Mitt Romas julekalender
Andre desember
Da Julius Caesar ble dolket til døde av sine egne senatorer på vei inn i Curia Pompeia den 15. mars i 44 f.Kr, var den sykelige og alminnelige Gaius Octavius Thurinus, kalt Octavian, bare19 år gammel. Han var sønn av en lite bemerkelsesverdig "ny mann" fra Velletri, men gjennom moren Atia var Gaius Octavius grandnevø av Julius Caesar.
Hvem var så denne mannen som tilslutt greide å samlet all makt på en hånd og bli romerrikets første keiser?
Biografen Suetonius beskrev hans ytre framtoning som:
" Han hadde klare lyse øyne, hans tenner sto fra hverandre og var dårlig vedlikeholdt; hans hår var noe krøllete og tenderte til blondt; hans øyebryn møttes. Hans ører var av moderat størrelse, og hans nese stakk fram noe på toppen og bøyde seg deretter noe innover; hans hudfarge var mellom mørk og lys. Han var kort av vekst."
Da nyheten om mordet på Caesar nådde den unge Octavian, som var stasjonert på Balkan sammen med en hær på vei til Partia, seilte han straks til Brundisium, dagens Brindisi. Der fikk han høre innholdet i Caesars testamente om at han var blitt formelt adoptert og gjort til Caesars hovedarving. Han tok da navnet Gaius Julius Caesar Octavianus, og signaliserte dermed at han ville fylle sin adoptivfars plass i forhold til rettigheter og forpliktelser. Adoptivfarens gamle soldater, veteranene flokket seg rundt ham, med Caesar myrdet var deres beste sjanse å slutte opp om etterfølgeren. Veteranene forventet belønning i form av jord eller penger når de dimitterte og for å kunne betale de krevde Octavius en andel av de midler som var tildelt for den påtenkte krigen mot Partia i Midtøsten. Ved å fremheve at han var Caesars arving skaffet han seg støtte både blandt veteranlegionærene og hos soldatene som skulle krige i Partia. Med en hær på 3000 lojale soldater, med lønn på 500 denarii hver, marsjerte han mot Roma for å kreve sin arv.
Augustus egen fremstilling av dette er som følger:
"Nitten år gammel samlede jeg på eget initiativ og for egne midler en hær, med hvilken jeg befriede staten, der var undertrykt af et klikevælde. Som følge heraf indvalgte senatet mig med hædrende beslutninger som medlem under Gaius Pansas og Aulus Hirtius' konsulat med ret til at stemme i konsulatgruppen og det tillagde mig kommandomyndighed. Det pålagde mig som proprætor sammen med konsulerne at drage omsorg for statens sikkerhed. Da begge konsuler imidlertid samme år faldt i krig, valgte folket mig til konsul samt triumvir med den opgave at ordne statens forhold."
(fra Res Gestae Divi Augusti kapittel 1, oversatt til dansk av Randi Thomsen)
Da Julius Caesar ble dolket til døde av sine egne senatorer på vei inn i Curia Pompeia den 15. mars i 44 f.Kr, var den sykelige og alminnelige Gaius Octavius Thurinus, kalt Octavian, bare19 år gammel. Han var sønn av en lite bemerkelsesverdig "ny mann" fra Velletri, men gjennom moren Atia var Gaius Octavius grandnevø av Julius Caesar.
 |
| Den unge Gaius Octavius (Foto:via) |
Hvem var så denne mannen som tilslutt greide å samlet all makt på en hånd og bli romerrikets første keiser?
Biografen Suetonius beskrev hans ytre framtoning som:
" Han hadde klare lyse øyne, hans tenner sto fra hverandre og var dårlig vedlikeholdt; hans hår var noe krøllete og tenderte til blondt; hans øyebryn møttes. Hans ører var av moderat størrelse, og hans nese stakk fram noe på toppen og bøyde seg deretter noe innover; hans hudfarge var mellom mørk og lys. Han var kort av vekst."
 |
| Curia Pompeia, ruinene finnes langs gjerdet på vest-siden av dagens Largo Torre d Argentina (Foto: via) |
 |
| Largo Torre di Argentina (Foto: Marianne/Mitt Roma) |
Da nyheten om mordet på Caesar nådde den unge Octavian, som var stasjonert på Balkan sammen med en hær på vei til Partia, seilte han straks til Brundisium, dagens Brindisi. Der fikk han høre innholdet i Caesars testamente om at han var blitt formelt adoptert og gjort til Caesars hovedarving. Han tok da navnet Gaius Julius Caesar Octavianus, og signaliserte dermed at han ville fylle sin adoptivfars plass i forhold til rettigheter og forpliktelser. Adoptivfarens gamle soldater, veteranene flokket seg rundt ham, med Caesar myrdet var deres beste sjanse å slutte opp om etterfølgeren. Veteranene forventet belønning i form av jord eller penger når de dimitterte og for å kunne betale de krevde Octavius en andel av de midler som var tildelt for den påtenkte krigen mot Partia i Midtøsten. Ved å fremheve at han var Caesars arving skaffet han seg støtte både blandt veteranlegionærene og hos soldatene som skulle krige i Partia. Med en hær på 3000 lojale soldater, med lønn på 500 denarii hver, marsjerte han mot Roma for å kreve sin arv.
 |
| Den unge Gaius Octavianus (Foto: via) |
Augustus egen fremstilling av dette er som følger:
"Nitten år gammel samlede jeg på eget initiativ og for egne midler en hær, med hvilken jeg befriede staten, der var undertrykt af et klikevælde. Som følge heraf indvalgte senatet mig med hædrende beslutninger som medlem under Gaius Pansas og Aulus Hirtius' konsulat med ret til at stemme i konsulatgruppen og det tillagde mig kommandomyndighed. Det pålagde mig som proprætor sammen med konsulerne at drage omsorg for statens sikkerhed. Da begge konsuler imidlertid samme år faldt i krig, valgte folket mig til konsul samt triumvir med den opgave at ordne statens forhold."
(fra Res Gestae Divi Augusti kapittel 1, oversatt til dansk av Randi Thomsen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar