Utflukt til Celiohøyden - del 1


I dag er det festdag for Gregor den store - Gregorius Magnus, paven som ble helligkåret rett etter sin død 12. mars 604. Han var en stor filosof og teolog og en produktiv forfatter, som sammen med Augustin, Ambrosius og Hieronymus ble betegnet som en av de fire første kirkelærerne. Gregor omarbeidet også kirkeliturgien og la grunnlaget for at enstemmig gregoriansk kirkesang fikk sin plass i kirken.

St. Gregor den store skriver sitt evangelium, malt av Carlo Saraceni 
(Foto: her)

3. september 590 ble Gregor den første munk som ble innsatt på pavestolen. Selv protesterte han kraftig, fordi han ville fortsette sitt asketiske og kontemplative klosterliv. Han ønsket ikke tittelen Universalis papa, men omtalte seg selv som Servus Servorum Dei - Guds tjeneres tjener. Gregor kom fra en gammel romersk adelsfamilie som holdt til på Monte Celio - Celiohøyden. De hadde et storslått byhus ved Clivus Scauri, og da Gregor arvet barndomshjemmet omgjorde han det til et benediktinerkloster viet til St. Andreas. 

Klosteret og klosterhagen (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Celiohøyden er en av Romas syv høyder og en oase med grønne skråninger, antikke murverk og mange kirker. Denne fredelige høyden kommer jeg stadig tilbake til, fordi her er det mye vakkert å se mellom grønne hager og sypresser. Av og til har jeg tatt med venner hit og da kaller jeg  utflukten for "seks kirker før lunsj". Celiohøyden har sitt navn etter den etruskiske generalen Caelius Vibena og ifølge legenden hjalp han Servius Tullius, Romas sjette konge, til makten. Som belønning fikk han høyden Querquetulanus (eikeskogen), senere fikk denne høyden navnet Collis Caelius, fordi general Caelius bosatte seg her med sin hær. Celiohøyden ligger bak Colosseum og har flott utsikt over Palatinhøyden. 

Utsikt til Palatinhøyden (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Den første kirken på Celiohøyden - San Gregorio (Magno) al Celio

Det er naturlig å starte turen ved denne kirken som ble bygget i 575 av den senere pave Gregor den store og som bærer hans navn. På området ligger det også et kloster med klosterhage som nå drivers av kamalduenserne, og ruinene av det antikke Biblioteca di Papa Agapito I og tre nydelige kapeller. 

Første utfordring er å komme seg helskinnet over det trafikkerte krysset Piazza di Porta Capena, som for øvrig har vært et trafikk-knutepunkt siden antikken. Det var herfra Via Appia Antica startet, den viktigste veien inn og ut av Roma - Regina Viarum - veienes dronning. Veien hadde eksistert en stund, men ble rettet opp og ført videre av sensoren Appius Claudius i 312 f.Kr. Via Appia gikk fra Porta Capena til Terracina ved Middelhavet og etterhvert innover i landet til Capua og derfra til Brindisi ved Adriaterhavet. Gaten besto av store steiner av basalt og var 4.15 m bred for at det skulle være mulig for to vogner å kjøre forbi hverandre.

San Gregorio al Celio (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Gå til venstre forbi renessansepaviljongen la Vignola, som ble rekonstruert i 1911 og bort til piazza di San Gregorio. Her ser du den praktfulle trappen opp til San Gregorio al Celio. Dørene inn til kirken kan være stengt, men ring på dørklokken på høyre side inne i portikus og du slipper inn i en fredelig kirke med et vakkert cosmatgulv (åpent daglig fra: 9-13 og 16-19). I 1633 ble kirken restaurert av Giovanni Battista Soria for kardinal Scipione Borghese. Dragen og ørnen er motiver i Borghesefamiliens våpenskiold og på denne fasaden er de strødd rundt som integrerte skulpturer og ornamenter (samme strategi er brukt på fontenen Aqua Paola, som er bygget av Scipiones onkel, pave Paul V Borghese).

Tre kapeller (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Til venstre for kirketrappen finner du tre små kapeller litt tilbaketrukket inne i klosterhagen. (Porten inn hit er bare åpen på: tirsdag, torsdag, lørdag og søndag fra 9.30 - 12.30). Det første kapellet fra venstre er Triclinium all'oatorio di Santa Barbara. Her er veggene dekorert med scener fra pave Gregors liv malt av Antonio Viviani. 

Marmorbordet i Oratorio di Santa Barbara (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Rommet domineres av et praktfullt marmorbord støttet av to store stengriffer fra 200-tallet. Legenden forteller at det var her Gregor bodde. Han fikk satt inn dette marmorbordet for å servere et daglig måltid for tolv fattige. En dag satt også en trettende gjest ved bordet - en engel forkledd som tigger - og Gregor bestemte seg for også å gi ham mat. Historien ble koblet til Judas som den trettende til bords ved Jesu siste måltid og Gregors ønske om også å gi kjærlighet og tilgivelse til syndere. I Gregors ånd begynte Den katolske kirke en tradisjon, (som varte helt til 1870) der paven samlet tretten gjester til et måltid hver skjærtorsdag for å symbolisere tilgivelse for syndere. 

Detalj av Piskingen av St. Andreas av Domenchino fra 1608

Det midterste kapellet er viet St. Andreas, her er det vakre fresker på veggene som: Piskingen av St. Andreas av Domenchino og St. Andreas' martyrium av Guido Reni.

Detalj av St. Andreas' martyrium av Guido Reni

Kapellet til høyre er viet Gregors mor Santa Silvia, som også ble helligkåret og bygget ligger antagelig over hennes grav. I apsisen er fresken Conserto di angeli malt av Guido Reni. Turen vår fortsetter til venstre når du kommer ned kirketrappen og bort til den antikke veien Clivus Scauri, da er det bare noen få meter til neste kirke.......

Clivus Scauri (Foto: Marianne/Mitt Roma)