Giordano Bruno

I dag er det 415 år siden den religiøse og naturfilosofiske tenkeren Giordano Bruno ble dømt av inkvisisjonen til å bli offentlig brent for å ha forkynt vranglære. Han ble fengslet i Venezia og brakt til Roma, fordi han støttet et heliosentrisk verdensbilde ved å tro på Kopernikus’ teori om at jorden snurret rundt solen. Kopernikus hadde regnet ut at planetenes bevegelser bedre kunne forklares hvis man tok utgangspunkt i at jorden beveger seg rundt solen, ikke omvendt! Men, i tillegg utvidet Bruno Kopernikus’ teori, ved å hevde at universet var uendelig, fylt med stjerner som vår sol, omgitt av planetsystemer hvor intelligente skapninger kunne bo. En verden som er uendelig, kan derfor ikke ha noe midtpunkt. Følgelig kan heller ikke Jorden være verdens midtpunkt. Uhørt!

"Der himmelen og jorden møtes", i L'atmosphère: méteorlogie populaire 
av Camille Flammarion 1888. (Foto:via)

Bruno søkte flere ganger forsoning med den katolske kirke ved å tolke dens dogmer i overenstemmelse med sine synspunkter, ved å hevde at, ”slik blir Guds herlighet forsterket og utstrekningen av hans rike tydeliggjort, han forherliges ikke av én, men av utallige soler, ikke av én jord, men av tusener, ja jeg sier en uendelighet av verdener.” Men, skulle Kirken tro på dette, var det jo ikke noen himmel igjen til Gud! I boken Dannelse skriver Dietrich Schwanitz at Kirken måtte forsvare seg mot den kopernikanske revolusjonen fordi: 

”den fikk det treetasjers husets velkjente arkitektur til å rase sammen: I overetasjen var himmelen, i første etasje jorden og i kjelleren helvete. Plutselig drev jorden gjennom et kjempemessig rom sammen med andre planenter – det minnet om en tvangsevakuering, en ny utdrivelse av paradiset. Vi bodde ikke i sentrum lenger. Det var ensbetydende med eksil. Mennesket ble hjemløst – og Gud, som praktisk nok hadde bodd over menneskene – hvor var han?” (Schwanitz s. 111)

Filippo Bruno blir i ung alder dominikanermunk, og tar navnet Giordano. I 1576 kommer han i vanskligheter med sine overordnede i klosteret, som tar avstand fra hans synspunkter. Han flykter for å unngå ekskommunikasjon for heresi. Bruno tilhørte den såkalte hermetiske skole, som var influert av klassisk greske filosofer som Platon, samt en del førkristen magi. Da rettsaken mot Bruno startet hadde kardinal Roberto Bellarmino utarbeidet en analyse av heresier i Brunos skrifter basert på over 600 siders dokumentasjon. Bellarmino krevde en full tilbaketrekning, men Bruno som en stund var innstillt på å tilbakekalle sine overbevisninger, besluttet å stå ved det han mente var rett. Kardinalen endte med en liste på åtte utsagn som kunne regnes som heretiske. Disse rettspapirene er gått tapt og det er uklart nøyaktig hva dette kjetteriet bestod i. Trolig var det hans teologiske meninger: vranglæren om universets uendelighet og alt som fulgte med det. Da Bruno fikk sin dødsdom 8. februar 1600 skal han ha sagt til dommeren, ”dere som i den barmhjertige Guds navn ofrer meg, skjelver mer i samvittigheten ved å uttale dommen, enn min ånd skjelver ved å høre den.”

Giordane Bruno skuer utover Campo de'Fiori (Foto: Marianne/mitt Roma)

Den 17. Februar 1600 ble Bruno fulgt til bålet på Campo de'Fiori av barnhjertighetsmunkene fra Compagnia della Misericordia, som hadde som viktigste oppgave å hjelpe dødsdømte gjennom de siste timene. En av munkene beskrev Brunos siste timer slik: ” Han fastholdt til det siste sine meninger og kretset om sine tusen vilfarelser, inntil han av bøddelen ble ført til Campo de'Fiori, hvor han ble kledd av og bundet naken til en påle og levende brent. For å spare ham for noe av smertene ble en pose krutt hengt rundt halsen hans, slik at han døde av eksplosjonen fremfor å bli brent sakte.”

I 1603 ble alle Brunos verker satt på Index Librorum Prohibitorum, der var de i godt selskap med Kopernikus’ verk: Derevolutionibus orbium coelestium libri VI (Seks bøker om himmelbanenes omdreininger).

Innvielsen av Bruno-monumentet, 9. juni 1889 (Foto:via)

I 1887 besluttet Romas bystyre å reise et monument på stedet der Bruno ble brent. Vatikanet protesterte, men ble overhørt. Monumentet, som det var stor strid om, ble hovedsakelig laget og satt opp av billedhuggeren og frimureren Ettore Ferrari. Han ledet den mektige frimurerlosjen Grande Oriente d’Italia. Statuen ble satt opp som et svar fra frimurerne på det pavelige dokumentet, Humanum Genus, der pave Leo XIII fremstiller frimureriet som ødelegger av Guds rike. 

Først 400 år etter dommen, i jubelåret 2000, beklaget pave Johannes Paul II offentlig henrettelsen av Giordano Bruno!