Mitt Romas Julekalender

Tiende desember

Det gamle fangehullet Tullianum ligger under krypten i kirken San Guiseppe dei Falegnami. Fengselet er blitt omgjort til et kapell, som nå kalles St. Pietro in Carcere, fordi apostelen Peter skal ha vært fange her. Fangehullet Tullianum omtales av historikere som antikkens beryktete statsfengsel. Fengselet ble bygget av kong Servius Tullius i det femte århundre f.Kr og derav navnet Tullianum. Navnet Mamertinum – det mamertinske fengsel – ble tatt i brukt i middelalderen. 

Dagens mamertinske fengsel (Foto:via)

Opprinnelig var det en gammel vannkilde med cisterne her. Fengselet ble bygd inn i et av steinbruddene i kapitolklippen som vendte ut mot Forum, trolig fra tiden etter gallernes invasjon i 387 f.Kr. Den myke vulkanske jorden var lett å grave ut, men da man senere begynte å bygge i murstein og hardere steinarter, ble slike gamle brudd brukt til andre formål, som her. En gang i løpet av republikansk tid ble den gamle cisternen omgjort til fangehull for viktige fiender av staten. Fanger som var dømt til døden og som ventet på at straffen skulle gjennomføres, ble fraktet hit.

Fangehullet Tullianum med en åpning i taket hvor de dødsdømte ble firt ned (Foto:via)

Fengselet hadde to etasjer, det øverste rommet var en slags varetektcelle. I antikken var det ikke fengselstraffer, man satt i forvaring inntil saken kom opp for domstolene, eller i påvente av henrettelse. Det nederste rommet var selve Tullianum – dødscellen – men trappen som fører ned dit i dag, er av moderne dato. Før var det bare én vei ned, gjennom hullet i taket, som hadde en diameter på 7 meter. Her ble fangene firt eller kastet ned, i et rom uten vinduer, ingen ventilasjon, men lyden av vann kan ennå høres.

I dette rommet finnes en lang periode av romersk historie, fra tidlig republikk til sen-republikk, til tidlig keisertid og til kristenforfølgelse. Dermed er dette et sted som illustrerer skjebnen til dem som var modige nok til å komme på kant med systemet. Over den tidligere nedgangen kan vi se to tavler på hver side av trappen – som navngir de fanger som har endt sine dager her, enten ved utsulting eller ved strangulering (kvelning) eller halshugging. Listene er lange, og vi finner hedninger og kristne om hverandre. Henrettelsesmåten er spesifisert sammen med årstallet.

Noen eksempler: I 290 f.Kr ble samnittenes konge Pontius halshugget og det samme skjedde med kong Aristbulus i 61. f.Kr. Catalina ble strangulert som følge av Ciceros avsløringer om hans sammensvergelse, 5. desember i 63 f.Kr. Gallerkongen Vercingetorix satt her før han ble henrettet i 49 f.Kr etter å ha måttet delta i Caesars triumftog etter seieren over Gallerne.

Dagens kapell i Tullianum (Foto:via)

Fangehullet er i dag omgjort til et kapell med alter, bilder og gjenstander som forbindes med apostlene og martyrene Peter og Paulus. Navnene deres står også på listen over inngangen, de skal ha vært her i åtte-ni måneder. Det er tydelige tegn på at man har trodd at Peter har vært her, for eksempel til venstre for alteret, står en del av den søylen han angivelig var lenket til i fengselet. I legende-stoffet om Peter får vi vite at Peter slår vann av klippen – lik Moses – og døper sine to fangevoktere: Processus og Martianus. Relieffet over alteret viser denne dåpsscenen. 

Det som er sikkert er at Tullianum ble et svært populært valfartssted i kristen tid, og ble dermed et Roma sacra et hellig sted for pilegrimer. Men, hvis apostelen Peter døde martyrdøden i Roma var det ikke noen grunn til å plassere ham her, han var ikke fiende av staten på samme måte som de andre som har fått navnet sitt på veggen her!