Mitt Romas julekalender

Nittende desember

Den enorme Maxentiusbasilikaen ble påbegynt i 307 e.Kr, men før dette mektige prosjektet var ferdig døde keiser Maxentius i slaget mot Konstantin ved Milviusbroen et stykke nord for Roma. Han falt av hesten og druknet i Tiberen.

Vestalinnenes hus og Maxentius' og Konstantins basilika bak til høyre
(Foto:Marianne/Mitt Roma)

Maxentius, Konstantins rival til tronen, hadde påbegynt flere byggeprosjekter som Konstantin etterhvert endret og gjorde til sine da han fikk makten i 312 e.Kr. Basilica Nova, som bygningen ble kalt, hadde grunnflate som dekket et område på omtrent 100 x 65 meter. Opprinnelig skulle basilikaen ha et langt midtskip og sideskip fra øst til vest, med en inngang som skulle vende mot Colosseum. Men Konstantin snudde orienteringen og laget tre korte og brede tverrskip med hovedinngang midt på den lange sørveggen mot Forum. Midtskipet var 35 meter høyt og sideskipene var 25 meter høye. Det støpte krysshvelvet over midtskipet hvilte på åtte solide pilarer. Store vindusflater slapp inn rikelig med dagslys. Veggene var kledd med marmor og andre fargede steinsorter.

Gulvet i midtskipet var i ulike steinsorter i mange farger i et geometrisk mønster som besto av sirkler og kvadrater. Frem til 600-tallet glitret også taket på basilikaen med forgylte takstein, men disse ble gjenbrukt på taket til Peterskirken.

Konstantins hode i Musei Capitolini (Foto:Marianne/Mitt Roma)

I 1486 ble fragmentene av en ti meter høy, sittende keiserstatue, funnet i den vestre apsiden i ruinen. De bevarte delene var hodet til Konstantin, to høyre-hender og en fot. Fragmentene er det eneste bevarte eksempel på en keiserstatue av så stort format fra romersk tid og er antakelig det største keiserportrett som noen gang er laget. På Konstantins tid var det ikke vanlig å importere så store mengder marmor til Roma, noe som gjør produksjonen av en slik koloss vanskelig å forstå. Men i 1991 påviste en fransk forsker, Cécile Evers, ved hjelp av tekniske analyser at Konstantinkolossen opprinnelig hadde vært en statue av keiser Hadrian. Man hadde rett og slett gjenbrukt en opprinnelig kultstatue av keiser Hadrian. I dag kan fragmentene av Konstantinkolossen beundres på gårdsplassen i Palazzo dei Conservatori i Musei Capitolini på Kapitol.
Mer om keiser Konstantin her.