Utflukt til Celiohøyden - del 2

Under syv strebebuer - som støtter opp kirken på toppen av den bratte smale bakken - går Clivo de Scauro. Den var fra gammelt av en viktig gjennomfartsvei mellom triumfveien som nå heter Via di san Gregorio og til byporten Arcus Dolabellae (også kalt Porta Caelimontana). Porten ble bygd i ca 10 e.Kr. av blandt annet konsulen Cornelius Dolabella, og var antakelig en av portene i den serviske mur. Den besto av massive travertinblokker, som senere ble brukt til å bære Neros utvidelse av Aqua Claudia som brakte vann til det keiserlige palasset på Palatinhøyden.

Arcus Dolabellae (Foto: Marianne/Mitt roma)

Det som fascinerer meg mest når jeg går gatelangs i Roma, er at det ofte ligger lag på lag med arkeologisk historie under husene og særlig under kirkene. Kirken vi kommer til nå har spesiellt mange lag av historie som viser litt av hvordan livet artet seg i bygårdene og privathusene i antikken. Når romerne skulle bygge nytt, renset de ikke bort det gamle, men brukte restene og tilpasset dette, enten som fyllmase under de nye husene eller som grunnmurer. Under denne kirken kan vi i dag se Romas historie i et unikt vertikalt snitt. 

Den andre kirken på Celiohøyden - Santi Giovanni e Paolo

Midt i bakken (Clivo de Scauro) ligger inngangen til det arkeologiske museet Case Romane del Celio, som ligger under kirken Santi Giovanni e Paolo. Museet åpnet først i 2002 og åpningstidene er fra 10-13 og 15-18, alle dager untatt tirsdag og onsdag. Her har arkeologer gravd ut mange lag av forskjellige romerske hus, som har vært omformet mange ganger. Vi kommer inn under kirken og til utgravningen av forskjellige bygninger: to romerske hus fra 100- og 200-tallet og en toetasjes bygård med tyve rom med mange korridorer, med fantastiske fresker både med hedenske og kristne motiver.

Plan over de forskjellige utgravde rommene og husene under Santi Giovanni e Paolo (Foto: her)

De første kristenes forsamlingssteder før kirkefreden i 313, var private hjem - en såkalt titulus - huskirke. I Roma var de kristne blandt de fattigste og de slo seg ned blandt annet i Trastevere, Subura og ved foten av Celiohøyden ved Porta Capena. De kristne ble ofte forfulgt for sin tro, kanskje fordi de nektet å ofre til hedenske guder og sverge ved keiserens guddom. Etter kirkefreden under Konstantin den store trengte ikke de kristne å skjule seg lenger. I løpet av 300- og 400-tallet ble de kristne i Roma så tallrike at de små enkle huskirkene ikke var store nok. Isteden ble det reist basilikaer over mange av tituluskirkene. Den oldkirkelige basilikaformen stammer fra keiserlige audienshaller, som for eksempel Cesars, Augustus' og Maxentius' basilikaer på Forum Romanum. De hadde først og fremst verdslige funksjoner og ble brukt til handel og administrasjon, og som rettsbygninger. Formen til disse hedenske forsamlingssalene ble på et tidlig tidspunkt tatt direkte inn i den kristne arkitektur. Navnet - basilika - ble beholdt, men nå var det Kristus som var hovedpersonen. 

Santi Giovanni e Paolo (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Eieren av et av husene under Santi Giovanni e Paolo, var senatoren Pammachii, han bygget den opprinnelige kirken på slutten av 300-tallet og den fikk navnet Titulus Pammachii. Ifølge legenden var et annet av husene under kirken boligen til martyrene Johannes og Paulus. De var kristne soldater som nektet å følge hedenske skikker og de ble drept i 362 e. Kr. under keiser Julian Apostata. Han ble kalt "den frafalne", fordi han gikk bort fra den kristne tro og gjeninnførte de gamle hedenske skikker i romerriket.

Kirkens midtskip med fantastiske lysekroner (Foto: her)

Santi Giovanni e Paolo ble bygget om flere ganger. Når du kommer inn i kirkens vakre midtskip ser du mange fantastiske lysekroner. Interiøret i dag er hovedsaklig fra 1700-tallet med pilarer og søyler i granitt. En gravstein i midtskipet markerer martyrenes gravsted. 

Santi Giovanni e Paolo med kampanilen og klosteret (Foto: Marianne/Mitt Roma)

På 1100-tallet tilføyde pave Paschalis II det 45 meter høye klokketårnet. Fundamentet var en del av Claudiustempelet som stod på dette stedet. Claudius' enke Agrippina Minor (Neros mor) bygget et tempel her for å hedre Claudius. Tempelet stod på et enormt rektangulært podium på 170x 205 meter. Du kan ennå se restene av tempelet på klokketårnets nedre del. Kampanilen har også innlagte romanske marmor- og keramikkskjold som dekorerer murverket.

Klokketårnet med innlagte marmor- og keramikkskjold fra 1100-tallet
(Foto: Marianne/Mitt Roma)

Villa Celimontana

Vi krysser Via S Paolo della Croce og går inn porten til parken Villa Celimontana. Hertugen av Mattei kjøpte dette området i 1553 og omdannet vinmarkene til en park med palmer, eksotiske trær, statuer, urner og en egyptisk obelisk. Huset Villa Mattei, nå kjent som Villa Celimontana, ble bygget i 1582 av Ciraco Mattei og er i dag Det italienske geografiske selskap. Parken er eid av byen Roma og er åpen for publikum fra syv om morgenen til solnedgang. Parken har to innganger, en rett over gaten for Santi Giovanni e Paolo og den andre fra Piazza della Navicella.

Matteiobelisken (Foto: marianne/Mitt Roma)

Jeg imponeres ofte av de mange obeliskene som finnes i Roma, spesielt de som ble importert fra Egypt. Det er utrolig at romerne klarte å transportere disse store steinene, som egypterne først hadde hugget ut i steinbruddene i Nildalen og fraktet nedover Nilen til faraoenes palasser. Deretter mange tusen år senere ble obeliskene fraktet over Middelhavet til romerrikets hovedstad.

Denne parkens egyptiske Obelisk kommer antakelig fra Heliopolis og er lik i stil og inskripsjoner med obelisken som står på Piazza della Rotunda (foran Pantheon). De var antakelig opprinnelig laget som et par på farao Ramses 2. tid, fordi begge har innskrifter i hieroglyfer med Ramses' kartusj. Disse to obeliskene er fra det 13. århundre f.Kr, de ble fraktet til Roma og satt opp i Iseum (Isis-tempelet) i nærheten av Piazza Minerva på Marsmarken. Det er bare den øverste delen (2.70 meter) av Matteiobelisken som er ekte, resten er en nyere lysere stein uten dekorasjon. Obelisken stod på Kapitolhøyden ved klosteret like ved kirken Santa Maria in Aracoeli. Den ble demontert i 1535 da plassen foran klosteret skulle bygges om og ble senere gitt bort til Matteifamilien. 

Inngangsporten inn til Villa Celimontana fra Piazza della Navicella (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Vi går ut av parken, ut porten og mot Piazza della Navicella ("liten båt"), som har navn etter 1500-tallsfontenen på plassen.

Detalj av inngangsporten til Villa Celimontana (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Fontana della Navicella ble reist av pave Leo X rundt 1520 og er basert på en tidligere antikk romersk steingalei som ifølge legenden trolig var en votivgave til gudinnen Isis fra en gruppe sjømenn som bodde like i nærheten. Først i 1931 fikk fontenen vann, den står foran kirken Santa Maria in Domenica, som er neste kirke på vår utflukt til Celiohøyden........

Fontana della Navicella (Foto: Marianne/Mitt Roma)