Diokletians termer
Diokletians termer (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
I 25 f. Kr. bygget Augustus’ general og svigersønn
Marcus Agrippa det første av de store offentlige badeanleggene i Roma. Andre
keisere fulgte opp, minst syv slike store anlegg ble bygget i keisertiden. Le Terme di Diocleziano (thermae er latin og fra gresk thermos – varmt bad) ligger på baksiden av Piazza della Repubblica og kirken Santa Maria degli Angeli e dei Martiri (designet av Michelangelo på
midten av 1500-tallet) rett i nærheten av togstasjonen Termini. I dag huser
anlegget samlingene til Museo Nazionale Romano, med antikke
statuer, steler, søyler, sarkofager m.m. plassert rundt i dette storslagne
ruinområdet. Her er det også en stor hage med antikke skulpturer, fontener og et stort klosteranlegg bygget etter
tegninger av Michelangelo.
Michelangelos kloster (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Terme di Diocleziano var det største som
noensinne ble oppført i Roma, her kunne det være hele 3000 mennesker samtidig.
Anlegget utgjorde et rektangulært område som var omtrent 380 x 370 meter, det
dekket dermed et betydelig større område enn dagens museum. Den sentrale
bygningen i termene var alene 250 ganger 180 meter.
Massive vegger i Diokletians termer (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Tomten ble antakelig kjøpt av Diokletians
medkeiser Maximianus, da han besøkte Roma i 298. Han styrte den vestlige delen av romerriket, under keiser Diokletian, som kontrolerte den østre delen av romerriket. Keiser Diokletian var
antakelig aldri i Roma, men han satte sitt preg på byen ved å igangsette store
byggeprosjekter, et stort badeanlegg var velegnet i propagandaøyemed, og
allerede i 306 ble dette imponerende badet åpnet.
I keisertiden var det gratis å komme inn, antakelig et strategisk trekk for å holde massene fornøyde. I slike offentlige badeanlegg foregikk det mer enn bare bading, anleggene rommet også en vrimmel av fritidsaktiviteter. Et slags samfunnshus, der man kunne diskutere forretninger og politikk eller utveksle sladder. Her var det også gymnastikksaler – palaestra – hvor man kunne trene, bibliotek hvor man kunne lese og skrive, og matboder der man kunne sitte ned og spise. I den store overdådige hagen kunne man spasere og se på skulpturer.
Krater-fontenen ved inngangen til Diokletians termer (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Når en gjest var klar til å bade, gjerne etter en
intens treningsøkt, gikk han til – tepidarium – et lett oppvarmet rom hvor han kunne slappe
av og forberede kroppen på de varme badene. Dette rommet var det største og det var ofte rikt utsmykket. Deretter fortsatte han til –
caldarium – hvor det var varmere, og her
ble kroppen dynket med forskjellige oljer. Disse oljene ble brukt som
rengjøringsmiddel, fordi såpe fantes ikke.
Et metallredskap, en – strigil – ble brukt til å skrape vekk olje og skitt.
Dette var ingen enkel prosess, ofte brukte man slaver til å gjøre jobben. Etter
oljebehandlingen gikk den badende ut i et varmt basseng – caldarium – før han fortsatte til det kjøligere –
frigidarium – et kaldtvannsbasseng.
Etter å ha fullført denne badeprosessen kunne den badende ta en runde til eller avslutte med en
svømmetur i det store utendørs svømmebassenget - natatio - eller ta en massasje på spa-avdelingen!
Badeanleggene måtte ha store mengder vann for å fungere. Vanligvis trengte man egne eller forlengede akvedukter til dette. Når vannet nådde frem til badeanlegget, måtte hvert rom varmes opp til riktig temperatur. Dette ble gjort ved hjelp av romernes enestående oppvarmingssystem – hypokaustum –. Badets marmorgulv hvilte på et system av pilarer, slik at varmluften fra de mange underjordiske ovnene kunne sirkulere i kanalene under gulvet og i veggene. Et stort antall slaver holdt ilden i ovnene ved like! Med dette systemet kunne romerne varme opp enorme arealer med gulv, bassenger, dampbad og badstuer. Et liknende system ble også brukt til å varme opp de romerske villaene, men da med langt mindre ovner.
I likhet med Caracallas termer var Diokletians termer i bruk frem til krigene mot barbarene på slutten av 400- og begynnelsen av 500-tallet. Etter gjentatte angrep av goterne ble akveduktene som forsynte byen og badene med vann ødelagt som et ledd i strategien for å innta Roma. I løpet av middelalderen forfalt anleggene helt og det meste av verdi ble plyndret og gjenbrukt i andre byggeprosjekter. I 1565 ble det oppført et kloster etter tegninger av Michelangelo i ruinene og dette forhindret ytterligere ødeleggelser og grunnleggelsen av Museo Nazionale Romano allerede i 1889 hadde samme virkning.
Diokletians termer (Foto:Marianne/Mitt Roma) |
Praktiske opplysninger
Terme di Diocleziano
Åpningstider: alle dager untatt mandag 9.00-19.30,
men siste inngang 18.30.
Pris: 7€,
NB: Da får du også adgang til Palazzo Massimo, Palazzo Altemps og Crypta Balbi, biletten varer i tre dager!!
Adresse: Via Enrico de Nicola 79, kart her
Webadresse: her
Åpningstider: alle dager untatt mandag 9.00-19.30,
men siste inngang 18.30.
Pris: 7€,
NB: Da får du også adgang til Palazzo Massimo, Palazzo Altemps og Crypta Balbi, biletten varer i tre dager!!
Adresse: Via Enrico de Nicola 79, kart her
Webadresse: her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar