To levende og to hellige paver 

på Petersplassen i dag.......

Pave Frans besluttet i fjor å kanonisere de to pavene Johannes XXIII og Johannes Paul II på miskunnssøndag 27. april 2014. Et snedig grep fordi disse to representerer henholdsvis den "liberale" og den "konservative" siden av paveembete i vår tid. Pave emeritus Benedikt XVI, (pave fra 2005-2013) som er Johannes Paul IIs etterfølger og pave Frans' forgjenger skal være tilstede ved helligkåringen. Det vil si at da vil det være tilstede to levende og to hellige paver - en enestående begivenhet!

Petersplassen 27. april 2014 (Foto via)

Helligkåringen finner sted på Petersplassen og det ventes et ekstra stort antall pilegrimmer hit denne helgen, men ingen er sikre på hvor mange! 2500 frivillige vil distribuere 4 millioner gratis vannflasker og 150.000 liturgiske brosjyrer. Det er satt opp 1000 ekstra toaletter og 17 gigantskjermer som vil overføre messen "live" rundt om i byen, inkludert en skjerm på terminal 3 på flyplassen Leonardo sa Vinci-Fiumicino utenfor Roma.

Den Guddommelige Miskunns søndag er alltid den annen søndag i påsketiden. På 1930-tallet fikk den polske nonnen den hellige Faustina Kowalska flere syn og drømmer der hun hadde samtaler med Jesus. Han forteller henne at hun skal fordype seg i bønnen til Hans Miskunn (Guds barmhjertighet). Først ved å søke Guds miskunn, deretter lære seg å stole på Guds miskunn og til slutt dele denne kjærligheten Gud viser oss med alle andre. Jesus ba henne om å feire denne søndagen som den guddommelige barmhjertelighets søndag. Pave Johannes Paul II sa at "det finnes intet håp for menneskeheten utenom Guds miskunn" og på samme dag som han helligkåret Faustina Kowalska (i år 2000) utropte han denne feiringen til en universalkirkelig feiring. 

Litt om de to pavene som skal kanoniseres i dag:

Den hellige pave Johannes XXIII: 

Den hellige pave Johannes XXIII (Foto: via)

Han var født 25. november 1881 i Bergamo i regionen Lombardia i Nord-Italia og het opprinnelig Angelo Giuseppe Roncalli. Da han i 1958 ble valgt til pave som 77-åring etter Pius XII, ble han sett på som en enkel og vennlig overgangspave (papa de transizione) som garantert ikke kom til å gjøre hverken gagn eller ugagn mens han regjerte. Men hans regjeringstid skulle få den største betydning for kirkehistorien. I sin tale til kardinalene den 25. januar 1959 regnet Johannes opp tre oppgaver for sitt pontifikat: Innkalling av en romersk bispedømmesynode, samling av et allment konsil og revisjon av kirkeretten. Innkallingen av Annet Vatikankonsil ( Det 21. økumeniske konsil) var en sensasjon. For etter nesten hundre år, (Første Vatikankonsil varte fra 1869-70, men ble stoppet på grunn av den tysk-franske krig og hjemkallingen av de franske beskyttelsestroppene fra Roma) skulle igjen verdens biskoper samles for å oppdatere og tilpasse seg tidens krav. I sin tale til medlemmene av det pavelige greske kollegiet av 14. juni 1959 nevnte paven for første gang ordet tilpasning - aggiornamento - noe som senere skulle medføre store endringer i Kirken.

Konsilet ble åpnet 11. oktober 1962 og var den tallmessige største kirkeforsamling som historien kjenner med 2860 konsilfedre samlet i Roma. Temaer for konsilet skulle være; liturgisk liv, sosiale forhold, Kirken og den moderne verden. Det ble åpnet for nasjonale språk ved gudstjenesten istedenfor kun latin. Videre åpnet man for en nær økumenisk holdning ovenfor andre kristne kirkesamfunn. Og biskopenes stilling ble også noe styrket ovenfor paven. Mange konservative katolikker var kritiske til endringene som ble vedtatt, men den 7. desember 1965 ble konsilet høytidelig avsluttet. 

Før konsilet ble avsluttet ble pave Johannes XXII alvorlig kreftsyk og døde 3. juni 1963. Gjennom sin utpregede enkelhet, sin fromhet og sin menneskelige godhet fikk han tilnavnet "Johannes den Gode" der han innledet et nytt kapittel i pavehistorien som konsilpaven. Johannes XXIII ble saligkåret på Petersplassen den 3. september 2000 av pave Johannes Paul II og hans minnedag den 11. oktober er den dagen Andre Vatikankonsil ble åpnet i 1962.


Den hellige Johannes Paul II:

Den hellige pave Johannes Paul II (Foto: via)

Han var født 18. mai 1920 i Wadowice en liten by i sørvest for Kraków i Polen og het opprinnelig Karol Josef Wojtyla. Den 28. september 1978 døde pave Johannes Paul I uventet etter bare 33 dager på Peters Stol. 16. oktober 1978 ble Wojtyla valgt med en overveldende majoritet på 103 av 109 stemmer. Han hadde tenkt å kalle seg pave Stanislas, men gav etter for det folkelige kravet om at han skulle kalle seg Johannes Paul II etter sin forgjenger (det hadde kommet opp plakater over hele Roma med et krav om: "pave Johannes Paul II"). Med sine 58 år var han den yngste pave siden den 54-årige Pius IX ble valgt i 1846.

Med valget av kardinal Wojtyla til pave hadde Kirken fått et nytt tegn på sin universalitet, da den for første gang på 455 år valgte en ikke-italiensk pave. Den nye paven lovte uten reservasjoner å fremme oppfyllelsen av Andre Vatikankonsils bestemmelser. Men det så ut som Johannes Paul IIs pontifikat skulle være over før det var begynt. Fordi før den ukentlige generalaudiensen på Petersplassen 13. mai 1981 gikk paven som han pleide rundt blandt folket på Petersplassen, da løsnet tyrkeren Mehmet Ali Agca flere skudd mot paven, og paven ble hardt såret. Johannes Paul overlevde og et drøyt halvår senere var han tilbake i Vatikanet igjen, selv om hans helse aldri ble den samme igjen. Etter attentatet ble det konstruert en Papamobil med høye skjermer av skuddsikkert glass, noe som gjorde at han fikk begrenset kontakt med folkemassen på Petersplassen.

En polsk nonne holder et portrett av pave Johannes Paul II på Petersplassen
(Foto via)

Med pave Johannes Paul II kom en tilbakevending til tradisjonell teologi og fromhet. Dette viste seg snart i fordømmelsen av læren til progressive teologer som Hans Küng og Edward Schillebeeckx og avvisningen av den latinamerikanske frigjøringsteologien og dens forkjempere. Mens hans konservative holdninger i politikk, teologi og etikk skuffet de progressive, mente andre at han gjenskapte Kirkens sans for ledelse. De "konservative" applauderte for hans gjenopprettelse av orden og katolsk identitet, og mente at det var forvirring og holdningsløshet under forgjengeren Paul VI. De "liberale" derimot mente at paven gjenskapte det monarkiske pavedømmet og underminerte biskopenes kollegialitet som ble erklært av Andre Vatikankonsil. Paven prioriterte reisevirksomhet og kontakt med omverden fremfor å styre kurien. Han besøkte 100 land mer enn noen av sine forgjengere, og er den eneste pave som har besøkt Norge. 

Paven led av Parkinsons sykdom de ti siste årene av sitt liv og han døde 2. april 2005, 84 år gammel. Dette utløste den største pilegrimsferd i kristendommens historie da ca fem millioner mennesker kom til Roma mellom dødsfallet og begravelsen. Den 1. mai 2011 ble pave Johannes Paul II saligkåret på Petersplassen av pave Benedikt XVI og hans minnedag er 22. oktober.

Pave emeritus Benedikt XVI er også tilstede på Petersplassen (Foto: via)