Tiramisu på Sicilia - del 2.

Fra Trapani går det hydrofoil ut til Favignana (tar ca. 20 minutter). Navnet kommer fra fønvinden kalt favonio. Øya blir også kalt sommerfugløya - la Farfalla - fordi den ser ut som en usymmetrisk sommerfugl. Favignana er den største av de tre Egadiøyene på Sicilias vestkyst. Marettimo ligger lengst i vest, og har fjell og bratte, ulendte klipper og Levanzo har dype grotter med forhistoriske hulemalerier. På Favignanas vest side er det høye fjell, mens i øst er det flatt. Vi kjøpte med oss lunsj, leide sykler og syklet på øde veier langs sjøen, gjennom blomsterenger og små husklynger med steingjerder. Kart over Favignana her

Vårblomster på Favignana (Foto: Marianne/mitt Roma)

Mange steder finnes det spor av øyas eldgamle steinhoggerindustri, som var en av Favignanas viktigste inntektskilder. Dette har satt sitt tydelige preg på øya med rektangulære kløfter og enorme sprekker som kan sees overalt. Da ny kostbar teknologi og transport ble for dyr, fikk denne innbringende næringsveien en brå slutt på 1950-tallet. Sårene i naturen er noen steder mer eller mindre grodd til med blomster og gress, andre steder fasineres vi av de enorme forlatte anleggene. Heldigvis er kombinasjonen av store blomsterenger og blått hav det som gjør sterkest inntrykk.  

Rester av Favignanas steinhoggerindustri (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Reisejournalist Lise Foss skriver om Favignana i boken "Sicilia, Til fots på historiske stier":

"Favignana - en øy i sola - en øy for alle sanser. Du blir overveldet av lyder, bilder, smaker og dufter, kjente og ukjente. Vill fennikel, timian, tang, ramsalt hav. Smaken av blodfersk fisk, av skalldyr i alle varianter. Måkeskrik og bølgeskvulp. Langsom motordunking fra fiskebåter. Og synet av blomster. Blomster i alle kriker og kroker. Tepper av blomster. Gule, lilla, rosa, purpur, hvite og blå." (Lise Foss s. 89)

Fisk til salgs på havnen i Favignana by (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Favignana er også kjent for sin årlige tunfiskfangst med tradisjoner tilbake til arabiske innvandrere. En spektakulær begivenhet som tiltrekker mange turister hvert år. Begivenheten foregår i mai og begynnelsen av juni og kalles La Mattanza, som betyr massakren. Store stimer med tunfisk, søker hvert år til disse farvannene for å gyte (det er litt uklart hvor store disse stimene er i dag, etter år med overfiske fra moderne fiskebåter). På Favignana drives fangstmetodene etter nedarvete ritualer der fisken fanges i digre garn som senkes i havet i et sinnrikt system som tilslutt fører fisken inn mot land. Garnet lengst inn mot land blir trukket opp til overflaten med ren håndkraft. Sterke menn fanger fisken en og en med spesialhakker og muskelkraft. Fiskerne blir oppildnet av eldgamle sanger, mens de trekker de tunge garnene opp til overflaten.

Fiskere på havnen i Favignana by (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Vi syklet til bukten Cala Rossa ("den røde bukt"), kjent som farvannene der romerne vant et blodig sjøslag over kartagerne i 241 f.Kr og med det endte Den første punerkrig. Kanskje var det etter dette slaget at romerne forandret det litt defensive navnet på Middelhavet fra - Mare Magnum -  som betyr "storhavet", til det langt mer offensive - Mare Nostrum - som betyr "vårt hav". Sicilia ble etter dette romernes første oversjøiske provins og i løpet av bare femti år oppnådde romerne et totalt herredømme i nesten hele Middelhavet. Denne bragden ble så fullstendig at i 167 f.Kr. kunne senatet i Roma avskaffe direkte skatter i hele fastlands-Italia og erstatte dem med rikdommene som republikken fikk i inntekter fra de nyopprettede provinsene i Middelhavet. I dag, heldigvis, er vannet i Cala Rossa turkisblått og krystallklart og vi hoppet i havet...... 

Cala Rossa (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Neste dag kjørte vi til Lo Zingaro, som er Sicilias første naturreservat og ble opprettet i 1981. Det ble store protester da Sicilias regionale turistmyndigheter ønsket å bygge en bilvei gjennom området. Myndighetene ønsket å tiltrekke flere turister hit og knytte turistbyene sammen (det er langt å kjøre rundt fjellene). Veiplanene provoserte så mange at 18. mai 1980 deltok det mer enn 6000 mennesker i en protestmarsj mot prosjektet. Protestene fikk også mye oppmerksomhet fra medier over hele Europa, tilslutt endte det med at turistmyndighetene måtte gjøre retrett og Sicilias første naturreservat var et faktum. I dag er dette en velorganisert naturpark (frivillige pensjonister rydder og steller stiene), der stiene strekker seg på kryss og tvers langs den 7 kilometer uberørte kystlinjen, Golfo di Castellamare. 

Lo Zingaro (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Her er det bratte klipper, små bukter, rik fauna og nydelig natur. Hovedstien følger kystlinjen høyt over havet med fantastisk utsikt. I nord ligger badebyen San Vito lo Capo, en liten hvitvasket by fra 1700-tallet. I sør ligger vakre Scopello et lite tettsted med en flere hundre år gammel baglio sentralt i midten (et gårdstun der flere familier bygde sine boliger og uthus sammen mot et indre gårdsrom som beskyttelse mot inntrengere). Fra et bakeri i en sidegate selges verdens beste pane cunzato, som kan spises under det store fikentreet over gaten. Det finnes mange stier og valgmuligheter i lo Zingaro og vi valgte å gå den syv kilometer lange stien fra nord til sør langs lo Zingaros sjøside. Underveis var det muligheter for å gå inn i små hytter, grotter og museer, vi stoppet for å bade og hadde med oss vin, vann og pane cunzato, herlig!

La Terazza i Scopello (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Bratte stier i naturreservatet Lo Zingaro (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Den siste dagen kjørte vi opp på fjellet normannerne kalte for Monte San Giuliano, til byen Erice eller Eryx 750 m.o.h. rett opp fra kystbyen Trapani. Navnet har byen etter elymernes mytiske hersker, kong Eryx, som var sønn av kjærlighetsgudinnen Afrodite. Elymerne slo seg ned på Sicilia rundt 1200-tallet f.Kr og skal ifølge legender være etterkommere av trojanske flyktninger etter krigen i Troja. De etablerte seg her i området, men både fønikere, kartagere, grekere og romere inntok også Eryx etter tur. De bygget et tempel til ære for sin felles kjærlighetsgudinne Astarte (fønikisk), Afrodite (gresk) og Venus (romersk). Også bysantinere, arabere og normannere inntok byen. Normannerne bygget borgen Castello de Venere over kultstedet der Venus-tempelet lå, i dag er borgen et museum.

Normannerborgen Castello di Venere (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Middelalderbyen Erice ligger ofte innhyllet i tåke, men vi var heldige, ingen tåke denne dagen! Vi vandret rundt i de brosteinsbelagte middelalderske trange gatene med hyggelige plasser, små kirker og dekorerte steinfasader. 

Fasade i Erice (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Byens hovedkirke, Chiesa Matrice, er dedikert til Jomfru Maria. Den ble bygget i 1314 og har en nydelig fasade med et rosevindu. Kirken med klokketårn ligger veden av byportene, Porta di Trapani, bygget av normannerne som også bygget byens forsvarsmurer. Murene står på store steinblokker som dateres tilbake til perioden da fønikerne kom hit på 700-tallet f.Kr. 

Chiesa Matrice fra 1314 (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Byen bærer preg av masseturisme med boder og butikker kun for tilreisende, men det finnes flere hyggelige kafeer og bakerier litt lenger opp i byen. Erices spesialitet er marsipankaker. Her fristes det med forseggjorte kaker i alle varianter, jeg kjøpte en Genovesi Ericini con crema limone, som var varm, rett fra ovnen, himmelsk! Vi var så heldige å besøke byen på en tid med lite turister, dermed hadde vi byen nesten helt for oss selv!
  

Erices brosteinsbelagte trange gater (Foto: Marianne/Mitt Roma)

Det mest imponerende var Erices beliggenhet og fantastiske utsikt! 

Utsikt mot vest og Trapani (Foto: Marianne/Mitt Roma) 

Vår uke på Sicilia gikk veldig fort med mye god mat og vakker natur og mange flotte opplevelser sammen med en entusiastisk og sporty gjeng. Vi i Tiramisu takker dere alle for hyggelig samvær og mange flotte tilbakemeldinger! Hvis noen har lyst til å nyte våren på Sicilia sammen med oss, planlegger vi en ny tur til vest-Sicilia, våren 2015!