torsdag 27. september 2012


 Utflukt til Celiohøyden - del 3


Celiohøyden var helt fra republikansk tid et attraktivt boligområde, og i keisertiden var det mange kjente romerske familier som bygget store hus og flyttet hit. Under keiser Nero ble det også bygget leiegårder og kaserner her. Men, da normannerne ledet av Robert Guiscard inntok Roma i 1084, ble Celiohøyden plyndret og brent. Befolkningen rømte og i flere hundre år var høyden ubebodd. Etterhvert var det vingårder og dyrket mark som dominerte og først på 1800-tallet bygget og flyttet folk til Celio igjen. I dag er Celiohøyden et fredelig og tynt befolket område.


Muren ved Santo Stefano Rotondo (Foto: Marianne/Mitt Roma)



Den tredje kirken på Celiohøyden - Santa Maria in Domenica


Kirken kalles også Santa Maria alla Navicella etter Navicella-fontenen på plassen foran inngangen (se Utflukt til Celiohøyden - del 2). Fasaden er tegnet i 1513-14 av Andrea Sansivino. Kirken som står her i dag ble bygget oppå et tidligere gudshus (domenica) mellom 818 og 822 for pave Paschalis I. Under keiser Augustus ble Roma omorganisert, byen ble delt inn i 14 rioni (distrikter). Et av hovedmålene var å få en tryggere by både dag og natt. Augustus bygget opp organiserte kaserner med nattevakter - Cohort Vigiles - en slags politistyrke, som også fungerte som brannkorps. Branner var en stor trussel mot byen, fordi trevirke var en viktig del av huskonstruksjonene. Den Femte Cohorts' tilholdssted var her hvor Santa Maria in Domenica ligger i dag.


Santa Maria in Domenica (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Det mest interessante inne i kirken er de godt bevarte mosaikkene i apsis og i triumfbuen. Disse er fra ombyggingen gjort av pave Paschalis I på 800-tallet. I apsis ser vi Jomfru Maria sittende på en gulltrone med purpur pute, kledd i en dypblå kappe. 


Mosaikken i apsis og triumfbuen (Foto: her)

Maria har Jesusbarnet på fanget, han er fremstillt som en "mini-voksen" (som var vanlig i bysantinsk stil). Dette er en av de første mosaikkene med Maria i sentrum, og her fremstilles hun som en bysantinsk prinsesse med hvitt lommetørkle som attributt. Hun er omgitt av en engleskare, englene i første rekke med gull glorie og englene bak har blå glorier med hvit kant. Den knelende pave Paschalis derimot, har firkantet glorie, som betyr at han levde da mosaikken ble oppført. 


Detalj av mosaikken i apsis (Foto: her)

Hvis du går til venstre når du kommer ut av kirken, kan du kikke opp på en litt spesiell mosaikk, fra 1200-tallet, over inngangsdøren til den tidligere kirken San Tommaso in Formis.  Mosaikken viser Kristus og to frigitte slaver. Han sitter på en trone og holder med den ene hånden rundt en hvit slave med føttene bundet og tilsvarende holder han rundt armen til en bundet svart slave med den andre hånden. Kirken tilhørte Den spanske trinitariernes orden,  de hadde på den tiden som hovedoppgave å kjøpe fri kristne slaver. Over mosaikken ser du trinitarierkorset.


Mosaikken over inngangsdøren til San Tommaso in Formis (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Den fjerde kirken på Celiohøyden - Santo Stefano Rotondo

Gå rett over gaten og inn via di S. Stefano Rotondo langs muren på høyre side. Her finner du inngangsporten til Santo Stefano Rotondo. Den ble bygget mellom 468 og 483 for pave Simplicus. Kirken er en av de eldste og største rundkirkene som er bevart og har sirkelformet grunnplan etter form og mål av Gravkirken i Jerusalem


Santo Stefano Rotondo (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Trond Berg Eriksen har i boken Roma. Verdensteater og Kulturreservat (s. 203-207), skrevet detaljert om Santo Stefano Rotondo:

"Det er bare få rester igjen av dens gamle prakt. Den generøse bruken av marmor og farget sten som gamle reiseskildringer forteller om, tyder på at bygningen en gang har hatt en sentral funksjon i den kristne kulten, og at den har hatt velhavende byggherrer. De 36 søylene i den ytre raden og de 22 i den indre forteller at det opprinnelig ikke ble spart på noe. For å få et inntrykk av den opprinnelige størrelsen, må vi tenke oss en tredje omgang med søyler utenfor den som nå står ytterst." (s.204)


Kirken ligger i en vakker privat park og er viet til St. Stefanus, den første kristne martyr. I tiden etter at Jesus var blitt korsfestet forkynte og underviste apostlene i Jerusalem. De valgte ut sju menn til diakoner som skulle hjelpe til med å dekke behovene til de første kristne. Blandt disse var Stefanus, en mann som utrettet undre og mirakler, men han ble anklaget av de gresktalende jødene som blasfemisk mot Moses og Gud. Han ble steinet til døde i 36 e.Kr (Apg 6-7)


1500-talls fresker som detaljert beskriver lidelsene til Kirkens martyrer (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Innvendig er kirken rikt dekorert med fresker på den ytre veggen. De ble malt på 1500-tallet av Pomarancio og Antonio Tempesta (senere overmalt og restaurert mange ganger). Her fortelles det om martyrdøden til utallige helgener. Ser du nærmere etter er det de uendelige lidelsene Kirkens martyrer har vært utsatt for som her beskrives i detalj. 


Mosaikken i Primus og Felicianus kapellet (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Santo Stefano Rotondos eneste bevarte mosaikk er fra 600-tallet (antakelig fra 642-649) og er i kapellet for de to martyrene Primus og Felicianus. Martyrene står på hver side av et juvelbesatt kors med gull bakgrunn. Helgnenes relikvier ble bragt hit fra katakombene utenfor Romas bymur av pave Theodor I på 600-tallet. Santo Stefano Rotondo er under "evig" restaurering, men er  absolutt verdt et besøk. Neste kirke er noen hundre meter unna, du kan gå i begge retninger når du kommer ut porten til Santa Stefano Rotondo kart her



Den femte kirken på Celiohøyden - Santi Quatro Coronati

Kirken ligger i den bratte bakken via Santi Quatro Coronati, med tilhørende kloster og en nydelig klosterhage. Det hele ser ut som en middelalderborg. Kirken er tilegnet fire (anonyme) kristne romerske soldater - fire kronede helgener - som led martyrdøden fordi de nektet å tilbe den hedenske legeguden Asklepios.


Santi Quattro Coronati (foro: Marianne/Mitt Roma)


Den tidligste kirken som lå her var fra 300-tallet, etterhvert ble den bygget om flere ganger. Under normannernes plyndring av Roma i 1084 ble kirken fullstendig rasert. Pave Paschalis II bygget en ny kirke i 1099-1118. 

På høyre side før du går inn i selve kirken, ligger St. Sylvester kapellet. Dette er hovedattraksjonen, så ring på dørklokken og mot betaling, 2-3 euro, slipper en nonne deg inn i kapellet. Dette lille kapellet (er du heldig, er du den eneste der) er dekket av fresker fra 1246, som gjenforteller legenden om Donatio Constantini - Konstantins gavebrev. 



Keiser Konstantin (til høyre) overekker pavetiaraen til Sylvester (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Freskene forteller hvordan keiser Konstantin ble omvendt til kristendommen av eremitten Sylvester som bodde på Mount Soratte nord for Roma. Ifølge legenden ble Konstantin smittet av byllepest, (i freskene er byllene tegnet inn som prikker i ansiktet og på hendene til keiseren), etter å ha prøvd alt uten å bli frisk, sender han bud på eremitten. Sylvester omvender og døper den hedenske keiseren, som straks blir frisk. I takknemlighet leverer Konstantin tre dager senere et gavebrev og med dette overlater Konstantin all verdslig makt over byen Roma og Vestromerriket til Sylvester, som nå har blitt pave! Konstantin selv beholder styringen over Østromerriket der han grunnlegger sin nye hovedstad Nova Roma som senere ble hetende Konstantinopel etter sin grunnlegger.



Keiser Konstantin (til fots) leder Sylvester til Roma (Foto: Marianne/Mitt Roma)


En fantastisk historie, jeg liker de romerske legendene, selv om det meste er basert på myter og legender eller rent oppspinn. Ektheten av Konstantins gavebrev, ble faktisk påvist som falskneri på 1400-tallet av humanisten Lorenzo Valla. Det viser seg at dette brevet umulig kunne vært skrevet på Konstantins tid, fordi brevet inneholder en rekke historiske paradokser og språklige vendinger som ikke ble brukt på Konstantins tid. Senere ble det enighet om at brevet var fra 700-tallet, antakelig laget for å begrunne kirkens rett til Roma som hovedstad. Tilslutt et lite sitat fra Vallas bok, Om Konstantins gavebrev, avsnitt 1.7:

"Ville noen av dere, hvis han var i Konstantins sted, tenkt med seg selv at han i sitt storsinn ville forære til en annen byen Roma, sitt fedreland, verdens sentrum, byenes dronning, den sterkeste, verdigste og rikeste blandt folk, hun som beseiret alle nasjoner og var et hellig skue... sammen med tre galliske provinser, to spanske, den germanske og den britanniske, ja hele den vestlige verden?... Jeg kan ikke tro at noen ved sine fulle fem ville gjøre dette!"

Den sjette kirken på Celiohøyden - San Clemente

Denne kirken er faktisk tre kirker bygget oppå hverandre. Her kan du vandre nedover de forskjellige nivåene av arkeologisk historie, helt ned til et mithraeum, et kultrom for guden Mithras. Her viser jeg til Trond Berg Eriksens bok igjen, han skriver utfyllende om San Clemente i kapittelet: S. Clemente. Fortid lag på lag. 

Ved foten av Livets tre, en detalj av apsis mosaikken i San Clemente (Foto: her)


En vakker kirke med mye innhold, kanskje skriver jeg også om den en dag - men nå er det lunsj og heldigvis har vi kommet til en mer befolket del av byen, så her er det flere valg! Mitt valg er Caffé Propaganda i via Claudia 15.

Caffé Propaganda (Foto: Marianne/Mitt Roma)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar