Foredrag om Antikkens samfunn

Åtte torsdager i perioden 17. januar til 2. mai 2013 holder dr. philos Knut Ødegård foredragsserien Antikkens samfunn i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2 i Oslo. Foredragene er i samarbeid med Institutt for arkeologi, konservering og historie (UIO) og er åpne for alle! Du får en unik sjanse til å lære om hvordan grunnlaget for europeisk tenkning om politikk og offentlighet ble lagt i Hellas og Roma under den antikke perioden (ca 800 f. Kr-500 e. Kr.). Foredragene tar oss med på en vandring i Europas politiske barndom og ser på de dilemmaer og løsninger som grekere og romere møtte, og som kanskje fortsatt har aktualitet! Åpningsforedraget er torsdag 17. januar kl. 19.00.

Program:

Torsdag 17. januar kl. 19.00
Borgere og felleskap: Hvordan oppstod den antikke bystaten?
Antikkens politiske systemer har vært til stor inspirasjon i ettertid. Men hvordan oppstod den antikke bystaten? Antikkens verden var dominert av bystater der borgerne var oppfattet som et kollektiv med felles interesser. Hvordan og hvorfor oppstod denne politiske ideen, hva var det som bandt borgerne sammen?

Torsdag 31. Januar kl. 19.00
NB: På grunn av stor publikumstilstrømning er foredragsserien flyttet til Auditorium 1, i Georg Sverdrups hus, Blindern!

Athen: det demokratiske laboratorium
I 509 f.Kr. innførte athenerne et system som er blitt kalt verdens første demokrati. Gjennom allmøter, embedsmenn valgt ved loddtrekning og folkedomstoler forsøkte athenerne å garantere at folkets vilje ble fulgt i styret av byen. Hvordan fikk man dette systemet til å fungere, hvilken virkning hadde det på athenerne, og kan vi lære noe av dette i dag?

Torsdag 14. februar kl. 19.00
Ensretting og kollektivets tyranni: Sparta
I bystaten Sparta på Peloponnes lagde man en statsform der alt var rettet mot å skape en hær uten sidestykke i den greske verden. Resultatet ble en stat preget av konformitet med samfunnets normer. Hvordan skapte spartanerne dette kollektivets tyranni, og hva slags samfunnsborgere ble spartanerne?

Torsdag 28. februar kl. 19.00
Romernes republikk: Demokrati eller aristokrati?
Allerede i sin samtid ble romernes republikk ansett for å være en perfekt blanding av demokrati, aristokrati og kongedømme. Var det balanse mellom disse elementene i praksis, eller stod de romerske borgerne egentlig uten innflytelse? Og hva var de politiske arenaene i antikkens Roma?

Torsdag 14. mars kl. 19.00
Imperium og integrasjon: Romernes politiske nyskapning
Romerne bygde opp et av de største og mest seiglivede imperier verden noensinne har sett. Helt fra starten var romerne opptatt av å integrere erobrede folk, enten med pisk eller gulrot. Og resultatet ble et multikulturelt imperium med en form for romersk felleskultur. Men hvorfor var integrasjon så viktig?

Torsdag 4. april kl. 19.00
Imperium på lokalnivå: Folk og ledere i Pompeii
Vesuvs utbrudd i 79 e.Kr. begravde ikke bare bokstavelig talt byen Pompeii. Lokalpolitikk, sosialt og økonomisk nettverk, religiøse institusjoner og mye av dagliglivet i tidlig romersk keisertid lar seg rekonstruere i denne unike byen. Hvordan var forholdet mellom folk og ledere, hvordan bodde folk, og hvordan artet livet seg i denne romerske byen?

Torsdag 18. april kl. 19.00
Sentralstyring og lokal selvbestemmelse i romersk keisertid
"...denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria," leser vi i juleevangeliet. Hva var bindeleddene mellom Augustus i Roma, Kvirinius i Syria og Josef og Maria i Judea? Og oppfattet folk i provinsene seg som romere? Vi ser nærmere på både spenninger, opprør og harmoni i imperiet.

Torsdag 2. mai kl. 19.00
Veiene skilles: Fragmentering og kirkemakt i vest, keisermakt i øst
Under keiser Konstantin (306-337) gikk kristendommen over fra å være en undergrunnsbevegelse til å bli statsmaktens favoriserte religion. Men hva gjorde kristendommen med borgeridealet og folks måte å tenke på? Nye institusjoner og maktforhold skaper svært forskjellige statsdannelser og samfunn i øst og vest.

Keiser Konstantin (Foto: Marianne/Mitt Roma)