onsdag 2. desember 2015

Mitt Romas Julekalender

Andre desember

Peter, som opprinnelig het Simon Bar-Jona (sønn av Jonas) ble født omkring Jesu fødsel i Betsaida (som betyr fiskerens hjem). Da Jesus traff ham bodde han i byen Kapernaum på nordsiden av Genesaretsjøen, (innsjøen ligger ca. 200 meter under havoverflaten, og på grunn av sin lave høyde i riftdalen og at den er omkranset av høydedrag, har innsjøen en tendens til å bli rammet av plutselige og voldsomme stormer). Her var Peter fisker sammen med faren og broren Andreas. Han skal ha vært gift, for det står at Jesus helbredet hans svigermor (Matt. 8:14-15). Selv om Peter er kirkens mytiske far er det ingen entydig helt som presenteres i evangeliene, mest av alt huskes han for sine svik da det røynet på som mest. Peter viser ofte sine høyst menneskelige og svake sider, og i Evangeliet etter Matteus fortelles det at da disiplene kom ut for en storm på Genesaretsjøen, kom Jesus dem i møte ved å gå på vannet. De ble redde, men Jesus ba Peter å komme for å møte ham:

”Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte ”Herre berg meg!” Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa ”Du lite troende – hvorfor tvilte du?” (Matt.14:29-31)

Navicella (Foto: via Pinterest)



Mosaikken som henger over hovedinngangen i portikoen i Peterskirken, (snu deg når du har gått inn hovedinngangen)  – Navicella – fra 1675, forteller om denne hendelsen. Opprinnelig hang Nacvicella (betyr lite skip) i atriumet til den gamle Peterskirken, men bare fragmenter er igjen av dette mesterverket, som Giotto fikk i oppdrag å lage i 1298 til det hellige året 1300. Mosaikken ble bestillt av kardinal Stefaneschi, han kan ses nede ved Jesu føtter helt til høyre i bildet. Under byggingen av den nye Peterskirken ble mosaikken flyttet så mange ganger at den måtte til slutt rekonstrueres. Men, budskapet har ikke endret seg: Her sammenliknes kirken med et skip, som konstant utsettes for stormer, men som ikke synker fordi den passes på av grunnleggeren Jesus, skipets kaptein Peter og alle etterfølgende paver!

tirsdag 1. desember 2015

Mitt Romas Julekalender

Første desember

Ingen oppholder seg lenge i Roma uten å støte på pavekirkens første leder, apostelen Peter. I nesten to tusen år har Peter blitt minnet i legender og kunst i katolikkenes hovedstad. Han preger Roma gjennom tusenvis av bilder, mosaikker, statuer og mer eller mindre sannsynlige legender.



St Peter på Petersplassen. Foto: Marianne Schibbye Bergesen

Ifølge tradisjonen drev Peter misjonsvirksomhet i Roma noen år, men kom i konflikt med venner av keiser Nero, ble arrestert, korsfestet og led martyrdøden en gang mellom år 64 og 67 e.Kr. Tradisjonen om Peter baserer seg på det som ble fortalt om ham i Det nye testamentet, både i evangeliene og i Apostelgjerningene. Dessuten bygger den på de såkalte Peters gjerninger fra 190-200 e.Kr og på senere legende stoff som for eksempel Legenda aurea fra 1200-tallet.

Peters nærvær i Roma i kraft av hans grav gjorde byen til et sentrum for kirken i vest. Helt fra begynnelsen av det andre århundre e.Kr har kristne kommet til Roma for å hedre apostelen, der han hviler tjue meter under dagens alter i Peterskirken. Men det var først i 1968 at pave Paul VI, etter 25-års arkeologiske og naturvitenskapelige utgravninger, kunne konstatere at innholdet i gravkammeret under alteret i Peterskirken var Peter: ”Her finnes ingen tvil. Den hellige Peters jordiske rester er blitt identifisert på en måte som Vi anser for overbevisende”, het det.
Vel det finnes tvil! Og helt konkret har det vært stor tvil om hvor Peter har ligget. Det som utløste denne pavelige  skråsikkerheten var arkeolog og ekspert i latinsk og gresk epigrafikk Margherita Guarduccis og hennes teori om at levningene av Peter ble på et tidspunkt flyttet til et marmorhull i den såkalte røde veggen under alteret, her ble det funnet en inskripsjon som Guarducci tydet som: Peter er her. Undersøkelser av knokkelrestene herfra viste at de stammer fra en mann mellom 60 og 70 år, altså den alderen man mener Peter hadde da han ble korsfestet.  
Men om Peter noen gang var i Roma, får vi nok aldri et historisk sikkert svar på. I Det nye testamentet står det heller ingenting om at Peter oppholdt seg i Roma. Uansett , Peter er jo i høyeste grad til stede overalt i Roma. Og tvilen om at hans jordiske rester ikke befinner seg der det påstås, hindrer jo ikke at - Peter i Roma - er et ypperlig tema for Mitt Romas julekalender!



Peterskirken. Foto: Marianne Schibbye Bergesen

torsdag 17. september 2015

Colosseum blir et levende kunstverk


Klokken åtte i kveld åpner utstillingen The Invincible Big Bacteria Project, et prosjekt der Colosseums yttervegger blir et glødende lysshow. Dette er et multimedia prosjekt laget av kunstneren Sabine Kacunko, som viser bakterier skrapt av fra Colosseums vegger, og lagt under et mikroskop. Ved hjelp av innovativ teknologi vil bakteriene gløde på arenaens vegger. 


The Invincible Big Bacteria Project (foto:via)

Colosseum har vært brukt til mange ting i sitt lange liv. Det ble bygget som verdens største amfiteater der keiserne underholdt massene med gladiatorkamper og ville dyr i 80 e.Kr. 50.000 skuelystne kunne Colosseum ta imot og åpningen ble feiret i 100 dager og 100 netter. Her ble det også holdt jaktfestivaler, og til og med sjøslag, for da ble arenaen fylt med vann. Men, Colosseum har også blitt plyndret for stein, blant annet da Peterskirken skulle bygges. Heldigvis for ettertiden ble restene av arenaen til slutt omgjort til et hellig sted for å hedre Kristus martyrium, og siden har den fått stå i fred.


The Invincible Big Bacteria Project (Foto: via)


Prosjektet kom i gang i forbindelse med UNESCOs Internasjonale ”lys-år” der de ønsket å sette fokus på lysets nøkkelrolle innen vitenskap og kultur. Utstillingen begynner i kveld kl 20.00 – 02.00, og varer tre kvelder på rad. Bakterieshowet vises på Colosseums ny-restaurerte nord-vest fasade, og det kan dermed ses fra Via Imperiale og Piazza Venezia. Dette må nok ses ”live”!    

torsdag 18. juni 2015

Roma er en av nordmenns topp 5 reisefavoritter


Reisebloggen Bravofly har skrevet et innlegg om "Nordmenns topp 5 reisefavoritter", fordi en ny reisestudie viser at nordmenn reiser i gjennomsnitt til utlandet tre ganger hvert år, gjerne på langhelger til Europas mest kjente storbyer. De fem byene London, Paris, New York, Roma og Barcelona står øverst på nordmenns favorittliste. Reisebloggen Bravofly har intervjuet Mitt Roma for å finne ut hva som gjør Roma så attraktiv :


"Vi ville finne ut hva som gjør disse byene så attraktive og har derfor pratet med to reiseglade bloggere som deler sine tanker og tips om byene som står deres hjerter nær. Maria Ebbestad, bak bloggen Reisetid, har reist verden rundt og deler her sine beste tips fra London, Paris, New York og Barcelona. Lokal input fra Roma har vi fått fra lommekjente Marianne Schibbye Bergesen, som driver bloggen Mitt Roma.

4.      ROMA

Roma

Hva skiller byen fra andre Europeiske storbyer?

– Nesten tre tusen års historie omgir deg hele tiden når du er i Roma, enten du er på et museum, i en kirke eller bare vandrer rundt i gatene. Hvor enn du snur deg ser du bygg, skulpturer og kunst som får deg til å ønske at du har mer kunnskap om byens historie, samtidig som du føler deg hjemme, fordi romernes historie på mange måter også er vår historie. Roma er fremdeles en by for vandrere, da du kan spasere i trange middelaldergater uten fortau, med svært få biler.

Hva er mest spesielt med byen i dine øyne?

– Jeg synes det mest spesielle ved Roma er Gjenbruksmonumentene. Det vil si at mye av bebyggelsen, fontenene og monumentene i byen er en form for gjenbruk. For eksempel ble Pantheon bygget opp igjen flere ganger, blant annet som tempel for alle guder og som kirke for alle martyrer, noe som sparte den for plyndring. Store deler av Colosseum ble demontert stein for stein og brukt som fundament i nye bygg. Obeliskene som en gang stod foran faraoenes templer i Egypt ble stjålet av romerne, fraktet over Middelhavet og reist i Roma som et seierssymbol. Etter hvert falt disse ned og ble senere gjenbrukt av pavene som et kristent seierssymbol, gjerne med et kors på toppen.

Hva er din favorittattraksjon i byen?

– Det er umulig å kun velge én attraksjon, men jeg har flere steder jeg gjerne besøker når jeg synes det er i overkant mange mennesker i Romas gater:

Bramantes kloster er en rolig oase og en bortgjemt perle som jeg ofte trekker meg tilbake til for å finne ro. Forbausende få finner frem hit, bare når galleriet i samme bygg har populære utstillinger er det en viss trengsel.

Palazzo Altemps, fordi det har en stor samling antikke skulpturer i et av Romas fineste renessansebygg. Selv om museet ligger rett ved Piazza Navona er det aldri kø eller plagsomt mange mennesker her.

Når du er i Roma er det obligatorisk å se solen gå ned, gjerne fra en av byens mange takterrasser. Jeg liker den litt bortgjemte baren på toppen av hotellet Albergo Cesàri, i nærheten av Pantheon.

I den store, grønne, Borgheseparken kan man jogge, sykle, gå og ha piknik I vakre omgivelser. Parken huser også flere flotte museer, blant annet Borghesemuseet.

Romas fineste bygning etter Pantheon, er Richard Meyers bygg fra 2005 over keiser Augustus antikke fredsalter Ara Pacis. Her trenger du ikke engang å gå inn, alt kan ses utenifra!

Også samtidskunstmuseet MAXXI fra 2009, tegnet av Zaha Hadid er en favoritt.

For de som kommer til Roma for første gang kan det være ok å ta heisen opp på Vittoriano, Fedrelandsalteret, for å nyte en fantastisk panoramautsikt over byen.

Hvorfor burde andre reise til byen?

– Roma har uendelig mye å by på, med muligheter for de fleste. I andre italienske byer, som Firenze og Venezia, må du stå i kø og betale for nesten alt, spesielt i kirkene. I Roma finnes det derimot en rekke kirker og attraksjoner som er gratis. De romerske kirkene er fulle av unike kunstskatter som anbefales på det sterkeste. Byen egner seg også utmerket for den som ønsker å bare nyte livet, sitte på en trivelig fortauskafé og drikke en kopp deilig, italiensk kaffe.

Har byen noen skjulte skatter?

– I Roma snubler du over skjulte perler når du minst venter det:

Butikken Ai Monasteri, som ligger rett ved Piazza Navona, er mildt sagt uvanlig, da alt som selges er laget av munker. De har et vareutvalg du garantert ikke finner mange andre steder, og selger blant annet Elixir di lunga giovenezza , som skal være en ungdomsdrikk.

Den monstergapende hovedinngangen til Palazzo Zuccari i Via Gregoriana like ved Spansketrappen er også morsom å få med seg.

Det ”underjordiske Roma” har mye å by på. Du kan bestille en guidet tur i Nekropolis, som er gravgaten under Peterskirken hvor du blant annet kan se apostelen Peters grav.

Utenfor byen kan du gå ned i katakombene, eller du kan besøke krypten under kirken St Nicola in Carcere. Her kan du betale kirketjeneren noen euro for å komme ned under kirken og se fundamentene til noen av Romas eldste templer fra republikansk tid."

onsdag 3. juni 2015

Diokletians termer


En legende forteller at da en romersk keiser ble spurt av en utlending om hvorfor han badet en gang om dagen, skal han ha svart ”Jeg har ikke tid til å bade to ganger om dagen”! Den romerske hverdag for fattig eller rik, mann eller kvinne, senator eller slave var selvsagt veldig forskjellig, men alle kom nesten daglig til byens bad. Til og med slaver kom, og alle kunne bade i samme anlegg. I hvert fall i de store statlige badene, som ofte var en gave til det romerske folk fra keiseren.


Diokletians termer (Foto:Marianne/Mitt Roma)



I 25 f. Kr. bygget Augustus’ general og svigersønn Marcus Agrippa det første av de store offentlige badeanleggene i Roma. Andre keisere fulgte opp, minst syv slike store anlegg ble bygget i keisertiden. Le Terme di Diocleziano (thermae er latin og fra gresk thermos – varmt bad) ligger på baksiden av Piazza della Repubblica og kirken Santa Maria degli Angeli e dei Martiri (designet av Michelangelo på midten av 1500-tallet) rett i nærheten av togstasjonen Termini. I dag huser anlegget samlingene til Museo Nazionale Romano, med antikke statuer, steler, søyler, sarkofager m.m. plassert rundt i dette storslagne ruinområdet. Her er det også en stor hage med antikke skulpturer, fontener og et stort klosteranlegg bygget etter tegninger av Michelangelo.


Michelangelos kloster (Foto:Marianne/Mitt Roma)

 
Terme di Diocleziano var det største som noensinne ble oppført i Roma, her kunne det være hele 3000 mennesker samtidig. Anlegget utgjorde et rektangulært område som var omtrent 380 x 370 meter, det dekket dermed et betydelig større område enn dagens museum. Den sentrale bygningen i termene var alene 250 ganger 180 meter. 



Massive vegger i Diokletians termer (Foto:Marianne/Mitt Roma)


Tomten ble antakelig kjøpt av Diokletians medkeiser Maximianus, da han besøkte Roma i 298. Han styrte den vestlige delen av romerriket, under keiser Diokletian, som kontrolerte den østre delen av romerriket. Keiser Diokletian var antakelig aldri i Roma, men han satte sitt preg på byen ved å igangsette store byggeprosjekter, et stort badeanlegg var velegnet i propagandaøyemed, og allerede i 306 ble dette imponerende badet åpnet. 


Michelangelos kloster og klosterhagen (Foto:Marianne/Mitt Roma)


I keisertiden var det gratis å komme inn, antakelig et strategisk trekk for å holde massene fornøyde. I slike offentlige badeanlegg foregikk det mer enn bare bading, anleggene rommet også en vrimmel av fritidsaktiviteter. Et slags samfunnshus, der man kunne diskutere forretninger og politikk eller utveksle sladder. Her var det også gymnastikksaler – palaestra – hvor man kunne trene, bibliotek hvor man kunne lese og skrive, og matboder der man kunne sitte ned og spise. I den store overdådige hagen kunne man spasere og se på skulpturer.


Krater-fontenen ved inngangen til Diokletians termer
(Foto:Marianne/Mitt Roma)

Når en gjest var klar til å bade, gjerne etter en intens treningsøkt, gikk han til – tepidarium –  et lett oppvarmet rom hvor han kunne slappe av og forberede kroppen på de varme badene. Dette rommet var det største og det var ofte rikt utsmykket. Deretter fortsatte han til – caldarium –  hvor det var varmere, og her ble kroppen dynket med forskjellige oljer. Disse oljene ble brukt som rengjøringsmiddel, fordi såpe fantes ikke. Et metallredskap, en – strigil – ble brukt til å skrape vekk olje og skitt. Dette var ingen enkel prosess, ofte brukte man slaver til å gjøre jobben. Etter oljebehandlingen gikk den badende ut i et varmt basseng – caldarium –  før han fortsatte til det kjøligere – frigidarium –  et kaldtvannsbasseng. Etter å ha fullført denne badeprosessen kunne den badende ta en runde til eller avslutte med en svømmetur i det store utendørs svømmebassenget - natatio - eller ta en massasje på spa-avdelingen!


Delfin-fontenen i den vakre hagen (Foto:Marianne/Mitt Roma)


Badeanleggene måtte ha store mengder vann for å fungere. Vanligvis trengte man egne eller forlengede akvedukter til dette. Når vannet nådde frem til badeanlegget, måtte hvert rom varmes opp til riktig temperatur. Dette ble gjort ved hjelp av romernes enestående oppvarmingssystem – hypokaustum –. Badets marmorgulv hvilte på et system av pilarer, slik at varmluften fra de mange underjordiske ovnene kunne sirkulere i kanalene under gulvet og i veggene. Et stort antall slaver holdt ilden i ovnene ved like! Med dette systemet kunne romerne varme opp enorme arealer med gulv, bassenger, dampbad og badstuer. Et liknende system ble også brukt til å varme opp de romerske villaene, men da med langt mindre ovner.


Diokletians termer (Foto:Marianne/Mitt Roma)


I likhet med Caracallas termer var Diokletians termer i bruk frem til krigene mot barbarene på slutten av 400- og begynnelsen av 500-tallet. Etter gjentatte angrep av goterne ble akveduktene som forsynte byen og badene med vann ødelagt som et ledd i strategien for å innta Roma. I løpet av middelalderen forfalt anleggene helt og det meste av verdi ble plyndret og gjenbrukt i andre byggeprosjekter. I 1565 ble det oppført et kloster etter tegninger av Michelangelo i ruinene og dette forhindret ytterligere ødeleggelser og grunnleggelsen av Museo Nazionale Romano allerede i 1889 hadde samme virkning. 


Diokletians termer (Foto:Marianne/Mitt Roma)

Praktiske opplysninger
Terme di Diocleziano
Åpningstider: alle dager untatt mandag 9.00-19.30, 
men siste inngang 18.30.
Pris: 7€, 
NB: Da får du også adgang til Palazzo Massimo, Palazzo Altemps og Crypta Balbi, biletten varer i tre dager!!
Adresse: Via Enrico de Nicola 79, kart her
Webadresse: her