Tiramisus vandringer langs via Francigena
 |
| Val d'Orcia (Foto: Marianne/Mitt Roma) |
Vi gikk litt over åtte mil fra San Gimignano – Quartaia – Monteriggione – Siena og i Val d'Orcia fra Buonconvento – San Quirico – Bagno Vignoni. Vi bodde to netter i hver av byene San Gimignano, Siena og San Quirico og hadde fordelen av at bagasjen ble fraktet mellom stedene. En veldig behagelig måte å vandre på!
 |
| San Gimignano (foto:Marianne/Mitt Roma) |
Toscana viste seg fra sin beste vårside, med fint vær, grønne vinmarker, blomsterenger, blomstrende syriner, roser og valmuer. Hit innvandret etruskerne rundt 900 f.Kr fra Hellas og Lilleasia lokket av rike mineralforekomster. De slo seg ned i et område de kalte Etruria (latin: tusci), som er dagens Toscana, Lazio og Umbria.
 |
| San Quirico (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
 |
| Vinmarker i Montalcino der Brunellovinen lages(Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Via
Francigena - frankernes vei eller veien igjennom Frankrike - førte en gang fra
Canterbury i England, gjennom Frankrike, Sveits og over Alpene til Italia og Roma. Videre gikk den sydover mot Bari og Brindisi og derfra tok pilegimene båt videre til Jerusalem. Denne
veien var med sine mange forgreninger en av middelalderens viktigste pilegrimsruter fra Nord-Europa til Roma, men ikke den eneste! For eksempel, pilegrimer som kom fra Spania og Syd-Frankrike
ville ha krysset Alpene lenger syd og pilegrimer fra Tyskland ville ha krysset
Alpene lenger nord. Andre kom fra Venezia og gikk over Posletta. Når vi snakker
om via Fracigena kan vi trykt bruke det litt ”slitte” uttrykket: Omnes
viae Romam perducunt – alle veier fører til Rom!
 |
| Kart over dagens via Francigena (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
I
moderne tid ble den delen av ruten som gikk gjennom Italia - via Romea - som via Francigena også ble kalt, kartlagt så sent som i 1985 av den italienske antropologen Giovanni Caselli. I 2007 bevilget den
italienske regjeringen midler til et prosjekt som tar sikte på å oppgradere og
merke hele den italienske strekningen av via Francigena. Slik at dagens rute er skiltet med den karakteristiske munken med pilegrimsstaven.
 |
| Et av mange typer skilt langs via Francigena (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Det
er derimot stor uenighet lokalt om hvilke traseer dagens via Francigena skal
følge. Den gamle pilegrimsruten fulgte den retteste og enkleste veien, noen
ganger langs gamle romerveier andre ganger ikke. Naturlig nok overtok nye veier
disse ledene, og i dag er disse både trafikkerte og asfalterte. I dag står valget
mellom disse trafikkerte veiene eller andre naturskjønne stier. Problemet er at
ofte blir stiene til lange omveier som passer best for ”dags-gåere” uten sekk. Dette har medført mange
alternativer, slik at flere steder er det ikke helt lett å orientere seg. Dermed bør en ha med seg en kjentmann eller kvinne. Vår turleder Kjell Helle-Olsen som har vært daglig leder for Stavanger Turistforening i en årrekke, har gått langs via Francigena flere ganger før, og han hadde ingen problemer med å finne frem!
 |
| På vandring (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
 |
| På vandring (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
I 2012 var det 2500 registrerte som gikk, red eller
syklet via Francigena. For å kvalifisere til et Testemonium eller et pilegrimssertifikat, må man ha gått minst 151 km eller
syklet 375 km. Sammenliknet med pilegrimsleden Santiago de Compostela, gikk hele
183.360 pilegrimer dit samme år.
 |
| Bagno Vignoni (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
 |
| Bassenget i Bagno Vignoni der kildevannet holder 52 plussgrader (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Kilder:
Via Francigena. I pilegrimsspor gjennom Italia, fra 2015 av Lise Foss.
The paths of the Via Francigena in the Siena region, red. Marta De Lucca
Pilegrimskontoret St. Jakob i Huitfeldtsgt. 11, i Oslo. www.pilegrim.no
