter. Kapellet ble bestilt av den rike bankmannen Augostino Chigi i 1514. Hvis du noen gang kommer deg inn i selve kirken finner du fresken i første kapell på høyre side. 

"Sibylle-rommet" med vindu inn til Rafaels freske (Foto via)

Det unike med  Sibylle-rommet er vinduet, fordi kirken Santa Maria della Pace er nesten aldri åpen, det er også helt umulig å finne ut når den for en gangs skyld er åpen! Ved vinduet er det en audioguide på engelsk som forteller litt om fresken. 

De fire sibyllene av Rafael 1514 (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Fredens hellige Maria-kirke fikk sitt navn da Sixtus IV under byggeprosessen greide å slutte fred i 1482 med Napoli og Milano. Den første arkitekten var antakelig Baccio Pontelli, han var pavens arkitekt og tegnet også Capella Sistina.  På slutten av 1600-tallet forvandlet arkitekten Pietro da Cortona kirkens fasade til en tidsriktig dramatisk barokk stil med halvsirkelformet portikus med doriske søyler og en buktende fasade i konkave og konvekse former. Inne er det et kort hovedskip som ender i et åttekantet rom med en åttekantet kuppel.

Den barokke fasaden til Santa Maria della Pace (Foto: via)

Rafaels vakre sibyller er antakelig inspirert av Michelangelos tak i Det sikstinske kapell (fra 1508 - 1512). Michelangelo malte fem sibyller, sittende på et slags attikaplan mellom fem gammeltestamentlige profeter. Mange mener at Rafael ble påvirket av disse figurenes kroppsvolumer og vridde kroppsstillinger. Men i motsetning til Michelangelos kraftige, kantete og dypt konsentrerte sibyller, er Rafaels versjoner mer feminine og elegante der de sitter uanfektet i vridde posisjoner i sine florlette kjortler. Rafaels sibyller er også mer menneskelige, de kommuniserer med og lar seg instruere av de utsendte himmelske englene.  

Michelangelos kumeiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Michelangelos persiske sibyll i taket i Det sikstinske kapell (Foto: via)

Rafaels persiske sibyll, detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I antikken var Sibyllene profetinner som ble veiledet av gudene, som oftest av Apollon, de kom med orakler som forutsa fremtidige hendelser. Disse orakelaktige uttalelsene ble samlet i De sibyllinske bøkene (Libri Sibyllini) og ifølge legenden solgte den kumeiske sibyll tre av bøkene til den siste kongen av Roma, Tarquinius Superbus (død ca. 496 f.Kr.). Disse spådommene var viktige i romersk religion, bøkene ble oppbevart under Jupitertempelet på Kapitol og i krisetider ble bøkene rådspurt av senatet. I dag er bøkene bare kjent gjennom noen få fragmenter, det meste ble ødelagt da Jupitertempelet brant i 83 f.Kr.


   

Detalj av De fire sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I den kristne æra ble det samme stoffet hentet inn i den jødiske og kristne tradisjon og nedskrevet i Sibyllens orakler (Oracula Sibyllina). En religiøs profetisk skriftsamling i heksametervers skrevet av flere forskjellige ukjente forfattere og samlet mellom 180 f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Verket inneholder  både profetiske domsord og varsler om endetid og håpet om frelse. (Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer). Tolv av sibyllene ble betraktet som profetinner som forutsa at Jesus skulle komme.    

Den frygiske og den tiburtinske sibyll  (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Detalj av De fire Sibyller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

I renessansen ble disse profetiske tekstene viktige igjen, og den kirkelige tradisjonen fikk dermed sine egne spåkoner som en slags fortsettelse av de gammeltestamentlige profetens virke. Og kunstnere som Michelangelo og Rafael kunne fremstille sibyllene både i klassiske og kristne roller. Raffaelo Sanzio var den yngste av renessansens tre store kunstnere (de to andre var Leonardo og Michelangelo), men han døde bare 37 år gammel og han ble gravlagt etter eget ønske i Pantheon.