Julius Caesar krysser Rubicon

"Det var 10. Januar i det syv hundre og femte året siden Romas grunnleggelse, det niogførtiende året før Kristi fødsel. Solen hadde for lengst gått ned bak Apenninene. I mørket sto soldater fra 13. legion oppstilt i full marsjberedskap. Natten var kald, men de var vant til barske forhold. I åtte år hadde de fulgt stattholderen i Gallia på det ene felttoget etter det andre, vinter som sommer, til verdens ytterkanter. Etter gjenkomsten fra det ville og barbariske nord befant de seg nå ved en helt annen slags grense. Foran dem rant en liten elv. På legionærenes side lå provinsen Gallia, på den andre siden Italia og veien mot Roma. Hvis de valgte den, ville soldatene i 13. legion begå en dødssynd. Ikke bare ville de krysse grensen for sin provins, de ville også bryte det romerske folk strengeste lover. I praksis ville det være det samme som å erklære borgerkrig." (av Tom Holland, Rubicon s. 11)

Rubicons omtrentlige beliggenhet (Foto: via)

Den romerske generalen Gaius Julius Caesar, stattholder i de galliske provinser (det nåværende Frankrike), hadde beseiret gallerne i 50-årene f. Kr. Denne krigen blir beskrevet grundig av Caesar i verket Commentarii de bello gallico - Gallerkrigen. Begivenhetene år for år regnes opp i en tilsynelatende nøktern rekkefølge, hvor Caesar står frem som den fullkommne feltherre som har overblikk over helheten. Han gjennomskuer forrædere, forutser kritiske situasjoner, kan føre sin hær på rekordtid over store avstander for så å gå nådeløst frem ovenfor befolkningen i Gallia, som for eksempel: "Caesar drepte hele rådsforsamlingen og solgte de andre som slaver", "han hogg hendene av alle som hadde båret våpen", "romerne skånte hverken gamle, kvinner eller barn". Gallerne har først for alvor fått sin revansj med den franske tegneserien Asterix av forfatteren Goscinny og tegneren Uderzo, som fritt tolker Caesars Gallerkrigen, men nå har både krigslykken og sympatien skiftet side!

Asterix & Obelix - romernes skrekk, av Coscinny & Uderso, 1968

Caesar var på høyden av sin makt og hadde en stor hær til rådighet denne januarnatten ved bredden av elven Rubicon (en så liten og ubetydelig elv at det i dag er usikkert hvilken elv det er). Men han nølte med å beordre sine menn fremad, fordi han visste at å krysse Rubicon med hæren var det samme som å erklære krig mot den romerske republikken han så trofast tjente. En romersk lovgivning forbød å krysse denne elven med militærstyrker, dette for å hindre interne militære trusler mot det romerske senatet. I tillegg hadde senatet beordret Caesar å gi fra seg kommandoen og hæren sin og komme tilbake til Roma alene.

Caesar krysser Rubicon av Jean Fouquet, ca 1475 (Foto:via)

Ifølge historikeren Suetonius skal Caesar ha uttalt følgende berømte ord: Alea iacta est - terningen er kastet, og deretter  beordret sine menn til å krysse elven og gå inn i Italia. Da Caesar kom til Roma knuste han all motstand, beseiret alle sine fiender, slo ned legioner som var lojale mot Pompeius i Spania og Nord-Afrika og forfulgte Pompeius helt til Egypt der han ble myrdet. Han reorganiserte styret og skattevesenet og innførte den Julianske kalender på 365 1/4 dager. Han klarte å etablere en slags orden i Romas gater, og han gjorde fremstøt for å redusere pengeutlånernes makt i politikken, han frøs renter og gjeld for å bekjempe fattigdom og han ga jord til fattige og tidligere soldater. 

La Morte di Cesare av Vincenzo Camuccini fra 1798-1805 i Galleria Nazionale d'Arte Moderna (Foto: via)

I februar 44 utnevnte Caesar seg selv til enehersker på livstid. Dette mislikte fiendene hans og på Idus Martiae - den 15. mars samme år ble han myrdet av en gruppe senatorer som alierte seg i en sammensvergelse mot ham. Men Caesars mordere hadde imidlertid ingen løsninger på problemene og innen to år var alle døde. Caesar ble erklært guddommelig, men republikken var likevel døende. Den skjebnesvangre avgjørelsen om å trosse orderen fra Senatet bidro etterhvert til å gjøre slutt på Romas urgamle "frihet", det betydde slutten på en historisk epoke, slutten på en nesten tusenårig epoke med borgerlig selvstyre, ja rett og slett slutten på Den romerske republikk!