Ofte savner jeg lett tilgjengelig info om det meste når jeg går rundt i Romas gater. Det er greit å lete opp informasjon der det er et gratis trådløst internett som fungerer raskt; som på hotellet mitt, eller på restauranter og internettcafeer. Litt vanskeligere er det når jeg står foran noe jeg vil vite mer om og det er null nettkontakt eller et tregt 3G-nett (dyrt er det også!). Derfor har jeg lastet ned noen nyttige apper på telefonen min, som også har offline-funksjoner til bruk når jeg er uten nettforbindelse. Her er noen apper jeg bruker i Roma:
1. Roman Emperors for iPad og iPhone, av William & Abigail Habdas, koster kr. 7,-. Denne appen lister opp alle de romerske keiserene enten alfabetisk eller kronologisk - kan brukes uten nettforbindelse. Hvis du trykker på bildet øverst i høyre hjørne får du mer informasjon om den keiseren du har valgt å undersøke, men da trenger du nettforbindelse.
2. The Catholic Popes for iPad og iPhone av William & Abigail Habdas, koster kr. 7,-. Samme prinsipp, men denne gangen er det katolske paver det dreier seg om.
3. Wikipanion for iPad og iPhone, av Robert Chin - gratis, men da må du være online! Dette er Wikipedia i hurtigformat, en kjappere versjon av nettsiden. Du kan også oppgradere til Wikipanion plus, da koster det kr. 35,-. Denne versjonen har mange flere funksjoner og du kan lagre bokmerker for bruk når du er offline. 4. Rome side Trips for iPad og iPhone av Joie Davidow og Vikki Ericks, fra Sutro Media, koster kr. 21,-. I tillegg driver disse to nettsiden InRomeNow. Blir du lei av å traske gatelangs i Roma er denne appen noe for deg. Den tar for seg hyggelige steder du kan reise til, maks to timer unna Roma. Stedene er inndelt alfabetisk, etter pris og avstand fra Roma. I en oversiktlig meny finner du områdene (med kart): "Castelli Romani", "Discover the Sabine Hills", "Enchanted Umbria", "Hidden Lazio", "La Ciociaria", "Lake Bolsena", "Lake Bracciano", "Secrets of the Sannio", "The Pontina and its Beaches", "Tuscany and the Maremma" og "Viterbo & Nearby". I tillegg finnes kategorier som restauranter, overnatting, hager, vingårder, steder for familier, strender m.m. Alt kan brukes uten nettforbindelse.
15. august er offentlig fridag i Italia og kalles Ferragosto, "feraie Augusti - Augustus' festdag". De fleste italienere har sommerferie på denne tiden. Det sies at det var den romerske keiser Augustus som bestemte at både borgere og slaver skulle få fri denne dagen for å feire at det gikk mot slutten av innhøstingen.
Måneden august het opprinnelig - Sextilius - (den sjette), fordi det var den sjette måneden i den primitive romerske kalenderen, som bare hadde ti måneder og begynte 1. mars. Da keiser Octavian eller Gaius Octavius fikk hederstittelen Augustus fikk måneden navn etter ham. En morsom legende sier at måneden august har 31 dager fordi Augustus ville at hans måned skulle være like lang som måneden juli, som var oppkalt etter Julius Cæsar i 45. f.Kr. Opprinnelig het juli - Quintiles - (den femte), men ble oppkalt etter Julius Cæsar fordi han var født i juli.
Ferragosto i Roma er som regel preget av mange stengte restauranter og få romere i byen. Denne perioden blir regnet som den varmeste tiden i Roma og de som kan, flykter ut til sjøen for å kjøle seg ned. Filmen Pranzo di Ferragosto "Sensommer lunsj i Roma" fra 2009, regi av Gianni Di Gregorio, er en herlig beskrivelse av alle de som ikke kan dra fra Roma denne dagen.
Gianni serverer damene utsøkt mat og vin (Foto: her)
Filmen handler om en middelaldrende, arbeisledig mann (spilt av Gianni Di Gregorio), som fremdeles bor hjemme i Trastevere hos sin mor på 93 år. Han forsøker å drukne sine økonomiske problemer i hvitvin og har ikke råd til å si nei når huseieren vil at han skal passe hans gamle mor i ferragosto-helgen. Ryktet om dette midlertidige pensjonatet har spredd seg og flere gamle damer dukker opp. Det er ikke annet å gjøre enn å doble vininntaket og gjøre det beste ut av situasjonen.
Den katolske kirken har knyttet dagen 15. august til Jomfru Marias opptagelse i himmelen, Marias Himmelfart. Legenden om Marias død er gjenfortalt i Legenda aurea, og hadde stor innflytelse på kunstnere i middelalderen og renessansen.
Utsnitt av altertavlen i Capella Carafa i Santa Maria Sopra Minerva foto: Web gallery of art
I Capella Carafa som ble bygd og dekorert på oppdrag fra kardinal Oliviero Carafa har Filippino Lippi malt Marias Himmelfart. Kapellet i en av mine favorittkirker, Santa Maria Sopra Minerva, er dedisert til filosofen og helgenen Thomas av Aquinas og Jomfru Maria. Selv om legenden om Jomfru Marias død og opptagelse i himmelen ikke har noen bakgrunn i Bibelen, ble Himmelfarten offisielt erklært som en faktisk hendelse av Pave Pius XII i 1950. Legendene om Marias Himmelfart er mange og en lyder slik: "Da tiden for jomfru Marias død var kommet, samlet apostlene seg rundt sengen hennes. Et ukjent lys fylte rommet, apostlene falt på kne, og himmelen åpnet seg. Der så de menneskesønnen på en lyssky, og mens Marias ansikt strålte av morskjærlighet, sprang hennes sjel inn i sønnens armer."
(fra siden 15. august i Mytekalender hele året.Terje Nordby, Aschehoug 2011.)
Denne minnedagen var også en høytidsdag i Norden før protestantismen kom nordover på 1500-tallet. Dagen er avmerket på den norske primstaven med et eget tegn (ofte en krone eller et tre).
Primstaven hadde ofte en sommerside og en vinterside, her er tegnet for Marias Himmelfart under 23 på sommersiden (Foto: her)
Primstaven har sitt utspring i den katolske kirkekalenderen, basert på den julianske kalenderen. Man regnet med at rundt 15. august kom de første frostnettene oppe i fjellet, og folk ba til Jomfru Maria om at hun skulle gå i forbønn for dem, slik at det ikke ble uår. Vel, været er alltid et tema både i nord og i syd, enten for kaldt eller for varmt!
lørdag 4. august 2012
Madonna delle Neve-mirakelet på Esquilinhøyden.
Den 5. august hvert år blir snømirakelet, som har gitt kirken Santa Maria Maggiore kallenavnet Madonna delle Neve - "vår frue i snøen", minnet med en gudstjeneste. Da blir tusenvis av hvite kronblader sluppet ned fra kirkens vakre forgylte kassettetak. Det sies at gullet kom med Columbus fra det nyoppdagete Amerika og at det ble gitt som gave av kong Ferdinand og dronning Isabella. Guliano da Sangallo tegnet taket på oppdrag fra pave Alexander VI i 1492.
Fasaden til Santa Maria Maggiore (Foto: Marianne/Mitt Roma)
Blandt de mange kirkene i byen er det bare disse fire som har en porta santa - "hellig dør". Døren er bare er åpen i jubelårene, som markeres i Den katolske kirke hvert 25. år. Den 24. desember 1999 ble Det store jubileumsåret 2000 innledet med åpning av Den hellige dør i Peterskirken, 1. januar 2000 åpnet Den hellige dør i Santa Maria Maggiore. Ved å gå gjennom Porta Santa etter å ha skriftet og utført andre religiøse handlinger får pilegrimene avlat, dette ble innført av pave Bonifatius VIII i år 1300.
Kart tegnet i 1599 av Giacomo Lauro og Antonio Tempesta av de syv valfartskirkene i Roma (Foto: her)
Santa Maria Maggiores bakside (Foto: her)
"Få kirkebygninger i Roma forteller så mye om byen som S. Maria Maggiore. Bygningen har deltatt i mange forvandlinger og bærer spor av alle epoker fra Hadrians tid til i dag. Slik den gamle basilikaen ligger, er den omgitt av tilbygg fra 1500-tallet og senere. Men kjernen er en antikk hallbygning med intakte søylerekker fra 300-tallet eller tidlig på 400-tallet. Alle detaljer og all kronologi er omdiskutert, og særlig begynnelsen fortaper seg i det legendariske." (Trond Berg Eriksen s. 125 i Roma Verdensteater og Kulturreservat)
Legenden om snømirakelet skjedde den 5. august i 352 e.Kr. Da hadde pave Liberius en drøm der Jomfru Maria ga ham beskjed om å bygge kirke på det stedet han fant snø. Også den rike patrisieren Johannes og hans kone fortalte paven om den samme drømmen. Da snøfallet kom på Esquilins høyeste punkt Cispian, skjønte de hva som måtte gjøres. Legenden sier at kirken ble påbegynt like etter med midler fra patrisieren. Antakelig er basilikaen bygget på deler av et tidligere romersk tempel for Juno Lucina, en romersk fødselsgudinne fra førkristen tid. Kirken ble på denne tiden kalt Basilica Liberiana etter grunnleggeren pave Liberius.
Pave Liberius og Snømirakelet av Masolino begynnelsen av 1400-tallet i Muso Nazionale di Capodimonte/Napoli (Foto: her)
I fasadens loggia (delvis skjult av den nye ytre fasaden fra 1750) er det mosaikker med motiver fra opphavslegenden, det mirakuløse snøfallet midt på sommeren. Inne i kirken i Cappella Paolina (helt inne til venstre for alteret) kan man se pave Liberius måke sne i et relieff høyt over alteret av Stefano Maderno.
Relieff av Stefano Maderno i Capella Paolina(Foto: her)
På kirkemøtet i Efesos i 431 ble det slått fast at Maria er Guds mor, hun ble erklært som Theotokos - "gudeføderske". Striden gjaldt om hun bare var mor til mennesket Kristus eller om hun også var Guds mor. Sistnevnte syn ble valgt og som gudeføderske var tilbedelsen av Jomfru Maria et faktum. Maria får nå en mer sentral rolle i middelalderens religiøse univers. Rett etter avgjørelsene i Efesos blir den nåværende Santa Maria Maggiore "den store Mariakirken" antagelig bygget av pave Sixtus III, til ære for Maria og Kristi fødsel.
Kroningen av Jomfru Maria i apsis. Mosaikk av Jacopo Torriti fra 1200-tallet (Foto: her)
Mosaikken i apsiden av Jacobo Torriti, viser Kroningen av Jomfru Maria som sto ferdig i 1295 under pave Nikolaus IV.
"Da hadde Maria igjen vind i seilene på grunn av den gotiske følsomhetens feminisering av kristendommen. Da var Maria blitt alle troendes beskytter, deres advocatrix. Her sitter Maria plassert symmetrisk med sin sønn og sin konge - like høy, like praktfullt kledd. Engleskarene omgir dem på begge sider der de sitter i himmeltondoen over måne og sol. Stjernene markerer at stedet er himmelen. Tronstolen rommer dem begge." (Trond Berg Eriksen s. 128 i Roma Verdensteater og Kulturreservat)
