Mitt Romas Julekalender

Trettende desember

I dag åpnes San Giovanni in Laterano og San Paolo fuori le mura sine hellige dører for å feire Barmhjertighetens år, som begynte 8. desember. Skikken med Den hellige dør startet i Laterankirken i 1425 og har senere også flyttet seg til de tre andre romerske patriarkbasilikaene i Roma. I Laterankirkens gotisk alterbaldakin, bygget av Giovanni di Stefano i 1367 over høyalteret, står to relikvarier med det som skal være hodeskallene til Peter og Paulus. I selve alteret skal det også være en del av trebordet som det sies at Peter feiret nattverden ved da han bodde i hjemmet til senator Pudens. Med andre ord en viktig kirke i historien om Peters virke i Roma.

Alterbaldakinen med relikviene av Peter og Paulus' hodeskaller (Foto:via)

Laterankirken er bispedømme Romas katedral, og dermed pave Frans’ sete og den katolske kirkes fremste katedral. Paven er biskop av Roma, dermed har San Giovanni in Laterano formelt sett en høyere posisjon enn Peterskirken. I nesten tusen år bodde pavene her i Lateranpalasset rett ved siden av kirken, helt frem til de måtte flytte til Avignon. Da paven kom tilbake i 1377 ble etter hvert Vatikanet pavenes bosted. Laterankirken er ansett som kristendommens moderkirke. Over inngangen står det:

Sacrosancta laterannis omnium urbis et orbis Ecclesiarum Mater et Caput som betyr: ”Den allerhelligste Laterankirken, mor og hode til alle kirker i byen og verden”. 

En gang tilhørte området den rike adelsmannen Plautius Laterano. Under keiser Septimus Severus ble det bygget en leir over senatorens gamle privathus for den keiserlige livvakt. Senere overtok keiser Konstantin området og påbegynte Laterankirken i 313 etter at han utstedte ediket som anerkjente religionsfrihet og sidestilte kristendommen med de andre religionene i hele det romerske riket.

Laterankirken ble plassert på en liten høyde i komfortabel distanse fra den hedenske bykjernen. Opprinnelig ble bygget viet Frelseren – Sant Salvator, fordi han hadde gitt Konstantin seier over fienden (les her, et tidligere blogginnlegg om Konstantins seier). Først i middelalderen ble kirken viet til de to store helgener Johannes Døperen og evangelisten Johannes. Deres hodeskaller skal også være blant relikviene under alteret.