Mitt Romas Julekalender

Sekstende desember

Langs alle hovedveiene ut av Roma sto minnesteinene og gravene tett i tett i keisertiden, fordi etter romersk lov var det forbudt å ha gravplasser innenfor bymuren. Etter hvert ble også store og små katakombeanlegg påbegynt utenfor bymuren. Det myke vulkanske fjelllandskapet rett utenfor byen egnet seg godt til å grave ut gravkammere der de døde ble lagt i nisjer.

Ved en tilfeldighet ble Romas katakomber gjenoppdaget i 1557. Da en arbeider skulle grave ut grunnen til en ny bygning utenfor Roma sentrum, falt han ned i en katakombe. Det viste seg at her var det hundrevis av kilometer med underjordiske graver i flere lag under bakken. Og resultatet ble at et vell av kunnskap om martyrtiden plutselig ble tilgjengelig! 

Over 40 forskjellige katakomber er funnet til nå og alle ligger 7-12 meter under bakkenivået. Den eldste katakomben, San Sebastian, har sitt navn fra soldatmartyren som ble dømt til døden under kristenforfølgelsen i 303-305. Dette var den første underjordiske gravplassen som ble kalt ad catacumbas. Navnet kommer fra gresk, kata kumbas, som betyr ”ved dal-søkket”. Dette er den eneste katakomben som alltid har vært kjent og besøkt. Men det var først på 1700-tallet begrepet katakombe ble brukt som navn på en underjordisk kristen gravplass.

San Sebastiano katakomben (Foto:via)

Døde romere flest ble brent i romertiden, og man plasserte urnene sammen i små hus ved hovedveiene utenfor bymuren. Her samlet slekten seg på de avdødes fødselsdager. Etter kristendommens utbredelse på 300-tallet ble gravlegging det vanligste. Antakelig fordi de kristne trodde på legemets oppstandelse og kanskje var gravleggingen en etterlikning av Jesu egen begravelse. Man hadde jo historiene om oppvekkingen av Lasarus og påskemorgen, som hintet om at døden ikke var helt endelig, men mer en midlertidig tilstand inntil oppstandelsens dag for den som var troende.

Vanligst er den form for grav som kalles loculus, en enkel rektangulær åpning i den vulkanske fjellveggen med rom for ett legeme som her i San Sebastian katakomben (Foto:via)

Ved San Sebastian katakomben ved via Appia Antica har det også vært hedenske gravplasser fra republikkens dager. Det er også funnet tre godt bevarte hedenske gravkamre fra keiser Hadrians tid her. Mausoleene rommer både urner og graver og er rikt utsmykket. Fra 200-tallet var det en kristen landeier her og dermed tillot han de kristne også å grave ut sine ganger og gravkammere under jorden på eiendommen. San Sebastian katakomben er bygget i fire etasjer og det kan ha vært minst 100.000 mennesker begravd her. De fleste i familiegraver som hver tok 12 personer. De lå over hverandre i høyden, innhyllet i klede bestrødd med kalk. 

Graffiti fra San Sebastian katakomben der det står "Peter og Paulus, be for oss" (Foto:via)

På veien opp fra katakomben og under kirken viet til San Sebastian er det et eget rom til ære for apostlene Peter og Paulus, Triclia-rommet. Det var reservert for begravelsesbanketter til ære for apostlene Peter og Paulus. Her er det rester av rødmalte dekorasjoner og billedfragmenter. På veggene er det over hundre graffitipåskrifter hvor man påkaller apostlene. En av dem er fra 260. Troende kom hit for å minnes og ære martyrene og for å be om deres forbønn og beskyttelse. Ifølge tradisjonen skal apostlenes jordiske levninger ha blitt flyttet hit under en av periodene da de kristne ble forfulgt. Og de ble oppbevart her i mer enn 40 år, inntil de antakelig ble flyttet tilbake til sine opprinnelige gravsteder omtrent samtidig med byggingen av Paulus- og Peterskirken. I første halvdel av 300-tallet ble hele triclia-området og bygningene rundt, dekket med tre meter jord og over dette beordret keiser Konstantin at det skulle bygges en kirke.